Norge er et land fult av utlendinger og trusler. Vi er alt for gjestfrie av oss, og naiv til det siste. Det er ytterst få på stortinget i 2012 som har gjort noe for å redde oss fra fremtiden.
Men la oss være helt ærlige, og jeg vet at dere skjønner hvem jeg snakker om! De sniker inn nye regler og rutiner i landet vårt, lager vitser om oss, og liker ikke at vi vitser tilbake. De banker oss gjerne gul og blå, og lever i sin egen eventyrverden!
Utseendemessig ser de fleste kanskje mer dumme og kanskje noen få også mer søt enn farlig! Men la oss ikke lure! Vi har med mennesker som har skadet Norge, tatt over landet vårt, og tatt fra oss mye! Enda verre er, i tillegg til diversje regler, så har vi også måtte ta i mot en god del annet drit fra de.. De har forandret mediabildet, og er på god vei til å gi det hele norske lands befolkning en skikkelig gammeldags voldtekt som vil ramme oss alle!
De er stolte av seg selv, men ikke nødvendigvis de smarteste! Og jeg vet at jeg nå virkelig kan virke dømmende, men disse menneskene er ikke mennesker! De er fra en annen planet, som har et litt annet kvinnesyn enn vi i Norge, og jeg syns vi skal kaste dem alle ut, før katastrofen blir så ille som den en gang har vært! Brenn alt de har, alt de ser på som hellig, og pælm de ut, og tilbake der de hører hjemme! Disse dildoene er ikke kommet på besøk, de har tenkt på bli…
Ja, kjære nordmenn – Jeg snakker selvfølgelig om svenskene! De som har trådd Pippi Langstrømpe og Carola på oss, og utalelige sugne Hits For Kids-låter! Save the country, before we all die! Norges seriøsitet står i fare! Og jeg er kjempeopptatt av ære og seriøsitet!
Har du tenkt på at hver eneste gang du vinner litt i Lotto, er det alltid noen som går konkurs et sted i verden? Har du noen gang tenkt på at hver gang du tenner en sigarett, er det en hel familie som sørger over et forsvunnet liv?
Tenker du noen gang på at hver gang du klager over maten du spiser så dør noen av sult ett sted, og noen andre av hjertestopp på grunn av for mye fett et annet sted?
For hver gang du leker at seigmenn har homsesex er det noen som lider av alvorlig form for diabetes?
Eller hva med at hver gang du ler av noe, er det noen som gråter av noe helt annet? For ikke å snakke om, hver gang du stifter et nytt bekjentskap, så er det noen som skiller lag? For hver gang noen fødes til denne verden, er det noen andre som forlater oss?
Har du tenkt på at hver gang du drikker deg full, er det noen ensomme barn i verden, også i Norge som forhater alkohol mens foreldrene deres banker og voldtar hverandre?
Og til sist, for hver gang noen rakker ned på meg her på bloggen, så går jeg egentlig bare mer opp i status? For hver sure mine du får av meg, desto større glede får jeg av deg? For hvert menneske som dør, blir det mer mat og drikke til alle andre?
Og at desto mer du spiser sur sitron, slikker jeg min søte, røde saft?
Og at for hver gang noe avsluttes så er det noe som nettopp har startet? Ok, nå er jeg seriøs. Dette er slutten: For hver eneste gang du gir dine venner klemmer og kjærlighet, så gjør du verden et hakke bedre sted? 🙂 And then: For hver gang noe ondt skjer, skjer det også noe godt! Ok, t-skja mi sier stopp!
Velkommen til innlegg nummer 786! 786 er ikke noe mer eller mindre spessielt tall enn noen andre, det er ikke noe jubieleum, og det er mindre spessielt innlegg dette også skal utarte seg til å ende opp som! Hasta i pastaen-lavistaen! Faen..
Jeg skal sende en Blu Ray-plate inn i spilleren, og på menyen i dag står det… Samme som i går; spagetti med kjøttboller! Men med noe jeg ikke hadde i kjøleskapet i går; opprevet ost!
