Som jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg som jeg la ut i går (mens det enda var tirsdag), så var jeg og pappa på en kraftstasjon på Driva i ettermiddag. Pappa er nemlig en veldig god fotograf, og jeg tenkte at jeg måtte bare høre om han kunne kjøre meg til dette stedet og være med å ta noen bilder. Alle bildene som inneholder meg har pappa tatt, de andre bildene har jeg tatt. Alle med ett og samme kamera, altså mitt eget beskjedne lommekamera! 🙂
Godt å ha en slave innad i familien når man sårt brenner etter en fotosession på et forlatt og øde sted! 🙂
Er selv veldig fornøyd med disse bildene! Filmet forresten en videoblogg for noen timer siden, den har jeg ikke redigert enda. Ikke lagt den inn på pcen en gang, vurderer å rett og slett slette den fra videocamera, og heller spille den inn på nytt i dag eller noe. Filmet en video med Belle (tarantellaen min) for litt siden. Videoen ble egentlig litt kjedelig, så satser på å eventuelt lage en bedre video med meg og hu senere i dag igjen!
Nå er jeg trett og tenker å legge meg! 🙂 Så med masse kjærlighet og gode ønsker fra meg og Belle ønsker vi dere alle en riktig god natt <3 Sweet dreams everybody <3
For en praktfull, skitten, våt og deilig mandag dette har vært. Jeg har i dag gått en tur mot barneskolen jeg gikk på i 7 år, Vollan skole, på veien med Marilyn Manson og andre artister og band godt plantet på begge ører har jeg knipset og fikset et par bilder, som jeg med all min generøsitet har tenkt å dele med dere vakre mennesker som plumper innom i ny og ne. Da jeg kom hjem var det første jeg gjorde å ta ut tre vaskefiller fra vaskemaskinen, og vaske plattå-lakk-skoa mine, for de var full av tørket og våt, grå og brun søle! Deretter kastet jeg fillene inn i vaskemaskinen for andre gang i dag.. Så kastet jeg meg i dusjen, men dusjet bare føttene – Sto med andre ord i t-skjorta og boxeren å dusja mine klamme føtter etter gåturen. Hjelper på litt at jeg har ullsokker under disse sorte lakkskoa.
Så jeg har skiftet sokker og bukse, rett før jeg så lagde meg noe fiskepinner og spaggeti, før pappa kom i 19-tiden og så film med meg (“Edge of darkness”). Før han kom holdt jeg på å redigere disse bildene som dere får se nå, men rakk ikke å ferdiggjøre alle. Men NÅ er de finito!
KONKURRANSE! 1 av bildene har jeg gjort noe helt spessielt med i motsetning til de andre! Finn det unike bildet som jeg har gjort noe spessielt med i tillegg til at jeg har laget de i sorthvitt!
Kan noen finne ut av hva jeg har gjort på kun 1 av bildene? 🙂 Vi reblogges!
Jeg har aldri vært spessiel tilhenger av sykehus og den slags. Jeg forbinner sykdom med sykdom, folk som skal stikke deg med sprøyte ikledd hvite frakker, skremmende bilder på venteværelse også videre. For en tid tilbake fikk jeg et tips fra ei god venninne av meg om gamle Lier Sykehus. Takk mine foreldre og eventuelt min Gud for at jeg er født i dag i det landet jeg er født i. Og at jeg ikke var ung på begynnelsen av 1900-tallet, hadde jeg da vært født i Lier foreksempel, da… Det som mange i dag kaller for gamle Lier sykehus ble bygget i 1925 under navnet “Lier asyl”, på det meste skal det ha vært rundt 600 pasienter der samtidlig. Gamle Lier sykehus besto av totalt sju bygg, hvor fire av de ble stengt på 80-tallet. Tre av de var enda i drift i 2011. Og Bjørn Eidsvåg har vært sykehusprest der fra 1981 til 1988.
Jeg har bare lest noen få artikkler på nett, og hva som er sant og eventuelt ikke, vet jeg ikke. Men det jeg har lest om Lier Psykiatriske Sykehus er ikke spesifikt en fargerik fortelling for barn. Pasienter skal ha vært stenget inne på livstid og blitt behandlet av pleierne som om de var noen sjelløse dyr. Lobotomering var slettes ikke uvanlig, noe som vil si at metallredskap som kan minne om strikkepinner ble banket inn gjennom øyehulen og inn mot pasientenes hjerne. Hvorfor spør du? Legene/folka som var ansatt der mente at det ville ødelegge nervene hos pasientene, og at de dermed ikke ville føle noe lenger… Jippi, sånn skulle det vært i dag å!
