Kjeder du deg og har lyst til å gjøre noe med det! Jeg har laget en guide som skal vise deg vei ut av kjedsomheten! Om ikke, så får du i alle fall noe å gjøre på, for en stund!
1. Ring på til nærmeste nabo og spørr om h*n/dem har noe husarbeid de har ugjort! Sier h*n/de ja, spørr om du kan få gjøre h*n/dem, gratis selvfølgelig! Får du nei, gå til nest nærmeste nabo, og slik fortsetter du til du får ja! 2. Finn det geniale ordet som rimer på pølse! Det er et ord som x antall nordmenn ikke finnes. Så motbevis det! 3. Lag en falsk blogg hvor du skriver som om du skulle vært en helt annen person som du selv har oppdiktet (å utgi seg for å være en annen person som finnes er straffbart). Skriv utrolige historier fra din oppdiktete persons liv, og straks vil folk i nærområdet snakke over alt om hvem den mystiske personen med det fantastisk sære/flotte/dramatiske livet er. 4. Plukk opp all søpla du finner som er kastet i nabolaget! 5. Lær deg å gå på hendene – Hvis du kan det fra før; Lær deg å gå på vannet slik som Jesusladden! 6. Rydd rommet ditt/huset ditt/hybelen din/leiligheta di. Er det alerede ryddig? ROT DA VEL! 7. Gå gjennom alle innleggene på fullstendigkaos.blogg.no som du ikke har skrevet på fra før, og skriv en saklig, ikke-spammete kommenter på alle innleggene du gidder! 8. Finn ut hvor mange ganger du kan kødderinge et opplysningsnummer før de banner telefonnumret ditt! (Ps: det kan bli dyrt..)
Menn er ikke lenger slik menn engang var. Før kunne menn la skogen blomstre opp både under armene, og ved kjønnsorganene. Jeg kom nettopp over en artikkel på tv2 sine sider hvor det står at halvparten av norske menn barberer seg nedentil. Ikke det mest interesange, og heller ikke det mest overaskende.
Jeg tørr å spå følgende: Om 10 år er menns barbering nedentil omtrent like vanlig som at menn onanerer. Noen avstår fra det av religiøse grunner, men de fleste sinnsfriske gjør det!
Personlig har jeg selv barbert skrittet mitt i… 5 år kanskje? Til tross for at jeg har hørt at det er mer renslig å ha noe hår der, så lar jeg hårene barberes bort. Jeg bruker også å klippe hår under armene, noen ganger. Når det kommer til armene bruker jeg bare en saks, for jeg vil ikke shaive alt. Egentlig kunne jeg tatt alt, men jeg har bare ikke orket å bruke penger på noe eget å barbere armene med, enda.
Personlig liker jeg ikke å se andre menns kjønnsorgansområde noe særlig i hele tatt, da skal det helst være barbert først. Noe av det verste jeg kan se hos en annen gutt/mann er stakkarslige kjønnsområder som ikke er barbert!! Fysj!! Ubarberte underarmer er heller ikke noe spessielt fint syn. Jeg synes det er flott med helt barberte menn, som ikke har noe hår i det hele tatt. Det er egentlig det som er flottest synes jeg. Selv om jeg personlig ikke klipper hårene under armene helt, bare nesten.
Så, kort oppsummert: Det trenger ikke være helt shaivet, noen steder på kroppen. Men spessielt under armene og ved kukområdet synes jeg personlig det er best om det i alle fall er noe barbert der! Når det kommer til hår på magen så er det noe jeg synes er kulere. Kommer ann på person til person, og grad. Men hår på magen er ikke noe jeg har noe i mot, som regel. Men har ikke noe i mot om det er helt barbert og babyaktig heller.
Så til kveldens spørsmål. Hva synes dere om at flere og flere menn barberer seg nedentil, og også under armene? Vi reblogges!
Hva er egentlig ord? Jeg aner ikke hvor tanken kom fra. Jeg har nylig stått opp klokken er fire minutter på fire, jeg sitter i sokker, en boxer og t-skjorte, enda ingen bukse. Så kom jeg på en tanke, en fjeeeeeern tanke. Hva er egentlig ord? Ord er bokstaver som er satt sammen! Er det så enkelt. Faktisk, både ja og nei!
Ord er det som fører folk sammen. Ord er det som gjør at folk skiller lag. Ord er de tingene som gjør folk glade, men også det som kan gjøre folk deprimert. Ord kan redde liv, ord er også så motbydelig at de kan ta liv.
Ord er det folk forstår fordi de snakker samme språk som deg selv. Joda, også er ord det som ikke blir forstått i hele tatt, fordi at de ikke snakker samme språk.
