© Bildet er tatt fra gog.com

Såå, noen husker kanskje at jeg postet et innlegg her om dagen hvor jeg gjorde det ganske klart at jeg ikke bare-bare var helt fornøyd med det nye skrekk-spillet Little Nightmares på Ps4. Jeg står fortsatt for det jeg skrev der og da, men nå som jeg akkurat har spilt det ferdig har jeg litt jeg ønsker å tillegge.

For selv om jeg fremdeles ikke skjønner helt hva vedkommende som bestemte knappe-oppsettet på dette spillet tenkte på når visse avgjørelser ble tatt (for PS4-spillere) så skal det sies – alt er en vanesak. Og ja, jeg klarte etter en del om og men å venne meg til dette jeg også. Etter at jeg var kommet meg gjennom den første halvdelen tenkte jeg nesten ikke på det i hele tatt mer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og som jeg også var inne på forrige gang så mener jeg fortsatt også at oppgavene man får dessverre er alt for enkle. Jeg er ikke noe særlig tilhenger av ting skal være så brutalt vanskelig, men ikke for lett heller, noe som dessverre er tilfelle med Little Nightmares. Man trenger ikke å ha mye i IQ for å komme seg gjennom dette spillet, for å si det sånn.

Men, ja. Så var det det mer positive jeg ville legge til nå som jeg faktisk har runda det hele. Og det er slutten. Nærmere bestemt den siste timen (jeg tipper jeg brukte ca. 3 timer på dette spillet sammenlagt)… Oh store bitemester, for en creepy atmosfære man må liste seg gjennom der.. Og nei, jeg vil faktisk ikke si noe mer enn akkurat det. Annet enn: FOR en stemningsfull slutt!!

© Bildet er tatt fra little-nightmares.com

Helt mot tampen vil jeg også benytte anledningen til å skryte litt av soundtracket til Little Nightmares. Ja, faktisk tror jeg at jeg vil gå så langt som å si at det er noe av det beste jeg har hørt i et skrekkspill noen sinne, kanskje bare bortsett fra musikken til The Evil Within, eventuelt. Så fort jeg er ferdig med å poste dette innlegget nå skal jeg gå rett inn på Spotify og se om jeg finner musikken der!! (fant det ikke xD)

Ah, også kan jeg forsåvidt rulle litt terning igjen. Jeg ser egentlig ikke på dette innlegget som noe særlig til anmeldelse, men jeg kan godt komme med et litt utradisjonelt terningkast likevel.

Vet jeg spurte om dette sist også, men: Har DU prøvd Little Nightmares?

Stay goregeous!

#littlenightmares #horror #skrekk #frykt #spill #gaming #playstation #ps4 #puzzlegame #puzzle #bloddy #gore #scary #skummel #skummelt #paranoia #angst #mørke #creepy #jævlig #fobi

Vær så god, jeg vet at ingen har spurt om det, men her har dere likevel et par gøyale spill-relaterte fakta om meg og mitt. Ikke noe å takke for!! 😀