På dette sinnsyke sykehuset skal også 20 kvinner blitt dopet ned på det som vi i dag kjenner best som LSD. I et bygg på 3 høye etasjer skal flere 1000 menenskeskjebner vært innelåst, isolert fra resten av omverdenen. Selv i dag skal det ligge igjen utstyr som ble brukt mot pasientene i det uhyggelige, kalde, umenneskelige sykehuset.
I de siste årene har ungdommer brukt sykehuset som tilholdsted, noe som visstnok skal være ulovlig, men det blir gjort likevel. Også funnet tekster der noen har skrevet og fortalt om at de har tilbringet Halloween på gamle Lier sykehus. I følge Liers ordfører Ulla Nævestad i 2009, var/er hun redd for at bygget skal rase og at det er en av hovedårsakene til at det i utgangspunkt ikke er lov å tre seg inn der nå, og forskjellige politikere i Lier har også kommet med ønsker og forslag om å rive bygget.
I følge en viss Yngve Åkvåg mente han i 2008 at det bare er tidsspørsmål før noen ungdommer vil bli skadet og i verste fall drept av at bygget skal falle sammen og at først da vil noen reagere ordentlig og få revet det.
Her er noen bilder jeg har funnet fra nettet som viser hvordan det så ut/ser ut, og hva slags instrumenter som har blitt brukt: Bilde tatt fra: liernett.no
Actionfrelste spillfanatikere på min alder, eller eldre bør vite av “Hitman 2”. Selv har jeg alltid digget agent 47. Den genmodifiserte leiemorderen uten navn. Men fra digging til hat.. Personlig er jeg ikke noen ihugga dataspill-fyr, Det å foreksempel styre enn annen person med et tastatur og en mus er for meg bare inviklet i forhold til hvordan jeg opplever det på plattform som Xbox 360 og Play Station 3/2.
“Hitman 2” har jeg derimot spilt på Play Station 2 i tillegg til pc-versionen jeg eier, og det er ikke pc-formatet som er hovedutfordringen, det er årgangen på selve spillet. Spillet ble slippet ut i 2002 og det er en rekke irriterende ting med spillet, som vitner om at det kommer fra en tid spill ikke var nok videreutviklet enda. Grafikken er kjedelig og enkel, og vanskelighetsgraden er over grenselig høy. Hitman-spillene SKAL være utfordrende, og man SKAL organisere, og ikke leke Rambo. Men det er ikke det som er problemmet heller. For planleggingen går noen lunde, men det er noen småting som for meg blåses stort opp.
Foreksempel, hvis man dreper et offer i spillet.. La oss si foreksempel en melkebil-mann. Da kan jeg hjemme han bort i en krok, og bytte til hans sitt antrekk. Hva faen hjelper det når alle vaktene trekker frem pistol mot meg så fort de ser meg UANSETT? Dette har skjedd til tross for at ingen har funnet noen lik enda. Hadde de funnet liket fra vedkommende jeg har kverka, helt ok! Men at de trekker frem gunnerne sine som noen fuckings terrorister og plaffer meg ned uansett, hva er da vitsen med å i hele tatt prøve å kle seg ut? Heldigvis har skaperne av serien gjort noe med dette da de skapte oppfølgerne.
Det var en ting, en annen ting som irriterer meg er noe som går på lyden fra medkarakterene rundt omkring. Spillet har vanskelig for å la meg skille mellom om noen er i samme rom som meg selv, eller om det er flere vegger og dører som skiller oss. Altså, noen ganger noen foreksempel hyler i et annet rom er lyden fikset så dårlig at de høres ut som om det kan være akkurat der du er nå!
Jeg kan fortsette i det uendelige. Dødeligheten til motstanderne er også litt usannsynlig. Noen ganger må jeg liksom skyte noen 20 ganger på nært hold før de skal falle over ende.. Og når det gjerne er 50 mann i nærheten som da er informert om situasjonen og skal til å pågripe meg så sier det seg selv at det er en fuckings unfair match! xD
Jeg liker Hitman, men er på grensen av å forakte “Hitman 2”. Skjønner meg ikke på folk som liker gamle spill, spessielt ikke på pc! Folk er sære sier jeg bare, og merka at det var den rette påskekyllingen som slapp sin atombombe i kveld også. Vi reblogges!
Farger, hva trenger vi egentlig farger til? Sånn egentlig. Personlig synes jeg at sort-hvitt er utrolig flott, og minnes den tiden jeg trodde på ramme alvor at hele verden levde i en kornete sorthvitt verden med rask tale og lyst stemme bånd. Naturligvis var det bare uvitenhet av en yngre gutteklatt som hadde spiret opp grunnet at de fleste tv-klipp han hadde sett fra gamledager var like fargeløse som en livløs nazisoldat fra andre verdenskrig.