Tenk, at om cirka 24 timer kommer dette ut fra rumpa mi, formet som bæsj! Det syns jeg er litt varmende og koselig å tenke på! At alt dette skal inn og gjennom meg, på en safari liksom! Det er litt rart å tenke på ^^
Hvor mye frykter vi ikke sykdommer egentlig? Hvor mye frykter ikke enkelte av oss enelte grupper mennesker og nye ting generelt som de vet lite om! Det som virker minst skremmende, spessielt på en del unge må vel være å miste identiten sin. For sant nok virker det som om veldig mange unge stjeler andres identitet, ikke stjeler den, men mange ødelegger gjerne andres identiteter, med å rakke ned på selvtillitten og få de til å tro at det er “sånn herre” du skal se ut og “dette herre” du skal mene i stede for! TRO PÅ GUD ELLER ELSK JUSTIN BIEBER OG DU KOMMER TIL HIMMELEN!
Vel, dagens tema er zombier! Zombier er kort fortalt døde mennesker som rører på seg og spiser andre. De er grotesk ute etter mennesker og dyr, men en uskrevet zombieregel er; Zombier spiser ikke zombier! Det er ikke ofte man ser zombier gå ut og lufte hunden sin, måke snø, sole seg på solarium, stemme på Melodi Grand Prix-finalister, poke andre på facebook, og det er ikke mange zombier som har deltatt i “X-factor”! Det siste er synd, for er det noen som har den rette x-factoren inne, så er det zombier!
Zombier er enda ikke en veldig utbredt epedemi i Norge, men den fins! I 2008 kom den norske splatterfilmen “Død snø”, ut etter undertegnedes mening så er den filmen en av de beste norske filmene som er skutt og vist ever! Originalt var egentlig zombier veldig kjedelige og ufarlige kryp. De gikk svært langsomt, og man kunne lett gå fra de. Originalt er zombier langsomme og treige døde mennesker som var ute etter å spise alle andre, utenom “sine egne”.
(Bilde: www.telegraph.co.uk)
I dag har verden vært vitne til løpende zombier, emosjonelle og følsomme zombier, trailerkjørende zombier (også populært kalt trønderfaen), og zombier som kan håndtere skuddvåpen! Jippikaykeymotherfuckers!
Skal man tro skaperne av “Død snø” så var faktisk Trond Giske en av ett par kjendiser som ble forespurt om han ville være zombiestatist i denne filmen, det ble det ikke noe av. Synet av en egokåt Tone Damli Aaberget på ryggen på en prkåt zombieminister haddet ødelagt alt!
Apropo de mindre skarpe knivene i skuffen; Til tross for at zombier i likhet med eventyrboka “Bibelen” faktisk er oppdiktet, så skal det sies at selv veldig mange oppegående mennesker på denne døende planeten har tatt visse forhåndsregler for å ikke la seg smitte av epedemien, forså å ende opp som en zombie som kanskje noen i nærmeste familien må skyte hode av med nærmeste hagle i veboden!
Da ønsker jeg alle sammen en zombiefin kveld! Vi reblogges!
I går la jeg ut en såkalt “lek”. Jeg hadde lagt ut noen sensurerte ord, dere skulle gjette hva ordene ble om vi fjernet “sensuren”. Det kom flere forslag fra dere, og det var faktisk svært få feil, selv om det ble noe. Jeg skal være så snill med dere denne helgen, og slippe dere ned fra pinebenken. HER har dere fasiten:
Hvor mange av disse sensurerte ordene klarer du å finne ut hva er for noe? Et hint: Ingen av ordene er stygge, de fleste er dagligdagse ord, som hele familien kan gjette på!
2. Ikke ha sex med din venns foreldre Dette kommer helt klart ann på hvem din venn er, kanskje er h*n veldig kul på det, men de fleste, i hvertfall i Norge foretrekker at foreldrene ikke har ligget med de nærmeste vennene som er på din venns egen alder.
3. Ikke kast hamsteren i fryserboksen De fleste vennene dine har en hamster på rommet, ikke pælm den i fryseren. Da knuser du din venns hjerte, og får det aldre limt sammen igjen!