– James Bond 007: Blood Stone er det eneste spillet jeg til nå har rundet under en og samme spilløkt første gang jeg spilte det.
– Til nå har jeg hatt totalt to Play Station 2-maskiner, to Play Station 3- maskiner, en Play Station 4, en Xbox 360 og en Nintendo 3DS.
– Jeg har ødelagt kun et fysisk spill i løpet av livet med vilje, og det er Superman: Shadow of Apokolips som også var det aller første playstation-spillet jeg fikk.. Fy faen som jeg hatet det ene brettet hvor man skulle stoppe en viss demning fra å lekke..
– Jeg er en håpløs trophy-jeger. Spill uten trophys blir gjerne satt på vent inn i det uendelige. Saints Row II foreksempel.. xD
– Pokémon Go har delvis skylden for at jeg i fjor sommer mistet det som jeg en gang så på som to ganske gode venninner av meg.
– Selv om jeg som kjent er ganske glad i horror når det kommer til film og sånt, så er det likevel en sjanger jeg helst unngår akkurat i gaming-sammenheng. Da særlig spill hvor man ikke har noe og forsvare seg med, og hvor det stort sett er mørkt hele veien. Outlast er bare et av flere spill jeg aldri helt har forstått hvorfor enkelte folk faktisk liker å spille, da jeg simpelthen HATER å føle meg liten og hjelpeløs. Kan ha litt med barndommen min å gjøre…
– Selv om jeg altså STORT SETT ikke gidder å fullføre de aller fleste skrekkspilla som jeg måtte prøve meg på har jeg faktisk noen få jeg liker ganske godt likevel. Resident Evil 4 (og 7), The Evil Within og Until Dawn er faktisk et av mine absolutte favorittspill gjennom tidene, helt uavhengig av hvilke sjangre vi snakker. Så joda, NOE skrekk kan jeg like innenfor gamingens verden også.
– Når jeg var veldig liten fikk jeg en daværende kompis av meg til å hylgråte da jeg klarte å slette/ ødelegge et eller annet han hadde brukt en del krefter og tid på å oppnå i et eller annet Zelda-spill. Det var forresten IKKE med vilje, om noen lurte.
– Før i tiden spilte jeg nesten bare spill basert på kjente film-univers jeg likte. LOTR: Two Towers og 007: Nightfire var to spill virkelig fikk kjørt seg når det kom til konsoll-spill jeg spilte en gang i tiden, for å si det sånn.
– “Still Alive” fra Portal er foreløpig min absolutte favoritt-låt når det kommer til spill-soundtrack, til tross for at jeg aldri har spilt noen av Portal-spillene selv enda.
– Når et spill lar meg få bestemme hvordan karakteren(e) skal se ut går jeg nesten ALLTID for pene, tynne jenter med langt, rødt hår. Hvis det lar seg gjøre. And please, dont ask why.
– Jeg spiller nesten “aldri” online. Men er det et spill jeg likevel har godt over flere 100 timer på (online) så er det GTA V!!
– Jeg foretrekker stort sett å spille alene. Rett og slett fordi jeg suger så balle når det kommer til multitasking. Det å snakke med noen samtidig som jeg skal game går utover spill-skillsa mine, og det gjør meg gjerne noe frustrert. Og det samme gjelder også om noen bare sitter og ser på og holder kjeft. Så med andre ord er det egentlig ingen som har sett hvor god jeg faktisk kan være i diverse spill. Og nå vet dere også hvorfor jeg ikke oppdaterer gaming-kanalen min på Youtube lengre.
– Første gang jeg ble skikkelig jump scared av et spill var når jeg møtte på et brunt kjøttkake-lignende monster i pc spillet “Star Wars Jedi Knight: Dark Forces II”. Dere vet, et sånt monster som er i kjelleren til Jabba the Hutt..
– Til nå er det faktisk bare et spill som har fått meg til å gråte.. Jepp, vi snakker selvfølgelig om den ene avslutningsekvensen til Life is Strange.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Yes!! Det var mine såkalte morro-samme spillrelaterte faktaopplysninger det gitt. Før vi ruller den helt inn vil jeg først bare få lov til å takke den nydelige og fantastiske gledesprederen Sharon bak bloggen Vuvevu som skulle vise seg å bli inspirasjonskilden min akkurat i dag. Ei flott jente med en flott blogg som etter min mening fortjener å bli latt merke til! 🙂

Har du noen artige gaming-relaterte fakta om deg selv?

Stay goregeous!

© Bildet er tatt fra little-nightmares.com

Okei så jeg har akkurat prøvd å unne meg en aldri så liten spilløkt med det lille, korte puzzle-horror-adventure-spillet Little Nightmares, et spill jeg i utgangspunktet gledet meg litt til når jeg først hørte om det for en stund tilbake, men som jeg ikke helt vet hva skal tenke om akkurat nå.