Jeg har vandret rundt i bygdehølet mitt denne lørdagskvelden, og knipset noen bilder, som jeg har tryllet vekk fargestøvet fra! Vel bekomme!
Sort som natten, grå som katten, sa hornhinne-gubben og tok kjøttøksa han hadde i hånden, før han kutta all kontakt med omverden, og fikk evig hvile til faren kom og dro han inn i et brennende hete av blodig alvor igjen!
Påskemørket stiger inn i den fortapte sjela mi som jeg solgte til underverdenen for lenge siden. Jeg sitter nå med en del ideer til bloggen. Men har ikke lyst til å gjøre stort ut av de i kveld. Saken er, jeg mangler de rette bildene. Hvis Gud vil i morgen, så skal jeg opp til kirkegården en tur, rett og slett. Har en sak, eller et litt ømt tema som jeg veldig gjerne vil dele med dere, og til dere som nå tenker det verste; Jeg skal ikke ha et religionkritiserende innlegg denne gangen.
Jeg vil ikke røpe for mye nå, men kan si såpass som at døden er et stikkord. Og nei, jeg tenker ikke på Jesus Kristus! Temaet gjelder rett og slett døden for dagens levninger på jorda, og mer konkret får dere ikke av meg nå. Det vil også dukke opp et par seriemordere, massemordere og andre kalde føtter på bloggen i løpet av tiden.
Sant å si er det en del temaer jeg har gnikket og gnukket på, og jeg tenker å rett å slett klekke ett par egg i påsken, og rydde unna litt på listen over lenge planlagte temaer for bloggen. Jeg er ikke stor tilhenger av å ta bilder av andre, og vil helst bruke bilder jeg knipser selv! Noe som da setter en viss begrensning for meg, når jeg blogger. Bildeløse innlegg er jeg heller ikke stor tilhenger av.
Jeg vil representere en sort påske i år, bloggmessig. Jeg skal forsøke så godt jeg kan å ta dere med på en reise hvor vi skal gjennom en del sorte temaer. Startet litt beskjedent i dag med historien til Belle Gunnes, og er veldig fornøyd faktisk med det innlegget selv. Forhåpentligvis skal jeg også presentere dere også for flere av crew-gjengen til den nye, norske skrekkfilmen The Thrill Of A Kill som kommer 30. mai, er i kontakt med flere utenom de jeg alerede har intervjuet.
Kyllingklubber spagetti og revet ost & Fun Light: Ice Tea er kvelds koskos.
Så dette skal bli en flott, sort påske! Jeg gleder meg til å gå gjennom død og forferdeligheter med dere, dette skal bli koselig. Så håper jeg at dere som sitter med et påskeegg i kveld er litt heldigere enn å funnet invollene til katta, når dere åpnet det <3 Med mindre partneren/bestevennen din ikke jobber på en gateresturang så tror og håper jeg på at du har fått noe bedre smågodt som folk flest, i verste fall frukt dersom du henger litt utafor samfunnet og er enten lege, gymlærer, trener eller sportsfanatiker.
Skal nå kose meg med kyllingklubber, spaggeti og revet ost! Kos dere, og husk. I påska drypper det blod! Jeg bare kreperer etter å få starte 😛
Kjenner jeg er noe bitter, rastløs, frustrert og plaget i skrivende stund. Det plager meg blant annet at blogg.no har slike problemer de har nå. At jeg ikke får kommet meg innpå, også videre. I tillegg til at jeg også er noe irritert over andre ting som har tatt for lang tid, foreksempel innen filmproduksjonen min på “Ken og Morten – Rikets vekt”.. Hvis ting generelt ikke går mer på skinner nå, så…
Har ikke fått meg rotte, dette bildet tok jeg bare på dyrebutikken mandag. 😉
Tror i alle fall jeg ikke skal sitte på facebook i kveld, er fort gjort at jeg kan skrive enn irritert kommentar hos en del, mens jeg egentlig overreagerer da årsaken er at jeg er alerede irritert og rastløs nok fra før de siste dagene som har vært!!!! Grrr….
Kjedsomheten rår, og gråværet består. Hittil er dagen nokså innholdsfattig, utenom en positiv telefon jeg fikk i dag, men så er jeg avhengig av en positiv sms fra en annen person for at den saken i hele tatt kan bli noe av, så skriver ikke mer om det hittil.
Jeg klikket meg nettopp inn på Dagens utfordring, på blogg.no og tenkte å for en gangs skyld bare la de “hjelpe” meg litt med å blogge. Utfordringen for tema er som følger: Skriv om favorittsangen min……. Joda, det skal jeg klare. Må bare finne ut hva den er først.
