Farger, hva trenger vi egentlig farger til? Sånn egentlig. Personlig synes jeg at sort-hvitt er utrolig flott, og minnes den tiden jeg trodde på ramme alvor at hele verden levde i en kornete sorthvitt verden med rask tale og lyst stemme bånd. Naturligvis var det bare uvitenhet av en yngre gutteklatt som hadde spiret opp grunnet at de fleste tv-klipp han hadde sett fra gamledager var like fargeløse som en livløs nazisoldat fra andre verdenskrig.
Jeg har vandret rundt i bygdehølet mitt denne lørdagskvelden, og knipset noen bilder, som jeg har tryllet vekk fargestøvet fra! Vel bekomme!
Sort som natten, grå som katten, sa hornhinne-gubben og tok kjøttøksa han hadde i hånden, før han kutta all kontakt med omverden, og fikk evig hvile til faren kom og dro han inn i et brennende hete av blodig alvor igjen!
Påskemørket stiger inn i den fortapte sjela mi som jeg solgte til underverdenen for lenge siden. Jeg sitter nå med en del ideer til bloggen. Men har ikke lyst til å gjøre stort ut av de i kveld. Saken er, jeg mangler de rette bildene. Hvis Gud vil i morgen, så skal jeg opp til kirkegården en tur, rett og slett. Har en sak, eller et litt ømt tema som jeg veldig gjerne vil dele med dere, og til dere som nå tenker det verste; Jeg skal ikke ha et religionkritiserende innlegg denne gangen.
Jeg vil ikke røpe for mye nå, men kan si såpass som at døden er et stikkord. Og nei, jeg tenker ikke på Jesus Kristus! Temaet gjelder rett og slett døden for dagens levninger på jorda, og mer konkret får dere ikke av meg nå. Det vil også dukke opp et par seriemordere, massemordere og andre kalde føtter på bloggen i løpet av tiden.
Sant å si er det en del temaer jeg har gnikket og gnukket på, og jeg tenker å rett å slett klekke ett par egg i påsken, og rydde unna litt på listen over lenge planlagte temaer for bloggen. Jeg er ikke stor tilhenger av å ta bilder av andre, og vil helst bruke bilder jeg knipser selv! Noe som da setter en viss begrensning for meg, når jeg blogger. Bildeløse innlegg er jeg heller ikke stor tilhenger av.
Jeg vil representere en sort påske i år, bloggmessig. Jeg skal forsøke så godt jeg kan å ta dere med på en reise hvor vi skal gjennom en del sorte temaer. Startet litt beskjedent i dag med historien til Belle Gunnes, og er veldig fornøyd faktisk med det innlegget selv. Forhåpentligvis skal jeg også presentere dere også for flere av crew-gjengen til den nye, norske skrekkfilmen The Thrill Of A Kill som kommer 30. mai, er i kontakt med flere utenom de jeg alerede har intervjuet.
Kyllingklubber spagetti og revet ost & Fun Light: Ice Tea er kvelds koskos.
Så dette skal bli en flott, sort påske! Jeg gleder meg til å gå gjennom død og forferdeligheter med dere, dette skal bli koselig. Så håper jeg at dere som sitter med et påskeegg i kveld er litt heldigere enn å funnet invollene til katta, når dere åpnet det <3 Med mindre partneren/bestevennen din ikke jobber på en gateresturang så tror og håper jeg på at du har fått noe bedre smågodt som folk flest, i verste fall frukt dersom du henger litt utafor samfunnet og er enten lege, gymlærer, trener eller sportsfanatiker.
Skal nå kose meg med kyllingklubber, spaggeti og revet ost! Kos dere, og husk. I påska drypper det blod! Jeg bare kreperer etter å få starte 😛
Kjenner jeg er noe bitter, rastløs, frustrert og plaget i skrivende stund. Det plager meg blant annet at blogg.no har slike problemer de har nå. At jeg ikke får kommet meg innpå, også videre. I tillegg til at jeg også er noe irritert over andre ting som har tatt for lang tid, foreksempel innen filmproduksjonen min på “Ken og Morten – Rikets vekt”.. Hvis ting generelt ikke går mer på skinner nå, så…
Har ikke fått meg rotte, dette bildet tok jeg bare på dyrebutikken mandag. 😉
Tror i alle fall jeg ikke skal sitte på facebook i kveld, er fort gjort at jeg kan skrive enn irritert kommentar hos en del, mens jeg egentlig overreagerer da årsaken er at jeg er alerede irritert og rastløs nok fra før de siste dagene som har vært!!!! Grrr….