Først av alt må jeg bare få sagt at jeg har ikke spilt så veldig mye enda. Aner ikke helt hvor langt jeg er i forhold til lengden på spillet, men uten å spoile noe særlig for dere som enda ikke har spilt det, kan jeg ihvertfall si at jeg akkurat har havnet i et lite bur, så kan det ihvertfall hende at dere som har kommet omtrent like langt som meg, eller lengre skjønner hvor jeg har kommet hen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Også vil jeg bare gjøre det helt klart, dette er IKKE ment som en spillanmeldelse. Akkurat det tror jeg heller ikke at jeg kommer til å lage, men i stede vil jeg få ut bitte litt frustrasjon jeg har til noe som plager meg, vel, akkurat nå. For hvem var det som bestemte at det var en god ide at man skal holde inn firkant for å spurte, trykke kryss for å hoppe, og R2 for å gripe tak i ting på PS4-utgaven? Jeg vet ikke med dere, men jeg sliter VELDIG med å venne meg til akkurat det.

© Bildet er tatt fra little-nightmares.com

© Bildet er tatt fra little-nightmares.com

For det jeg har opplevd en del ganger nå er blant annet at jeg har trykket firkant i stede for kryss når jeg skal hoppe, eller omvendt. Og noen ganger skal man jo spurte, hoppe og så gripe tak i noe som er i luften, og da skjer det blant annet at jeg slipper R2 (gripe tak-knappen) for tidlig når jeg egentlig bare mener å slippe firkant (spurte-knappen)-f.eks. Og da må man gjerne gjøre det om igjen.

For greia er.. Slipper man R2 hvis man f.eks klartrer et sted, ja så slipper også skikkelsen man spiller tak i det hun klatrer er. Jeg bare spør igjen jeg… Hvem var det som designet dette kontrollsystemet? Jeg.. Liker.. Det.. IKKE!! Faktisk syns jeg dette er såpass frustrerende at det har gått utover hele spillegleden for resten av spillet, og det er ikke bra… Hadde man bare kunne skiftet, sånn at knappene var annerledes.. Men det kan man faktisk ikke gjøre enn så lenge..

Så hvis det skulle være noen tvil blant eventuelt helt nye lesere her inne: Nei, jeg vil ikke akkurat påstå at jeg har spilt lite spill gjennom livet. Little Nightmares er absolutt IKKE et av de første spillene mine for å si det sånn, heller ikke av den sjangeren det er laget i. Og nei, dette er ikke like ille som et av valgene man har gjort for samtlige av de gamle Assassins Creed-spillene, men damn, det er ikke langt unna.

© Bildet er tatt fra little-nightmares.com

Ja, så var et en ting til.. Nå vet jeg ikke hvor mye jeg har gjort unna enda sammenlignet med hvor mye jeg har igjen, men foreløpig er jeg ikke så veldig imponert av oppgavene man må løse heller.. Jeg syns ihvertfall at det jeg har gjort til nå har vært ganske kjedelige, ensformige og lite utfordrende oppgaver, så ja, enn så lenge så er jeg noe skuffet, og faktisk litt misfornøyd med Little Nightmares, jeg hadde for å være helt ærlig forventet noe bedre.

Men jeg har ikke tenkt å gi det helt opp, enda. I og med at jeg har hørt at det “bare” tar sånn ca. 3 timer å runde det, så kan jeg ihvertfall gi det et par sjanser til, men enn så lenge er jeg altså ikke noe nevneverdig til fan, dessverre. FORELØPIG vil jeg mye heller anbefale folk å spille Limbo eller Inside når det kommer til korte puzzle-adventure-spill med litt uhyggelig atmosfære. For asså.. Nei, jeg digger altså ikke Little Nightmares sånn her og nå…

Har du prøvd Little Nightmares?

Stay goregeous!

#littlenightmares #playstation #gaming #ps4 #frustrasjon #horror #adventure #spill #tarsierstudios #frykt #mareritt #underholdning #skrekk #kontrollsystem #puzzlegame

Gud bedre og fallerallandei så mye det er å se frem til for tiden!! Og enda godt er det med tanke på at jeg syns det har begynt å se litt vel mørkt ut på en del fronter rundt om kring i verden nå. Men som jeg var inne på litt tidligere i høst, desto kaldere vinter, desto varmere sommer kommer forhåpentligvis etterpå. For ja, det vil helst gå godt. Man kan ikke gjøre annet enn å bare tro og håpe det beste.