4. Ikke selg dine venners fotoalbum på Ebay – Uten å ta ut bildene først!
5. Ikke fortell dine venner at du har ligget med x`er/kjærester/rotevenner Cross your heart, and hope to die!
6. Ikke facerape din venn mens h*n sover Bokstavelig talt!
7. Aldri farg din venns hår gult! Det er rett og slett ikke kult å se ut som påskeuværet fra Hamar!
8. Ikke skyt din venn mens h*n sover i hengekøya med hagelangen Bruk softgun-kanon i stede!
9. Unngå å kjør utstoppa snegler i din venns nesebor Sovende bier gjør torturen mye mer effektivt!
10. Ikke send din bestevenn til et bedre sted Med mindre du unner deg selv at han eller hun aldri kommer tilbake når h*n forelsker seg totalt i nye omgivelser!
Personlig anser jeg meg ikke som den minst åpne skapningen på “Guds” globus. Jeg liker å ha gjester, og det må ikke nødvendigvis være individer innen den og den alderen, og det og det kjønnet. Neida, jeg har venner som er under min egen alder, sånn 13, 15, 16, 16 og snart 17, 18 og 19.. Har også gode venninner som er i midten av 20-åra også. Ja, også de som er i midten av 30-åra og snart 40. Faktisk så har jeg også venner som levde før onkel Adolf brettet opp armene og sa adjøss også!
Jeg har venner som er seriøst heterofile, og på dråpen til å være fordomsfulle, kjedelige kjipinger. Jeg har venner som er 100 prosent homse, og de som også har plassert legningen sin midt på. Rusmisbrukervenner har jeg også hatt. Jeg har venner som kan synge, også har jeg venner som ikke bør melde seg på Idol om de ikke vil knuse absolutt all form for respekt de har i dag.D
Det er sjelden jeg har noen av mine venner overhode på besøk. Mest fordi at de fleste ikke bor i Oppdal, men miiiiiilevis unna. Jeg har også “venner” i Oppdalområdet som jeg har snakket om å møtes; “Ja, det kan vi godt gjøre!”, men neeeeeida, blir aldri noe av besøk eller møte verken den ene eller andre veien, og det er faktisk ikke min skyld… Nok om det.
Men vet dere hva? Det er noen jævler som dukker opp, som ikke er mine venner. Noen som jeg ikke har invitert, never ever! Og det er noen individer som har vondt for det, rett og slett! Aner ikke hvor de kommer fra, om de bruker døren eller hva faen det er… Skulle tro at de lider av ett eller annet syndrom som gjør at de tenker, oppfører seg og har litt anderledes oppfattelse og moral enn en del andre. Nei, jeg sikter ikke til folk med down syndrom, tungt pregete autister eller andre mennesker med en eller annen form for sykdom eller diagnose! Riktig, jeg vil gå så langt å faktisk si at det ikke er folk. Downs er folk, autister er folk, mokkamenner er folk, folk med tourettes er folk, homser er folk.. Ja, til og med svensker og muslimer er folk!
De gjestene jeg skal utpeke er de gjestene som får tålmodigheten til å koke over, hakekorset til å passe kledelig på min arm… De gjestene jeg nå skal sikte på, og faktisk utføre en real omgang, kraftig blowjob mot for å skremme vekk for en stund er: De jævla hybelkaninene!
For litt siden oppdaget og husket jeg nylig at jeg har glemt noe, som jeg ikke burde ha glemt, og som jeg skal komme med en offesiell beklagelse for her og nå.
Dette er ikke den eneste tabben jeg gjorde i dag.. Snakket med to venninner over Skype på cam, hun ene var til den andre.. Så vet dere det med at jeg blir svimmel og uvell om noen snakker om ting knyttet til hårfarging, piercing, tatoveringer og annen kroppskunst utenom vanlig sminke og neglelakk… Jeg skrudde av lyden på samtalen, mens jeg lot de holde på, lot som ingenting… Etter en stund la jeg meg på sofaen, under kattepleddet mitt, og sovnet, hadde helt glemt å slå av kamera. Og det er vel andre gang jeg sovner forran cam på under 2-3 måneder nå. Samme jentene som vitne faktisk… Men første gang var det bare fordi jeg var trett, og det var veldig sent på natta, eller veldig tidlig på dagen.