Kjedsomheten rår, og gråværet består. Hittil er dagen nokså innholdsfattig, utenom en positiv telefon jeg fikk i dag, men så er jeg avhengig av en positiv sms fra en annen person for at den saken i hele tatt kan bli noe av, så skriver ikke mer om det hittil.
Jeg klikket meg nettopp inn på Dagens utfordring, på blogg.no og tenkte å for en gangs skyld bare la de “hjelpe” meg litt med å blogge. Utfordringen for tema er som følger: Skriv om favorittsangen min……. Joda, det skal jeg klare. Må bare finne ut hva den er først.
Vet ikke helt om det er de sangene jeg liker absolutt best, men i og med at det var de to jeg kom på nå. Så er det vel det for øyeblikket, og det er jo kun den skrivende stunden det trenger å gjelde.
“Over at the frankenstein place” er en av de tidligste sangene fra den seksuelle frigjorte rockemusikalen The Rocky Horror Picture Show. Det er noe helt spessielt med akkurat den sangen. Den er mystisk, den er er godt fremført i filmen, og den handler som resten av filmen om at det har ikke noe å si hvem du er, eller hva du er! 🙂
Her har dere den:
Også er det en sang til som man kan si står høyt oppe i mine favorittlåter og det er Marilyn Mansons “The Fight song”, som i mitt hode handler om å slåss mot religion og mot en Gud som ikke finnes, men også for meg en sang om å motivasjon for å slåss om å få være seg selv. Har to versioner av denne sangen faktisk som jeg elsker. Den første er selvfølgelig originalen
Her kan dere høre den <3:
Men så finnes det også en Slipknot-remix av sangen på soundtracket til den første “Resident evil”-filmen:
Hva er din favorittsang? Tørr du å dele den med meg? 🙂 Hvor ofte leser du Dagens ambefaling, på blogg.no?
Mørket lister seg rolig og beskjedent vekk for denne gang. Lyset titter frem og en ny onsdagsmorgen er kommet for å bli noen timer. Klokken er i skrivende stund halv åtte, det er tidlig på morgenkvisten – Alle fall etter min forstand! Som normale folk burde jeg kanskje vært på vei opp fra sengen eller kanskje til og med sovet nå, men akk nei. Jeg har vært våken siden jeg sto opp rundt 15-tiden i går, og da klokken ble litt rundt 05 i dag tidlig tok jeg på meg jakka mi, tredde inn i mine sko og gikk ut med stativ og kamera.
65 bilder er totalt knipset, og har dermed funnet sin plass på kamera i løpet av denne tidlige morgenen. De fleste er tatt med selvutløser vel og merke! Hvor mange av de 65 bildene som vil bli lagt ut etterhvert i diversje innlegg får fremtidens veiviser sette lys på!
Jeg skal nå ta meg en ør”liten” krasj på senga. Jeg er som vampyrene – Hviler på dagen, er oppe om natten <3 Håper alle sovende og våkende nordmenn og invandrere i inn og utland får en god dag! Dere er alle de hærligste menneskene på planeten, som fortjener best best!
“Det der liker jeg ikke”,- er noe som ikke alle har like lett for å si. Nå er det jo forskjellige måter vi uttrykker at vi ikke liker noe på, men det er nettopp det som ikke alltid alle har like lett før. Jeg har tenkt å dele meg litt opp for dere igjen, og lage en liten liste over ting jeg ikke liker. Mulig jeg gjør meg lettere sårbar igjen, men det får så være. Sårbarhet kan også være sexy outfit?