Men nå var det ikke meningen at dette innlegget skulle dreie seg så alt for mye om den litt kalde vinden fra høyre, men heller mer om hva jeg likevel skal klare å kose meg med fremover mens det blåser som verst nå. For saken er den at jeg har fått meg post igjen i dag. To spill, 1+2 cdeer, samt en film jeg egentlig har tenkt og vurdert om jeg skal se en stund.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja, dette er altså hva jeg kunne plukke opp fra postkassa mi i dag, men jammen skal det bli flere godbiter på han onkel Kuklinski fremover. Bestilte for noen dager siden Resident Evil 7 som jeg har gledet meg til å spille egentlig helt siden de første ryktene om det begynte å slå sine røtter for en god stund tilbake, tipper det ligger klar og venter på meg i morgen tidlig. Og den 14. februar så slår jaggu meg Marilyn Manson til med sitt tiende studioalbum Say10. Hell yeah!!

Ah, og så var det den plassen jeg har her i leiligheten da. For får jeg stort mer post nå blir det nok litt POSTtraumatisk her til slutt xD

Hva ser du mest frem til fremover?

Stay goregeous!

© Bildet er tatt fra cdn3.dualshockers.com

Det begynner å bli en stund siden sist jeg skrev noe særlig om et eller annet spesifikt spill nå. Og det skyldes på ingen måte at jeg ikke har spilt noen interessante og/ eller gode spill den siste tiden, for visst faen har jeg det. Men jeg har bare ikke tenkt på å skrive om det etterpå, eller ganske enkelt ikke følt for det. Men aller mest bare ikke giddet.

Men i kveld skal jeg ganske enkelt ihvertfall komme med en liten anbefaling, selv om dette innlegget på ingen måte vil bli noen anmeldelse. De siste tre-fire timene har jeg spilt noe så ikke alt for sjeldent som et skrekkspill. Layers of Fear heter det, og skal i følge internett ha blitt utgitt tidligere i år, nærmere bestemt i februar.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

© Bildet er tatt fra static4.gamespot.com

© Bildet er tatt fra static1.gamespot.com

Normalt sett så er jeg ikke så skrekkelig glad i skrekkspill. Særlig ikke spill som Outlast hvor man helt forsvarsløst må snike og gjemme seg for å ikke bli tatt av all verdens styggeligheter som GARANTERT river både lem og (under)liv i filler om de får tak i deg. Hvis man kan faile/ bli drept i et spill vil jeg i det minste ha muligheten til å forsvare meg, det har man IKKE i Outlast…

Når det er sagt, man er ikke utstyrt med noen form for våpen i Layers of Fear heller, man er ikke en gang i stand til å slå, eller sparke.. Og man kan på en måte dø i også dette spillet, men jeg er litt usikker her og nå på om de gangene det skjer, om det da faktisk er meningen?

For de gangene jeg jeg “døde” i Layers of Fear så var det liksom som om noe i spillet likevel fortsatte, uten at du ble satt et stykke tilbake og måtte gjøre om igjen ting du allerede har gjort tidligere. Jeg er kort fortalt ikke den mest tålmodige sjela i det mørke kleskottet, så når jeg blir bedt om å snike og være tålmodig, forså å bli drept gang på gang (eventuelt stue), og må gjøre ting om igjen gang på gang (eventuelt kjøkken), da blir jeg lett frustrert og lei.

© Bildet er tatt fra pcgamer.com

© Bildet er tatt fra hyperallergic.com

Men nå skal ikke dette innlegget handle om hvorfor jeg personlig ikke er så glad i å spille Outlast.. Hehe.. Såå, tilbake til Layers of Fear. Dvs. jeg har egentlig ikke så uhyrlig mer jeg faktisk vil legge til, annet enn at man muligens kan faile, uten at jeg egentlig føler det har noe å si, hvis det gir mening…

En annen ting er at jeg føler at.. Desto mindre man vet, desto bedre. Jeg lastet ned dette spillet helt impulsivt fra Play Station Store for noen dager siden, ante absolutt niks og ingenting verken da, eller når jeg satte i gang selve spillinga tidligere i kveld. Og det er jeg glad for. Så derfor vil jeg ikke “ødelegge” ved å si for mye til dere heller, annet enn at spillet fikk meg til å knytte både nerver og lem kraftig igjen gjentatte ganger, og at spillet til tider er mindfucka som faen.