Vet ikke helt om det er de sangene jeg liker absolutt best, men i og med at det var de to jeg kom på nå. Så er det vel det for øyeblikket, og det er jo kun den skrivende stunden det trenger å gjelde.
“Over at the frankenstein place” er en av de tidligste sangene fra den seksuelle frigjorte rockemusikalen The Rocky Horror Picture Show. Det er noe helt spessielt med akkurat den sangen. Den er mystisk, den er er godt fremført i filmen, og den handler som resten av filmen om at det har ikke noe å si hvem du er, eller hva du er! 🙂
Her har dere den:
Også er det en sang til som man kan si står høyt oppe i mine favorittlåter og det er Marilyn Mansons “The Fight song”, som i mitt hode handler om å slåss mot religion og mot en Gud som ikke finnes, men også for meg en sang om å motivasjon for å slåss om å få være seg selv. Har to versioner av denne sangen faktisk som jeg elsker. Den første er selvfølgelig originalen
Her kan dere høre den <3:
Men så finnes det også en Slipknot-remix av sangen på soundtracket til den første “Resident evil”-filmen:
Hva er din favorittsang? Tørr du å dele den med meg? 🙂 Hvor ofte leser du Dagens ambefaling, på blogg.no?
Mørket lister seg rolig og beskjedent vekk for denne gang. Lyset titter frem og en ny onsdagsmorgen er kommet for å bli noen timer. Klokken er i skrivende stund halv åtte, det er tidlig på morgenkvisten – Alle fall etter min forstand! Som normale folk burde jeg kanskje vært på vei opp fra sengen eller kanskje til og med sovet nå, men akk nei. Jeg har vært våken siden jeg sto opp rundt 15-tiden i går, og da klokken ble litt rundt 05 i dag tidlig tok jeg på meg jakka mi, tredde inn i mine sko og gikk ut med stativ og kamera.
65 bilder er totalt knipset, og har dermed funnet sin plass på kamera i løpet av denne tidlige morgenen. De fleste er tatt med selvutløser vel og merke! Hvor mange av de 65 bildene som vil bli lagt ut etterhvert i diversje innlegg får fremtidens veiviser sette lys på!
Jeg skal nå ta meg en ør”liten” krasj på senga. Jeg er som vampyrene – Hviler på dagen, er oppe om natten <3 Håper alle sovende og våkende nordmenn og invandrere i inn og utland får en god dag! Dere er alle de hærligste menneskene på planeten, som fortjener best best!
“Det der liker jeg ikke”,- er noe som ikke alle har like lett for å si. Nå er det jo forskjellige måter vi uttrykker at vi ikke liker noe på, men det er nettopp det som ikke alltid alle har like lett før. Jeg har tenkt å dele meg litt opp for dere igjen, og lage en liten liste over ting jeg ikke liker. Mulig jeg gjør meg lettere sårbar igjen, men det får så være. Sårbarhet kan også være sexy outfit?
¤ Jeg liker ikke: ◊ At folk får meg til å skvette – Seriøst, ikke gjør det! ◊ At folk tar hendene over øynene mine, og skal ha meg til å gjette hvem. ◊ Når folk nedsettende/respektløst/fordomsfult eller generelt negativ om andre. ◊ Når folk krangler. ◊ Når folk drikker alkohol. ◊ Når folk snakker om piercing, tattovering og frisørrelaterte ting – Da kan jeg fort svime av/kaste opp (NO KIDDING!).. ◊ Når folk tror jeg vil se på dem som mindre pen som de er (Uten sminke og sånt, gjelder helst jenter). ◊ Når mine meninger ikke blir akseptert for det de er. ◊ Når det blir for mange folk i nærheten av meg på en gang, helst ikke mye mer enn 2 personer om gangen. ◊ Når det er en god venn jeg ikke får være alene med på en stund, og det som regel er noen andre med i bildet. ◊ Når jeg alt for ofte ikke helt vet hva jeg skal blogge om, og føler jeg blogger på tomgang uten mening og mål. ◊ Når lesertallet mitt en sjelden dag går under 180 eller når sideanvisningen går under 250.. ◊ Når menn eller gutter generelt klemmer meg, eller hvis nær familie gjør det, litt kresen på klemmer. ◊ Når folk lukter som en viss narkiss i bygda som stinker kattepiss og død!
Tja, da skal jeg kose meg med nattmat! God natt! UTFORDRING TIL ALLE SMÅ OG STORE BLOGGERE: Lag en liste du også, og del den med meg! Vi reblogges!