¤ Jeg liker ikke: ◊ At folk får meg til å skvette – Seriøst, ikke gjør det! ◊ At folk tar hendene over øynene mine, og skal ha meg til å gjette hvem. ◊ Når folk nedsettende/respektløst/fordomsfult eller generelt negativ om andre. ◊ Når folk krangler. ◊ Når folk drikker alkohol. ◊ Når folk snakker om piercing, tattovering og frisørrelaterte ting – Da kan jeg fort svime av/kaste opp (NO KIDDING!).. ◊ Når folk tror jeg vil se på dem som mindre pen som de er (Uten sminke og sånt, gjelder helst jenter). ◊ Når mine meninger ikke blir akseptert for det de er. ◊ Når det blir for mange folk i nærheten av meg på en gang, helst ikke mye mer enn 2 personer om gangen. ◊ Når det er en god venn jeg ikke får være alene med på en stund, og det som regel er noen andre med i bildet. ◊ Når jeg alt for ofte ikke helt vet hva jeg skal blogge om, og føler jeg blogger på tomgang uten mening og mål. ◊ Når lesertallet mitt en sjelden dag går under 180 eller når sideanvisningen går under 250.. ◊ Når menn eller gutter generelt klemmer meg, eller hvis nær familie gjør det, litt kresen på klemmer. ◊ Når folk lukter som en viss narkiss i bygda som stinker kattepiss og død!
Døgnrytmevalsen er en vals jeg har danset en god del på mitt glatte gulv nå. Klokken er i skrivende stund seks minutter over seks og her har dere en som enda ikke har lagt seg, enda jeg tenkte det for… En stund siden. I stede ble det bare til at jeg logget av facebook, slo av pcen og slo PÅ Xbox360-maskina – Hvem gjør vel ikke det når de skal sove?
Så, med et håndfult gevær i hendene blir jeg sittende hjemme på min egen hybel og spille “Call of duty – Modern Warfare II”, det er ikke å legge seg, er det? Hva gjør så mannen som skal legge seg etterpå? Jooo, han slår på pcen igjen og klikker seg innpå bloggen og finner en rekke hittil uoppdagede blogger som han (snakker om meg selv) kommenterer. Døgnrytmen har jeg igjen dumpet i en plastpose og kastet på en kornåker, som kråkene fritt kan hakke på om de ønsker det – Fritt fram!
Vel, jeg sitter og tenker… I løpet av en måned, hvor ofte er døgnrytmen min fucka egentlig? Jeg tror at jeg har rundt 4 tilfeller månedlig som tilsvarer rundt 4-5 hvor døgnrytmen er “feil”, altså hvor jeg er oppe om natta i stede for dagen.. Og det ødelegger jo for noen ting at jeg gjerne heller sover om dagen. Kanskje skal jeg oppsøke BUP og få stilt en Vampyr-diagnose?
Eller bare innse at jeg er et menneske med veldig lav moral om “normal” rytme og takt i døgnet? Sliter du med døgnrytmen? Er det i såfall ofte, og hvor ille er det snakk om?
Næmmen, tror dere ikke at det akkurat ringte på døra hos den ensome loneren? Jaggu gjorde det det, sa veiviseren!
Tenkte to sekunder, hvem faen kunne det være. Jeg åpner og der står det en eldre person som lurer på om jeg vet om en fyr som bor i nærheten, han sa hva vedkommende het og hvor han bodde. 35b… Han hadde funnet a og c, men ikke den konkrete b`leiligheta. “Jaddadu, nå var spør du rett person”,- tenkte jeg.
Geografi, forklaringer og den slags. Han kunne like gjerne bedt meg om å illustrere hvordan man setter opp en hvilken som helst bil. Han kunne like gjerne bedt meg om å bygge et slott, da hadde han i alle fall fått et luftslott, noe i det minste det.
Jeg er verdens dårligste i Oppdal til å fortelle andre hvor og hvordan folk skal gå for å finne vei og føre, hus og hjem, forklaringer om “hvor” generelt!
Selv ei inskrumpa rotte med alzhimer, adhd, aids og svineinfluensa på dødsleiet kunne forklart bedre hvor noen bor eller ikke bor. Jeg er ikke geografisk anlagt, ikke spessielg anlagt i hele tatt. Heller ikke innlagt, enda 😛 Så gi meg noe abstrakt så skal vi se hvordan det går!
Hvordan er du på geografiske forklaringer om hvor, hit og dit? Vi reblogges!
