På bedringens lange vei!

Helt siden lørdag/ søndag har formen ikke akkurat vært på sitt aller beste. Jeg aner ikke hvor mye toalett og kjøkkenpapir som har gått til å host og snyt den siste uken, men jeg kan si så mye som at det har blitt en del. Jeg har klødd i nesen nærmest konstant. Øyene har til tider vært nokså røde. Jeg har kjent på kvalme, og energi har jeg nærmest helt glemt hva er for noe. Ja, kort fortalt, jeg har vært, og jeg er forsåvidt også fremdeles forkjøla.

Men! – DET ER LYS I TUNNELEN!

For da jeg først sto opp i dag var formen mildt sagt ikke så god. Etter frokost la jeg meg derfor ned på sofaen under katte-pleddet mitt og lot tiden og tankene sakte passere. Og for å si det sånn, mens jeg lå der var det ikke bare tidevannet som “rant vekk”, men en nokså vesentlig del av den nedrige torturen også. For da jeg først klarte å få reisning igjen, ja så var nemlig formen betraktelig mye bedre enn den har vært på flere dager. ENDELIG!! For det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg er en ganske så rastløs sjel. Jeg “HATER” å gjøre “ingenting”, så det å stort sett bare å ligge på sofaen og spille “kjedelige” ikke-anstrengende spill og se helt allrighte filmer som ikke girer meg nevneverdig opp flere dager på rad.. Vel, det har hatt sin sjarm det også, men nå er jeg superklar for helt andre type kokkosboller!!

Og nja, nå er det faktisk ikke lengre så veldig fjernt at helgas planer faktisk kan bli noe av 😀

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!

Gud saboterer fremtiden!!

Det er ikke lett å være menneske. Det er ikke lett å være dyr heller, eller økseskaft for den saks skyld, hva vet vel egentlig jeg? Og nå skal jeg igjen vokte meg fra å klage noe særlig, for det står ikke egentlig SÅ veldig ille til. Men når det igjen er sagt er det også greit å kunne være åpen og ærlig som en vagina med klamydia, få ting ut, fortelle de som måtte bry seg hvor kjønnshåra peker også videre.

Og vel, jeg kan forsåvidt starte med å skrive litt om mobilen min igjen. Dvs, batteriet. De siste dagene har jeg måtte sette mobilen på lading minst syv ganger per dag, og enda tror jeg faktisk at jeg underdriver noe. Det er ikke lengre noe vits i å lade den før jeg legger meg, for samme om strømmen ligger på 100 eller 30% idet jeg slår av lyset og ønsker meg selv god natt, ja så er det det samme hver morgen: Jeg plukker opp mobilen, titter på den i 15 sekunder, skjermen går i svart, den re-starter seg selv, og kan så fortelle meg at jeg har mellom 0-3% strøm igjen.

Og som ikke det er nok er jeg visstnok i ferd med å bli syk. Og hva skjer egentlig med det?? Før ble jeg jo så og si ALDRI syk, men nå i løpet av de to siste årene. Ja, okei, det har ikke vært så ille nå heller, men det er bare tre-fire måneder siden sist jeg kjente på forkjølelsen liksom.. Kanskje ikke så rart at jeg har blitt litt småpjusk igjen nå sånn egentlig siden jeg har vært en del mer sosial de siste ukene enn jeg VANLIGVIS har vært på et helt år nesten de siste syv, åtte årene jeg har eksistert… Men likevel – LITT irriterende..

Så ja. Ønsk meg gjerne god bedring, eller ikke. Og så håper jeg VIRKELIG at jeg får hjelp av noen til å skifte batteri på mobilen min snart!! Helst før førstkommende fredag da jeg KANSKJE, men bare KANSKJE skal gjøre noe gøy da i en sånn setting at det hadde vært freakin fantastic om batteriet varte noe lengre enn sånn en halvtime om gangen!! xD

Stay goregeous!

Aylar Von Kuklinski

Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!