I går, altså den 31. januar, så skjedde det med at jeg la meg på sofaen og sovnet cirka i rundt 14-16-tiden… Enyway, jeg beklager… Jeg beklager til alle, for at jeg har tapet meg såpass ned generelt i det siste. Både på bloggkvalitet og også ovenfor venner generelt.
Vi reblogges!
Ps: En ting til.. Jeg skal forsøke å roe ned innlegg om at jeg føler meg usett, missforstått og veldig uprioritert fortiden.. I hvertfall så lenge jeg gjør så lite for å fortjene å bli akseptert, sett, elsket og proritert av noen som helst..
Kjære dagbok, det er den 20 år unge, uelskede jomfruen som legger igjen livstegn – atter en gang. Med årene innser jeg at du er den eneste vennen jeg kan fortelle alt til, med ett hundre prosent sikkerhet på at du ikke sladrer. Du har fått høre svært mye oppover årene, uten at du har kuttet meg ut av den grunn.
Som du alerede vet så er det mennesker i tidligere kaptiler i livet mitt som har kuttet meg ut fordi de fikk nok av å høre om mine historier, tanker, følelser og meninger til slutt. Takk for at du ikke har stilt deg i den rekken enda, men vit at jeg forstår om du en gang gjør det. Det er noe jeg alltid har lurt på, og som ikke har falt meg inn å spørre deg om før nå; gjør det vondt når jeg stikker blyantene og pennene minne inn mot papiret ditt? Du har ikke klaget, det er ikke det, jeg bare spørr.
Skal vi fortsette der vi slapp sist? Helt ærlig så føler jeg meg fortsatt mutters alene, selv blant venner. Mange av medvesene på jorden kan da være vennlige og snille, men trenger ikke å bety at ensomheten er skremt på dør av den grunn. Ikke i det hele tatt. Jeg vet rett og slett ikke lenger hva som er galt, om jeg har lisens til å bruke det ordet. Det er ikke mye du forteller meg om hva du mener, synes du jeg krever for mye av meg selv? Jeg vet at jeg aldri skal finne noen som er helt lik meg selv, og det er heller ikke ønskelig, det vet du. Men likevel så sliter jeg med å finne noen som jeg har nok til overs med, uten at de i tillegg har noe som jeg synes er vanskelig å leve med, akseptere og oppservere. Drikking, røyking og snus foreksempel er så utrolig populært i dagens samfunn, jeg blir bare trist jeg, men sier ingenting. Hva skal vel det føre med seg av noe godt?
Jeg mener, jeg kan ikke kreve at folk ikke skal drikke. Hvis det gjør folk lykkelig, noe jeg ikke kan forstå, så må de jo få lov. Men det betyr fortsatt ikke at jeg liker det. Vel, det er ikke bare drikking, røyking og snus som er veldig utbredt i samfunnet i dag, som er med på å gjøre at jeg føler meg utenfor per dags dato. Det er så mye mer. Jeg fatter foreksempel meg ikke på folk som lever gjennom en religion, eller eventyr som jeg kaller det. Det virker så sykelig fjernt, men for Guds skyld, folk må få tro på det de vil. Selv tror jeg bare på en ting, og det er at menneskets beste venn er døden. Døden gjør deg ikke noe vondt, mange forakter døden, men jeg mener at døden er missforstått, enda en outsider i dagens samfunn. Det er ikke i døden at man føler smerte, når man føler smerte og ubehag er man fortsatt i det muntre ordet mange kaller for livet. Døden befrir deg fra ensomheten, døden sender deg rett inn i et samfunn hvor alle som hen har en ulik fortid, men lik fremtid. Døde drikker ikke alkohol, de døde baksnakker ikke, de døde røyker ikke, de døde lever ikke, de døde kritiserer ikke, de døde, fråtser ikke, de bare hviler. De føler ikke lenger noe, og det er det mest befriende jeg kan tenke meg, samtidlig som de slipper å tenke, spekulere og drive seg til vannvidd.
