Hvordan bli like awesome som meg?

Gjennom de siste årene har jeg fått en hel del snodige spørsmål fra MANGE rare folk. Noen ganger har det vært veldig tilfeldige spørsmål, eller random som det heter på engelsk. Men som regel er det en rød tråd. Stort sett koker ting ned til at folk egentlig bare lurer på hvordan man kan bli like awesome som meg. Vel, som jeg pleier å svare, jeg er bare meg selv. Det hjelper selvsagt ikke dere noe da dere aldri kan bli meg, siden kun jeg er meg. Men fortvil ikke. Jeg skal nå forsøke å hjelpe dere så godt jeg kan til å bli like awesome og lik meg som overhode mulig.

Dere kan se på dette innlegget som en sjapp guide om dere vil – En veiledning til et bedre liv.

Holdningene
Først av alt, det er visse holdninger som bør sitte i hvertfall delvis, men helst fullstendig på plass. Vi kan starte med ærlighet. Det finnes basiller der ute som mener at det innimellom vil være bedre å si det folk heller vil høre fremfor å være helt ærlig. Er du en av de kan du bare glemme det hele med en gang. Vil du bli noe her i verden så må du si ting som de er uten filter og ikke oppfør deg som en falsk hore av falskheten selv. Det å si hva folk helst vil høre er ALDRI noe alternativ, heller ikke å lyve i andre sammenhenger.

Ellers har jeg som regel alltid rett, de få gangene andre har rett så er det ALLTID veldig midlertidig til jeg finner et saklig argument til at jeg likevel har rett og de feil. Jeg vet bedre enn folk flest fordi folk flest kaster bort hjerneceller ved hjelp av alkohol og andre rusmidler. Jeg bruker en del tid til å spille tv-spill, det er ingen hemmelighet at man blir smartere av å utfordre hjernen litt.

Samtidig sitter jeg ikke på rumpa hele dagen, jeg tar f.eks oppvasken for hånd. Jeg har ikke bil-lappen fordi jeg heller velger å GÅ som igjen gjør at jeg holder meg bedre i form, noe som er bra både for hodet og resten av kroppen… Generelt er jeg som regel aktivt opptatt med noe og holder hjernen gående.

Altså, jeg har rett i alt, alltid. Det er ikke holdninger jeg har fordi jeg sta, det er mine holdninger fordi det jeg sier er fakta.

En annen ting. Aldri la noen få fortelle deg hva du burde tenke, hva du burde gjøre eller føle. Aldri følg strømmen, vær deg selv hele veien. Aldri la noen få fortelle deg hva som er rett og hva som er galt. Det vet du best selv.

Og en siste ting, hevn!
Hvis noen gjør deg eller noe(n) du bryr deg om urett, ikke la det passere. Det å vende det ene eller det andre kinnet til er noe av det mest idiotiske man kan gjøre med mindre man er totalt blottet for selvrespekt. Vis at du ikke tolerer dritt. Dette handler overhode ikke om å kjekke seg, det handler ikke om å skape frykt og være skummel. Det handler rett og slett om at INGEN skal få kødde det til for deg og ditt uten at det slår tilbake.

Apropos hevn:
Vold er noe man skal unngå da kun idioter tyr til denslags. Gå heller for mer kreative metoder som ikke gjør deg verre enn de(n) det gjelder. Vold skal kun brukes i selvforsvar eller absolutt nødverge. Og om det er mobbing som er problemet, IKKE mobb tilbake. Det er kun mindreverdige mennesker som mobber. Mobbing skal selvfølgelig også straffes, men ikke ved å mobbe tilbake, og altså heller ikke ved hjelp av… Vold.

Hvordan forholde seg til andre mennesker?
Så til leksjonens andre punkt, som dreier seg om andre mennesker. Venner kan være vel og bra, men vær forsiktig med å komme noen for nær. Det er ALDRI og da mener jeg ALDRI bra å ha for mye med andre mennesker å gjøre. Først og fremst vil du i større og større grad bli påvirket og du vil oppleve mer og mer å miste din egen identitet. Desto mer kontakt du har med andre, desto mer mister du av deg selv.