© Bildet er tatt fra playstationlifestyle.net

Så budskapet er ganske enkelt dette: Har du lyst til å utsette deg og nervene dine for litt kunstnerisk ubehag, har du lyst på en opplevelse som vil sette nattesøvnen på prøve, har du generelt bare lyst til å ha det litt vondt, men dog på en litt deilig måte? – Spill Layers of Fear!! Retten og sletten.

Har du spilt noen skumle spill i det siste?

Vi reblogges!

Ooooog DER fikk filmsamlingen min en aldri så liten vitamininnsprøytning, igjen! – I løpet av de siste dagene har jeg sakte, men sikkert nok en gang krøpet noe tilbake til det mørke, det morbide, og det såkalte “skumle”. Særlig når det kommer til spillfronten har det blitt litt dystrere i det siste enn hva det vanligvis har vært på en stund.

I dag foreksempel har jeg tilbragt en god del timer med Resident Evil 4, et spill jeg spilte gjennom på 2-4 dager tidligere i år, men som jeg nå har tatt opp igjen etter at det ble “nyutgitt” på PS4, bloody fantastic!! Og ja, så var det dagens post da.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er mulig jeg har en alvorlig mørk skuffelse i vente, men utifra de inntrykkene jeg sitter med i skrivende stund så har jeg noen fordømte flotte kvalitetstimer foran meg med disse forhåpentligvis nydelige horror-perlene.

Har du sett noen av disse filmene?

Vi reblogges!

Du vet at dommedagen er nær når både Doom og Ghostbusters plutselig kommer ranglende tilbake som om de aldri har vært borte. Kjære mennesker, kjære dyr – Jeg har igjen vært og sjekket opp, og sjekket ned min kjære postkasse, og ja, der var det jammen meg to pakkesanger. En litt middels tykk en fra Cdon og en litt tynnere utgave fra Platekompaniet.

Og dette var det som viste seg å gjemme seg inni. Pjo.. Ingen pornofilmer med fokus på de som har såkalt fot-fetisj i dag heller.. ;-p

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Har du fått noe kult i posten de siste dagene?

Vi reblogges!

© Bildet er tatt fra gamerant.com

Jeg har i skrivende stund akkurat vært ute på et lite eventyr, for hell yes, jeg har fått et kall. Fremover SKAL jeg fange noen rare dyr som dukker opp litt sånn over alt. Jeg reiser gjerne over land og strand, men kan ikke garantere at jakten blir evig.

Pokémon-feberen er altså tilbake. Det er årevis siden sist jeg var rammet på et eller annet nivå, og nå er det altså et faktum igjen. Det har nok vært noen som har sett litt rart på meg i dag når jeg har vandret gjennom Oppdal sentrum svært håpefull, men det bryr jeg meg fint lite om. Særlig så lenge jeg ikke legger merke til det selv! xD

Foreløpig har jeg ikke klart å fange så alt for mange, men noen har det jo blitt. Jeg kan ikke love at jeg kommer til å holde dere alt for oppdaterte på dette alt for ofte, men skal prøve å komme med noen innlegg innimellom. Ihvertfall om det ligger en ekstra god historie bak.

Enyway. Disse Pokémonene har jeg klart å fange hittil!

Hvor mange Pokémon har du?

Vi reblogges!

I fjor eller noe gikk jeg til anskaffelse av PS4-utgaven av Minecraft. Jeg tror det var i fjor. Uansett, det ble aldri til at jeg spilte det særlig mye, først og fremst fordi jeg ganske sjeldent har hatt noen å spille det sammen med. Min bror har det på pc, venninnene mine på Voss har det på pc, så og si alle jeg vet om som har det, har det først og fremst på pc.

Så da ble Minecraft på pc fort nok en ting jeg en stund har gått rundt og tenkt at jeg skal fikse i tillegg til at jeg en dag skal flytte fra Oppdal, besøke Sara i Bergen, gi ut den boken jeg begynte på for noen år siden, begynne å trene, skrive ferdig serien om “Karsten og Petter“, og listen bare fortsetter langt inni Disney-land..

