I dag ble det vist en dag som ble en god del tristere enn jeg hadde forbredt meg på.
Johannes, den bittelitte, uskyldige kattungen i huset, på så vidt snart 3 månder ble levert tilbake til den familen den egentlig kommer fra.
Saken er at alle i familien her har innsett at det å ha en liten katt i huset ble litt mer ansvar og slik enn vi hadde forbredt oss på, og derfor føler vi også at det tross alt, var mest rett å levere han tilbake, ikke bare for vår del, men også for han sin del.
Har nettopp tatt meg en dusj, og jeg kan vel ærlig innrømme at det var ikke bare fra dusjen det kom vann i dag, ble en god del tårer og snørr som jeg tilslutt ikke klarte å holde tilbake i dag. Dette er uten tvil den absolutt tristeste dagen i dette året hittil. Håper bare at han får det bra til den familien han måtte enda opp på til slutt :`)
Skulle så utrolig ønske at jeg kunne vært der mer og lekt mer med han de dagene han har vært her.
Huff, nå kjenner jeg at jeg sliter med å holde meg igjen… Tårene kommer tilbake, følsene jeg har nå er litt for sterk..
Tror jeg skal gå meg en tur, å få på plass noen tanker eller hva jeg skal si……. Jaja, sånn er livet, trist.
Håper bare at han har det bra, og at han ikke vil glemme oss, jeg vil i hvertfall ALDRI glemme han :`(
Unnskyld meg, må gå nå orker ikke sitte å skrive lenger akkurat nå… God helg…
VI BLOGGES!
REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!
