© Bildet er tatt fra kingofwallpapers.com

Hadde egentlig ikke tenkt å komme med et nytt blogginnlegg igjen nå før senest i løpet av helgen, men etter at jeg logget meg inn på blogg.no litt tidligere i kveld oppdaget jeg at det har kommet inn tre nye kommentarer siden mitt forrige innlegg, og nå føler jeg for å komme med en liten oppdatering, samt for å oppklare i noe.

Siden særlig to av de kommentarene jeg har fått inn er såpass lange orker jeg ikke svare på de akkurat nå, i stede skal jeg prøve å la dette lille innlegget bli et slags felles svar til dere tre det gjelder, og alle andre som eventuelt måtte lure hvordan det “går” og sånn..

Først og fremst, jeg har ikke blokkert noen fra Facebook den siste uken. Grunnen til at jeg ikke er mulig å kontakte, eller i hele tatt mulig å finne der inne akkurat nå er ganske enkelt fordi jeg har deaktivert meg selv. Akkurat nå så orker jeg ikke bilder, statuser og lignende som bare er med på å gjøre at følelsen av ensomhet og mindreverdighet vokser seg større enn den allerede er… Sånne ting som Facebook flyter over av, særlig på denne tiden av året.. Jævla sommertid..

Jeg føler meg ensom nok som det er om jeg ikke skal få diverse bilder fra andre individers idylliske festligheter trykket opp i trynet. Vanligvis så reagerer jeg ikke noe særlig på sånt lengre, eller bryr meg… Men akkurat de siste dagene som har vært såpass tett inntil min egen bursdag så har vanskelige følelser og tanker jeg trodde jeg hadde lagt mer bak meg kommet sterkt tilbake igjen.

Men.. Det var da ikke sånn i fjor? Vel, det er nesten helt riktig.. Det var ihvertfall ikke så ille i fjor som nå.. I fjor hadde jeg noe å se frem til som gjorde at det faktum at jeg måtte være ensom på bursdagen min ikke føltes så ille.. Det har jeg ikke nå. Dvs.. Jeg har kanskje en ting å se frem til i juli, men av forskjellige årsaker syns jeg det virker såpass usikkert at jeg klarer ikke helt ha noen særlig tro eller forhåpninger rundt det for øyeblikket..

Ellers har jeg ikke mer å legge til. Det har ikke skjedd noe de siste dagene som er verdt å fortelle. Jeg har stort sett bare vært hjemme og kjempet meg gjennom time etter time, prøver så godt jeg kan å ikke si eller gjøre noe som i “verste fall” ikke kan endres på. Den manglende impulskontrollen min, samt alle de aggressive følelsene og vanskelige tankene jeg har nå er ingen nevneverdig god kombinasjon med tanke på både det ene og det andre..

Vi reblogges!

– Ann Helen er kul!
http://tispe.blogg.no