Jeg er ganske sikker på at folk flest ser på meg som streng mot meg selv, kanskje streng til andre også, i hvertfall de som ikke kjenner meg bedre enn kun gjennom mine statuser på facebook, samt mine skriverier på bloggen. Jeg vet ikke om de nærmeste, de få menneskene jeg har tilbring noen timer med mener jeg er så streng som jeg kan gi uttrykk for når jeg skriver. Du må nesten spørre dem selv, eller hvis du vil så kan jeg spørre dem for deg når jeg møter noen av dem igjen. Jeg vil ikke være sånn, jeg vet at jeg fort kan virke dømmende, men folk skulle bare vist. Tror folk at jeg dømmer andre, skulle de bare visst hvordan jeg dømmer og forakter meg selv, det er det bare du som vet.
Tror du forresten jeg mottar noen skuespillerpris i løpet av 2012? Senest i går følte jeg at jeg klarte å spille ganske bra, kanskje ikke en Oscar-pris, men jeg føler i hvertfall at jeg klarte å spille noen lunde greit, en stund. For jeg vil veldig gjerne ha noe med andre folk å gjøre, sånn dypest inn i sjela mi vil jeg det. Og jeg liker ikke tanken på at folk skal tro at jeg ikke dukker opp i felleskap, for at det har noe med de å gjøre. For slik er det ikke, alt sitter inne hos meg. Det var jo hyggelig også, men samtidlig litt vanskelig. Jeg er rett og slett ikke stabil, jeg er redd. Jeg skjemmes av meg selv, jeg frykter fremtiden, vil ikke vite hva den tilbyr. Og jeg ber om at hvis du vet den, så ikke fortell meg det.
Skal jeg notere ned noen lyse ting, så vil jeg notere ned at jeg fortsatt har som mål å kunne stå ansikt til ansikt mot reisefrykten min. Aldri har jeg tatt tog alene før, men i natt foreksempel snakket jeg med ei utrolig søt, vennlig, smart, inteligent, morsom og spennende venninne over web-cam på Skype, som jeg veldig gjerne vil møte, Miriam heter hun. Synes forresten at Miriam er et utrolig sjarmerende og vakkert navn, akkurat som hun jeg kjenner som bærer navnet. Hun er så snill at hvis jeg vil kan jeg møte henne i Oslo, i stede for der hun bor når jeg tar tog. For i såfall må jeg bytte tog underveis, og jeg er livredd for å gå på feil tog.
Også selvfølgelig, ikke minst vil jeg veldig sårt og veldig, veldig gjerne møte bestevennene mine Sara og Camilla. Det er virkelig mange flotte mennesker i verden. Det vet jeg, selv når jeg har problemer med at hjernen min til tider klikklåser seg bunnløst fast i alt som er anderledes, vanskelig og det som for meg kan oppfattes som skremmende, i verste fall truende. Jeg elsker vennene mine, til tross for alt. Det håper jeg de vet alle sammen, men jeg forstår om de ikke gjør. Jeg er ikke verdens letteste person å ha med å gjøre…
Vel, takk for at du igjen hørte på meg. Igjen skal jeg avlegge et løfte om at jeg skal kjempe så godt jeg kan for at du skal høre fra meg i morgen også. Å gi opp ønsker jeg innerst inne ikke, selv om jeg senest i dagtidlig før jeg maktet å reise meg fra sengen, tenkte på å ta livet mitt, så lover jeg å gjøre så godt jeg kan for å aldri la det bli et faktum. Jeg er ikke lenger redd for å dø, men jeg har til tross for alt venner som er utrolig gode, og som jeg ikke ønsker å svikte. Jeg vil at de skal være lykkelige, det er bedre at jeg fortsetter å trekke meg tilbake og holde meg for meg selv i perioder som nå, fremfor at jeg fyller badekaret mitt med mitt eget, rennende, vinrøde blod. Og enda en ting, jeg har enda ikke fortalt hun du vet, om det du vet. Og det har jeg ett par grunner til å ikke fortelle, og du vet hvorfor.
Takk for at du igjen lar meg skrive ned ditten og datten. Du er en trofast venn.