Som barn har vi gjerne en del ting vi er ekstra redde for, det trenger ikke være farlige ting en gang. Rett meg gjerne nå, for sannheten er, alt er farlig, sånn egentlig.
Som barn var jeg mest redd for fremtiden, og da litt lengre på sikt enn at jeg gruet meg til leggetid for kanskje det lå et sadistisk monster under senga som spiller fele og kaller seg Frankenrybak. Tidlig begynte jeg å bekymre meg og la tankene fosse i det negative farvann, tanker knyttet til jobb, lønn, skole og mærra i brønnen vet hva jeg ikke tenkte på. Da visste jeg ikke om Nav og sånne ting…
Andre ting jeg var redd for er kanskje noe de fleste ikke hadde trodd meg på om jeg hadde sagt jeg var spessielt redd for det i dag, rotter og mus! Nope, ække redd for de søte gnagerfreaka i dag, men spessielt da jeg bodde hos min far tenkte jeg noe på det. Huset var gammelt og det hadde hendt at pappa hadde vært nødt til å legge en musefelle eller to bak kjøleskapet, foreksempel. Hvor hyggelig er det ikke for en liten guttunge med bollesveis og Sesam Stasjon-t-skjorte å plutselig titte øyet på en fastklemt rottefaen når han står opp før alle sammen for å se tidligsendte Disney-filmer som gikk regelmessig på Nrk1 en stund på 90-tallet før kanalen plutselig ble en kjedelig, grisk, lite varierende sekt-lignende kanal fra helvete…
Noe som også kunne være litt fryktende var da jeg ble med farmor og farfar til Storlidalen, huset de hadde der. Et helt greit småstort, gammelt hus som ble bygget før bestemora di lærte seg å onanere før hun skulle til kirken. Saken var… Mine besteforeldre var ikke helt keen på at jeg skulle gå opp på det øverste mørkloftet alene, tror jeg.. Og grunnen kan være at det foreksempel var en del nedstøvete møbler der som jeg kunne finne på å sette meg i, forså å få et hardt møte med gulvet, feks.. Og det var også noe glasskår som lå der etter det lille jeg husker…
Vel, det jeg ble skremt og noe av det spessielt farmor sodde i min barnetro var at hvis jeg skulle gå opp det loftet alene så kunne det hende at en småfarlig nisse kunne finne på å stenge igjen døra slik at jeg ikke kom meg ut og ned igjen. Det var litt av det jeg ble skremt til å tro for at de skulle minske sjansen for at jeg skulle å tørre å gå opp dit uten følge, og jeg ville egentlig opp det loftet en del ganger. Det hørtes når det blåste ute, det kom generelt en god del gamle freakye lyder, og jeg likte meg oppå der. Det var nedstøvet, mørtkt, freaky og jeg elsket også utsikten over de andre gamle husene og sauene (ikke metaforisk forstand, det var en del sauer utafor), som spasserte.
T-SKJEKJÆRRINGA SOM “FORSVANT” VIA TOALETTRØRET Det er forresten en historie til angående min barndom og spessielt farmor som jeg føler for å skrive om. Hehe… Vi satt på loftsrommet hennes hjemme i Oppdal og snakket litt. Hun fortalte meg noen eventyr om te-skje-kjærringa, og diktet nok delvis opp en historie om da t-skjekjærringa skulle på do, og plutselig ble så lita at hun forsvant ned gjennom rørene og ble borte for alltid! FY SKAMME SEG BESTEMOR!! Nå kommer grunnlaget for at jeg forteller om historien:
Etter en stund måtte farmor på do, jeg ble sittende igjen og fikle med ett eller annet gammelt smykke eller noe jeg fant i en skuff.. Tiden gikk, jeg ropte og spurte om hun snart var ferdig… Ikke noe svar, enda toalettet var like ved.. Jeg tenkte at hun kanskje hadde glemt meg, og gått ned på kjøkkenet eller nede i stua.. Jeg gikk ut av rommet, ikke noe farmor på toalettet, og ikke på rommet til farfar.. Nei, heller ikke nede i stua, og ikke på kjøkkenet. Omsider hørte jeg noen småskumle lyder, det var bestemors mørke røst… Hun ropte noe, og jeg trodde hun var nede i kjelleren… Jeg gikk ned den livsfarlige og ekle trappa ned til kjelleren.. Ingen bestemor å finne, jeg gikk ut kjellerdøra og opp en annen trapp hvor jeg da endte opp i hagen. Jeg hørte henne igjen, og nå hørtes det ut som hun var inne i stua. Lettet gikk jeg inn i huset. Men ingen farmor å finne!