Vær veldig kresen med tanke på HVEM du bruker den kostbare tiden din på, og gjør forskjell på folk utifra hvor mye tid de fortjener. Foreksempel, desto mer naiv, godtroende og venstrevridd et menneske er, desto mer holder ihvertfall jeg meg unna.

Så til den aller viktigste årsaken til at du skal være forsiktig med å ha for mye med andre å gjøre. Jo nærmere du kommer andre mennesker, jo større blir faren for at du lurer deg selv mot ei følelsesladd hagle. Blir du meid ned av den tar det gjerne lang tid før du i hele tatt får samlet deg sammen igjen. Vi snakker fort her om ÅR!

Jeg sier IKKE at du skal være totalt likegyldig til andre mennesker, for da ender du fort opp uten noen venner som helst og uten en eneste venn i verden er du fortapt. Men… Og dette kan jeg ikke få sagt nok ganger, husk at ikke alle fortjener din oppmerksomhet. Ikke la andres problemer bli dine laster med mindre det er noe som faktisk gjelder deg. Aldri!

Mine interesser
Det er dessuten ikke bare HVEM man bruker tiden sin på man skal være kresen på, men også HVA man bruker tiden sin på.

Det aller meste her i verden påvirker oss i en eller annen grad så derfor er det i aller høyeste grad viktig at du ikke sløser bort tiden på dritt. Jeg ser kun på kvalitets fylte eller underholdende filmer og serier. Det du ser på må ikke nødvendigvis være laget på et høyt budsjett, det må ikke være kvalitet over det i den forstand, men det er viktig at det underholder deg.

Unngå søppel som “Sex and the City”, “Paradise Hotel”, “Twilight”, gammeldans, trekkspillmusikk, techno, boyband, Justin Bieber, Lady Gaga, Torsdagskveld fra Nydalen, Lars von Trier, Eurovision Song Gay Contest og andre hjernekrympere som både er totalt tappet for underholdning og kvalitet.

Snakker vi film er det klokeste du kan gjøre å gå mest mulig for horror, thrillere, og action. Og når vi snakker action så snakker vi EKTE, gode gammeldagse action-filmer som Rambo, Dødelig Våpen-filmene og de gode gamle greiene. Vær mer forsiktig med å investere noe spesielt i mye av den driten som blir laget i dag. Innenfor horror-sjangeren derimot synes jeg det finnes mye bra både av gammelt og nytt. Joda, det finnes nyere titler der i gården også som ikke er mye å skryte av, men man finner også en del eldre skrekkfilmer som suger hestkuk. Personlig synes jeg det stort sett blir laget bedre skrekkfilmer i dag, men det er absolutt laget MYE bra i gamle dager også.

Når det kommer til musikk er det veldig variert hva jeg hører på. Det er egentlig lettere å forklare hva jeg IKKE hører på, enn hva jeg hører på for å si det sånn.

Og angående spill så er sjanger egentlig helt likegyldig så lenge du koser deg og har det gøy. Så lenge det helst er noe på Play Station å gjøre så går det aller meste veldig fint!

“Hvor kjøper du klærne dine?”
Et ganske spesifikt spørsmål jeg har fått en del ganger er hvor jeg kjøper klærne mine fra. Regel nr 1: Glem ALT som heter KappAhl, Gina Tricot, Cubus, Ellos også videre… Vil du se ut som en sossehore, boms, eller en døende hval så gjerne for meg, men da er også hele poenget med å bli like kul og awesome som det jeg er borte.

De kuleste klærne man kan få her i verden finner man foreksempel på nettsider som horror-shop.net, the-gothic-shop.co.uk, eller Ebay og Amazon.
Norske sider skal man helst unngå totalt. Det er dyrt å kjøpe klær i Norge i dag, takket være den rødgrønn regjeringa som har fått hersket alt for lenge. Dessuten har ikke Norge i nærheten av så godt utvalg som blant annet USA og Storbritannia.

