Aldri siden jeg så de aller to første “The Texas Chainsaw Massacre”-filmene har jeg sett en så morbid, rå, brutal frastøtende og samtidlig blodig underholdende film som den jeg har sett nå.

Lena (spilt av Olfa Fedori) er en søt og uskyldig, polsk vaskedame. På jobben får hun fort god kontakt med den britiske og pratesyke jenta Birdie (spilt av Ainsley Howard). Hun får også hilst på hennes bror Elbie (spilt av Toby Alexander) som i motsetning til søsteren ikke kvitrer like mye. Når de er ferdig klarer Lena sånn akkurat å miste bussen hjem. Birdie mener det er hennes skyld at Lena mistet bussen og tilbyr Lena å bli med hjem til henne og broren. Der og da takker Lena ja til noe hun skal få angre groteskt på i ettertid.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Når de er fremme og inn i hus blir Lena brått angrepet bakfra, hun svimer av og våkner ikke før flere timer senere. Når hun så er våken igjen våkner hun til uhyggelig skriking som virkelig tyder på at hun helst skulle vært et annet sted. Plutselig kommer det en mann og en kvinne ut fra hver sin dør inn til Lenas nye soverom. Det viser seg at de er sammen, og forteller at de fra og med nå skal være Lenas nye foreldre. Lena oppdager dessuten at hun ikke får sagt så mye etter at hun for noen timer siden ble stukket i halsen med en sprøyte.

Det er rett og slett ikke alle familier som er som alle andre. Lenas nye “bror”, “søster”, “mor” (spilt av Dido Miles) og “far” (spilt av Perry Benson) er mildt sagt ikke normale på noe som helst plan. Hun har blitt ufrivillig “adoptert” hos en familie som er så grotesk, voldelig og avskyelig at selv.  “Moren” i familien har et usunt forhold til arr. Bare må Lena sitte stille mens “moren” lager forskjellige arr nedover ryggen hennes som hun selv synes er veldig vakkert, spesielt på så søte engler som Lena. “Faren” er langt i fra noe renere glansbilde, da det blant annet er en scene hvor han sitter og tilfredsstiller seg seksuelt med en avskåret vagina fra et tidligere offer.

© Bildet tatt fra horroraffair.org

© Bildet tatt fra fanpop.com

Lena blir fortalt at hun tross alt er veldig heldig. Hvis hun lærer seg familiens regler vil hun kanskje slippe å være lenket fast slik som “søsknene” hennes. “Faren” forteller at hvis hun er snill jente og følger husets regler så vil det gå bra med henne, slik som de to andre “søsknene” som har vært der lengre. Hun får tross alt tak over hodet, gratis mat og klær. Hun er jo tross alt, “veldig heldig”.

Lena innser at hun må spille på “foreldrenes” tillitt for å ha sjanse til å rømme en gang. Det ser ut til å gå veldig bra en stund, faktisk så bra at “søsteren” hennes Birdie blir mektig sjalu og en dråpe engstelig for at Lena snart vil totalerstatte hennes plass.

© Bildet tatt fra lovelockandload.com

Hvordan det hele ender vil jeg som dere kan gjette, ikke avsløre.
Dette er i mitt syn en såpass godt gjennomført film at den på kort tid har blitt en av mine nye favoritter. Den er sadistisk til det ubeskrivelige, den er rett og slett helt usmakelig. I tillegg til at den er veldig mørk har den også en form for humor i seg, for de som er i stand til å se den. Dette er heller ikke en film med bare innvoller, tortur, misshandling, kannibalisme, fucka julestemning, nekrofili, fucka familieidyll, blod og brutal vold, oppi alt smågodtet finner man også en god historie.

For en filmsadist som meg selv er det ingen tvil om hvordan terningen lander denne gangen.

Terningkast

Vi reblogges!