Men nå, NÅÅÅÅ!!! NÅ har jeg omsider kjøpt, lastet ned og installert Minecraft på pc. Jeg har til og med sendt melding til tre venner av meg for å informere om det, men siden klokken i skrivende stund er 04.05 så tviler jeg litt på noe svar før tidligst klokken 11.

Enyway. Tenkte bare å fortelle dere andre det også, rett og slett fordi jeg hadde lyst. Så nå vet dere det og kan bruke den nyttige informasjonen til… Vel.. Å synge en sang om det eller noe? I dont know xD

Spiller du Minecraft?

Vi reblogges!

For snart to uker siden publiserte jeg et innlegg hvor jeg kunne fortelle at jeg just hadde fått tak i mine aller første 4K Ultra HD-filmer. Når akkurat denne linjen her skrives har undertegnende ikke fått utvidet den samlingen med en eneste tittel. For dere som nå eventuelt måtte tenke: “Men, det er jo en lengre liste under denne såkalte ingressen!”. – Det er sannsynligvis fordi det er en stund siden dette innlegget ble publisert for første gang nå. Eller ikke NÅ, men… Argh, dette ble komplisert. Jeg anbefaler dere som måtte være forvirret nå å sjekke publiseringsdatoen for dette innlegget, så får det hele mer mening, mest sannsynlig.

Uansett.. Jeg har bestemt meg for å sette opp en liste som viser min komplette 4K Ultra HD-samling. En liste som jeg så godt jeg kan skal oppdatere for hver gang jeg får meg nye filmer, eller hvis jeg kvitter meg med noe. Jeg har lenge vurdert å gjort det samme med det jeg har av dvd og vanlig blu ray også, men siden det er blitt så jævlig mye nå, så… Vel, i skrivende stund har jeg enda ikke orket akkurat det.

Enyway..
Dette er min personlige 4K Ultra HD-samling!!! 😀

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

action/ thrillere:
Batman v Superman: Dawn of Justice (2016)
Birds of Prey (and the Fantabulous Emancipation of One Harley Quinn (2020)
The Da Vinci Code (2006)
Deadpool (2016)
Ghostbusters (1984)
Ghostbusters II (1989)
Guardians of the Galaxy Vol. 2 (2017)
Hellboy (2019)
Hitman: Agent 47 (2015)
Lucy (2014)
Mad Max: Fury Road (2015)
Man of Steel (2013)
Rambo V: Last Blood (2019)
Resident Evil (2002)
Resident Evil: Apocalypse (2004)
Resident Evil: Extinction (2007)
Resident Evil: Afterlife (2010)
Resident Evil: Retribution (2012)
Resident Evil: The Final Chapter (2016)
Resident Evil: Welcome to Raccoon City (2021)
Salt (2010)
San Andreas (2015)
Spider-Man: Homecoming (2017)
Spider-Man: Into the Spider-Verse (2018)
Spider-Man: Far from Home (2019)
Spider-Man: No Way Home (2021)
Suicide Squad (2016)
Suicide Squad (2021)
Wonder Woman (2017)
X-Men: Days of Future Past (2014)

drama:
Almost Famous (2000)
House of Gucci (2021)

eventyr/ fantasy:
Barbie (2023)
Labyrinth (1986)
The Super Mario Bros. Movie (2023)
Willy Wonka & the Chocolate Factory (1971)

horror:
Five Nights at Freddy’s (2023)
Halloween (2018)
Halloween Kills (2021)
Halloween Ends (2022)
M3GAN (2022)
It (2017)
It Chapter Two (2019)
Pet Sematary (1989)
Pride and Prejudice and Zombies (2016)
Scream VI (2023)
Smile 2 (2024)

humor:
American Graffiti (1973)
Sausage Party (2016)
Shrek (2001)
South Park: Bigger, Longer & Uncut (1999)

musikk:
GHOST: Rite Here Rite Now (2024)

Sjekk også ut:
Min digitale filmsamling!
Min fysiske spillsamling!

Sist oppdatert: 8. mars 2025

Vi reblogges!