Joda, det kommer gjerne med toll og moms med varer fra utlandet, men klærne er som regel mye billigere enn her. Med andre ord vil det gå opp i opp.

Vis deg frem
Det siste punktet du ikke må glemme er at du ALDRI skal ha andre guder enn deg selv. Gud finnes ikke. Gud, Jesus og Mohammed er fiksjon-skapte eventyrfigurer som ble oppfunnet av grådige og kyniske mennesker for flere tusen år siden ene og alene for å ta fra folk penger og evnen til å tenke selv.

Ta utgangspunkt i deg selv. Finn ut hva du duger til og vis deg frem. Lag din egen blogg som du holder oppdatert jevnlig. Ikke legg ut om absolutt alt, men hver også forsiktig med å bli for sparsom. Husk. Hvis folk glemmer deg er det svært lite mening i å eksistere. Opprett også MINST en kanal på Youtube som du holder liv i oftere enn du snakker med vennene dine. Du MÅ også være tilgjengelig på Facebook som du bruker til å minne flest mulig på det faktum at du finnes og hvor genial, morsom og enestående du er. Facebook er først og fremst laget for å vise seg frem, for at DU skal kunne dyrke deg selv og ditt alter ego.

En annen ting som burde vært unødvendig å nevne, men som jeg nå vil ta frem likevel er… Selv om du skal oppdatere blogg, Youtube, Facebook, Instagram osv så ofte som mulig skal du også legge tid i det du produserer. Vær en perfeksjonist, se over ditt verk flere ganger. Let etter feil forså i tilintetgjør de. Legg ALDRI ut noe du ikke ville hatt gleden av å lese eller se selv. Kvalitet, kvalitet, kvalitet! – Hvis du publiserer ting bare for å publisere vil du fort bli avslørt og faren for at interessen rundt deg faller vil bli betydelig større enn om du hadde lagt mer i det.

En ting er at du har venner som elsker deg, som ser opp til deg og har deg som sitt forbilde, men det er langt i fra godt nok. Desto flere som vet hvem du er, hva du står for, hva du er god for og hva du er for og mot, desto bedre. Det vil ALDRI finnes noen der ute som er mer awesome og uerstattelig enn nettopp deg… Det vil si… Meg.

Verden består kun av to typer folk. Dine fans og dine haters. Sett pris på de som er dine fans, dine disipler, dine SLAVER.. Og ELSK de som hater deg fordi haters gonna hate cuz haters make you famous!

Sett deg selv foran alt og alle, alltid! 


Helt til slutt et par siste selvfølgeligheter.
1. Søvn. Det er veldig viktig at du får nok søvn. Sov når du begynner å føle deg trett, sliten og lei. Jobber du med et prosjekt og du begynner å kjenne deg trett så ta og legg det fra deg, hvil deg og fortsett så videre med det du holder på med når du har fått ladet litt ny og frisk energi igjen. Tretthet og søvnløshet er med på å svekke evnene dine. Ja, selv perfekte mennesker som meg trenger søvn og hvile.

2. Mat og drikke er også svært viktig. Få i deg frokost, ikke la det gå for lenge mellom hver gang du spiser. Mat og drikke er viktig for at du skal fungere maksimalt!

3. Se bra ut! – Se deg selv i speilet før du går ut. Lukter du svett? Ta deg en dusj før du går ut. Vil du bli oppfattet som en stygg, ekkel padde, så greit. Men da er du samtidig langt unna å bli som meg. Hver minste lille tomme ved deg teller. Glem aldri det. 

Ikke bli et null, bli heller som meg!

Vi reblogges!

The Stepdaughter (2000)

“Mamma liker meg sikkert ikke… Derfor liker ikke jeg henne heller”
Den unge skjønnheten Susan (spilt av Andrea Roth) kan ved første øyekast virke som en ganske alminnelig jente. Hun er hjelpsom, omtenksom og snill, kort fortalt ei jente som vil det aller beste for alt og alle. Vel.. Det er i hvertfall det inntrykket hun vil at folk skal ha.


