Det er med en viss vemod jeg innser at det nå er over to år siden jeg sist befant meg utenfor Oppdals grenser. 😕 På noen måter føles det ikke lenge ut i hele tatt, men samtidig så føles det ut som en hel evighet siden. Jeg husker mye fra den siste reisen som om det var i går, samtidig som det utvilsomt har skjedd en hel del siden den gang.
Hvorfor har det egentlig drøyd så lenge? De første månedene ville jeg mest bare vente til våren kom igjen. Er noen fordeler ved å reise på vintertid, da slipper man å svette i hjel på en klam buss for eksempel. Men samtidig.. Ja så kom plutselig hendelsen som ikke bare skulle vende hele Norge opp-ned, men en hel verden!
Først tenkte jeg det hele var noe overdrevet av media. Men da de virkelig store endringene ble gjort i landet skjedde det brått en helomvending i mine tanker og holdninger rundt det hele. Jeg er som kjent ikke verdens beste på “mellomting”, så etter den dagen har jeg tatt mine forhåndsregler, som blant annet har innebåret null reiser noen steds – selv ikke i de periodene ting har virket mer trygt og stabilt.
Nå har jeg for så vidt som folk flest fått både nål en og to i årene. Er en stund siden den siste nå. Likevel sitter jeg her. Fremdeles ikke kommet meg “av flekken”..
Jeg har pengene til det. Reisekontoen dekker flere enn bare én fremtidig reise nå, for å si det sånn. Og jeg er ikke lengre like redd for å bli smittet, eller verre – for å smitte andre. 🖤 Men lysene hos de fleste jeg har hatt mest lyst til å treffe igjen har bare ikke blinket grønt. Ikke rødt heller, men gult. Gule lys har ikke akkurat stoppet meg før. Og gule lys kan jeg absolutt leve med, på sommertid. Da kan jeg lett vandre rundt på eventyrtokt i Oslo sentrum eller hvor det skulle være på egen hånd. Men snakker vi november, snart desember, ja så faller det ikke like fristende. DET lærte jeg sist!
På forrige tur ble det mye til at jeg bare satt inne på hotellrommet og ventet på at noen kanskje skulle ha tid og anledning til å treffes. Noen møter ble det. Men det ble samtidig akkurat litt for mye alenetid på hotellrommet til at jeg i dag kvier meg for å gjenta samme tabbe. Så hjelper det ikke på at flere har flyttet ut av de forskjellige byene siden da, så kontaktnettet de forskjellige reisemålene har også minket litt nå og da.
Så der har dere det. Derfor har jeg enda ikke reist noe sted siden november 2019. Jeg håper så inderlig at neste tur ikke ligger så kolossalt langt unna nå. Jeg tror ikke den gjør det. Men jeg tør ikke håpe for mye. Det kan fort være at kalenderen viser både mai og juni før jeg er på farten igjen. Men med mindre det har skjedd noe drastiske forandringer i verden med tanke på det dere vet så kommer jeg til å reise senest da. Men saaaaataan fillefranz som jeg håper at det ikke blir såååååå lenge til!!
Stay goregeous! 💋
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Jeg hater å reise så det er helt greit at jeg ikke reiser foreløpig. Men har en destinasjon som jeg kunne tenkt meg nå foreløpig.
Tror jeg skjønner 😊 reising er ikke alltid bare gøy. Men kortere turer som tar maks 5 timer-ish en vei, og da heeeelst med toget, syns jeg er helt innafor. Sett at man ikke er plassert sammen med folk som lukter ille eller bråker spesielt mye!! 😅