Enden på visa var at jeg småskjelvet, og redd gikk opp til naboen og fortalte at bestemor hadde blitt rammet av t-skjekjærringas forbannelse, og ikke nok med at jeg hadde problemer med å fortelle naboen at bestemor var borte… Men jeg gruet meg også til farfar kom hjem igjen med mamma, for jeg husker at mamma hadde skyss av farfar til og fra butikken den dagen, siden mamma ikke har bil selv, og pappa var på jobb da.
Da jeg sto opp til naboen hørte jeg farmor rope på meg igjen, jeg snudde meg og endelig så jeg henne. Hun sto nå utenfor på trappa.
I senere tid har jeg og farmor snakket masse om denne historien gang på gang de siste årene. Hun hadde alltid kontroll på hvor jeg var, og det var hennes måte å leke på. De gangene jeg trodde hun var i kjelleren, så var hun det, og da jeg gikk dit jeg trodde hun var klarte hun alltid å lure seg til andre steder, for det var flere dører i de fleste rommene i det huset, og det hørtes som regel godt hvor jeg gikk, så hun kunne lett kontrollert meg og lekt gjemsel med meg i timesvis, uten at jeg en gang visste at vi tydeligvis gjorde det. Litt sånn som jeg leker med enkelte av leserne mine på i dag, med litt frykt, sær humor og rare ideer!
Så hvis noen lurer på hvorfor jeg er blitt som jeg har blitt, kanskje barndommen hadde litt å si? 😀 Farmor var freaky til tider, før hun omsider ble rammet av kraftig alzhimer og perr dags dato ikke kjenner igjen noen lenger… Men det skjedde i midten av 2000-tallet, T-SKJEKJÆRRING-eventyret skjedde mer mens 90-tallet enda var et faktum, siden jeg var veldig, veldig liten da, så vidt hadde begynt på barneskolen.. Rart jeg aldri endte opp som sengeveter, spørs om nervene mine bare er alt for dugne!
HAR DERE NOEN SMÅSKUMLE MEN I ETTERTID MORSOMME MINNER FRA BARNDOMMEN PREGET AV LITT FRYKT OG FOBI?
Jeg sier det igjen, Oppdalfolket er et sugent folk uten smak og behag. Klikket meg nettopp inn på opp.no, som fortsatt er en slags lokalavis for bygda.
TADDA, klikk innom her… Nei, trykk her! Så ser dere en sang som Oppdals-russen har laget om kjendiser i Oppdal. Amatøroppsett vet jeg at det er, men at det er så utrolig amatørmessig! Det hadde selv ikke jeg trodd. Det er jo direkte mobbing, for jeg trodde kanskje at var det en person som kanskje var en selvfølge å ta med av de største kjendisene i Oppdal så må det være meg! Hallo!!!
Neida, Oppdalinger er ikke på nett. De leser aviser, hører på radio, følger med på tv, står på ski og puler sau! Men så skjønner jeg de litt og da, man skal være litt forsiktig når det kommer til noe parodi på meg, for ordfører Ola Røtvei, rikingfjott Kjell Inge Røkke og slik kan man jo si hva man vil om…
Men meg, da burde man leie inn eksperter for å skrive manus. For jeg tar meg ikke selv selvhøytidlig, men skulle man først parodoere noe så sjeldent som meg, da holder det ikke med noen lusne Oppdalamatører ass! Altså, det er unge, uvitende ungdommer fra Oppdal som har mer enn nok med skolen og drikkinga som det er. Og da kan jeg ikke egentlig kreve at de skal være proffesjonelle nok til å ta med en parodi på meg, selv om det hadde vært på sin plass. Ingen her i Oppdal er jo egentlig dugbar eller proffesjonell, det må i såfall være meg selv det da, og ja… Harald Mæle, han dubberen som har stemma til Pumba i Løvenes Konge og sånn.