© Bildet er tatt fra filmweb.no

Da Susan ble født valgte moren å adoptere henne bort. Susan har bodd på diverse institusjoner og fosterhjem og alltid levd i troen om at hun var uønsket. Gjennom de siste årene har hennes sinne og hat fått vokst betraktelig og hun har stadig blitt mer besatt av tanken på hevn.

Hun har funnet ut at moren Maggie (spilt av Cindy Pickett) holder til på en gård sammen med ektemann, og to voksne barn. Når Susan en dag dukker opp og later som hun har hatt et uhell med bilen finner hun raskt godtonen med de fleste på stedet. Det er kun hennes søster Linda (spilt av Lisa Dean Ryan) som ser ut til å være mistenksom ovenfor familiens gjest og etter kort tid.. “Venn”.

Uansett hvor godt inntrykk de andre har av Susan klarer ikke Linda å bli like begeistret. Hun er sikker på at det er noe som skurrer. Hun får overtalt en kompis av henne i politiet til å gjøre research, men uten hell. Så spørs det… Klarer noen å gjennomskue Susan før hun rekker å fullføre sin ondskapsfulle hevn? Vil Karen Mills noen gang bli avslørt?

Vil så gjerne, men…
Det første jeg tenkte når jeg startet å se denne filmen var at dette kunne bli en spennende film jeg skulle komme til å like, en film med en spektakulær slutt. Dette var tanker jeg hadde fått etter at jeg hadde sett noen minutter. For det må jeg få sagt, filmen starter helt allright.

Og ja, The Stepdaughter er innimellom en noe spennende film. Men dessverre, etter som tiden går blir den stadig mer og mer uforutsigbar. Vel, selv om det ved flere anledninger viser seg at jeg har rett fortsetter jeg likevel å være noe lunde spent på hvordan hele historien ender. Midtveis slår det meg at… Hvordan vil jeg egentlig at det hele skal slutte?

Dessverre går det fort opp at jeg ikke bryr meg. Aller mest er jeg mest spent på å se hvordan det går.. Bare for å se hvordan det går. Om Susan til slutt får sin hevn eller om hun blir stoppet… Samma det.


© Bildet er tatt fra skymovies.sky.com

Ok, la oss avslutte det hele og bare komme oss hjem!
Som alle gode og dårlige filmer har også The Stepdaughter en slutt. Jeg skal selvfølgelig ikke avsløre hvordan det hele ender, men jeg kan si en ting. Slutten viste seg for min del å være uforutsigbar… Uforutsigbar kjip. Og da kjip som i kjedelig, umotiverende og brå.

De mest spennende øyeblikkene og de mest minneverdige scenene (om man kan si det) finner man nemlig midtveis i denne historien, mens filmens slutt….. Det virker nesten som om regissør Peter Liapis (som også har jobbet med filmer som “Ghoulies” og “Captured”) har gått lei etter en stund og på et tidspunkt blitt mest keen på å bare avslutte det hele så fort som mulig uten å legge særlig mer sjel i det.

Til tross for at jeg etterhvert begynte å føle meg mer likegyldig til ting må jeg også si at jeg syns det er synd at filmen har en såpass dårlig avslutning. For det hele kunne blitt en veldig nervepirrende og spektakulær film. Filmen startet som en av de mer realistiske spenningsfilmene jeg har sett, men så døde filmen bare mer og mer etter hvert som tiden gikk.

Så, hva er sluttkonklusjonen? Som dere sikkert skjønner blir det ingen toppkarakter fra min side. Når det er sagt, jeg synes ikke at filmen er ræva heller. Jeg har vurdert å gi den en sterk terningkast 2…

Men under tvil ender jeg opp med å gi filmen en svak terningkast 

Vi reblogges!