Ord er puslebiter i spill, ord er puslebiter i forhandlinger. Ord er fremdeles ord selv om du leser det baklengs, da får du et nytt ord, med mindre ordet du leser ikke er “reser” eller “kok”. Ord er like muntlig som skriftlig, og dette innlegget kunne fortsatte i en uendelig ordrekke med setninger, utropstegn og punktum, men vet dere hva? Nå har dette innlegget nådd sin bunn.
For å oppsummere det, veldig enkelt, ord er ord! Hva er ord for deg?
80 TALLET!!!!!!!! Vel, egentlig hadde det vært mer naturlig for meg å heller skrive om 90 eller 00-tallet, siden jeg strengt talt ble født i 91, og ikke har opplevd 80-tallets power, men det at jeg ikke var født på den tiden er som hakka møkk. Det skal vel gå på et vis, likevel.
Kasseter var en hit på 80-tallet! Bilde tatt fra: smukt.no
Jeg bare advarer; For dere som fort blir litt forvirret og kan få hodepine dersom ting kommer hulter til bulter, rygg unna! Dette er en fullstendigkaos-blogg, og her er det ikke plass til orden i rekkene hele tiden. Så at ikke alt kommer i riktig rekkefølge skal dere bare ta og skuffe møkka deres i!
Under googlinga av “80-tallet” klarte jeg å finne et tysk speed/power metalband kalt “Helloween”, jeg har kanskje ikke hørt om det før, så for meg kan det hende det var noe nytt, aner ikke. “Helloween” ble dannet, tatt ut av bolleovnen og født i 1984 av bandets vokalist og apekatt Kai Hansen! I følge Wikipedia regnes “Helloween” som et av de første powermetal-bandene som kom i midten av 80-tallet. De glupe apekattene fant fort ut at de skulle døpe bandet sitt for “Helloween” ISTEDEFOR “Halloween” FORDI at “Helloween” inneholder både “Hell” og “Hello” – Kort sagt et høffelig ord og et brennhet stedsnavn i Trøndelag?
Alerede nå ser dere nok at dette innlegget ikke skal rulle og gå i helt konkret rekkefølge. For nå skal vi sette inn kasseten i den lillarosa kassetspilleren, og spole bakover; fra 1984 til 1981! Hva skjedde i 1981? For det første… I 1981 var det nøyaktig 10 år til JEG skulle tvinges ut i verden, og 10 år til kong Olav skulle falle av trona si og rulle ned i en kiste.. Ja, men så var det noe som skjedde i 1981 også. Ja, masse forsåvidt, men det var en tv-kanal som så sitt første glamorøse lys der og da! 1. august 1981 ble amerika nemlig presentert for MTV! En kanal som ruller, surrer og går en dag i dag! Takk 80-tallsdemonene for MTV! Michael Jackson var blandt de aller første mørkhudede som fikk sine musikkvideoer smurt inn i kanalen, og han ble aldeles ikke den siste.
Men, verden var også under trussler og alvor, selv i dette tiåret. Langt puddelhår, bulagensere, skinny jeans (gjerne slitte og bleke), masse sminke, skjerf i håret og gigantiske hårstrikker var med på å true troverdigheten til et helt folkeslag. Men det fantes også verre ting, sett bortifra at Rune Rudberg deltok i Melodi Grand Prix.. For verden var på denne tiden veldig opptatt av atomvåpen, som også da var en internasjonal trussel, som selvfølgelig mange demonstrerte mot. Hadde jeg vært født på riktig sted i riktig tid skal man ikke se bort i fra at jeg hadde vært blant demonstrantene, for ikke fantes blogg.no enda der og da. Det var ikke bare atomvåpen som var av alvorlige saker på den tiden. Den 8. desember 1980 vendte en stor stjerne hjemover uvitende om at han snart skulle helt hjem, lengre hjem enn hjemmet sitt. Ikke alle fans er de man ønsker seg mest, Mark David Chapman var en sinnsforvirred fan som mange kjendiser kanskje ikke helt ønsker å ha på listen. Det fikk nemlig John Lennon fra The Beatles erfare den skjebnesvangerte natten da han ble skutt, og senere døde. Etter at Mark David skjøt Lennon satte han seg rolig ned og leste i J.D Salingers roman The Cather In The Rye, inntil han ble tatt. Totalt fem skudd ble avfyrt, for ett av skuddene var et bomskudd.
Og Samantha Fox.. Fy fazan som jeg digger den dama. Hun er riktignok født i 1963 og nesten året eldre enn Johnny Depp, men HALLO! Jeg gir f i h i at hun kunne vært morra mi, faktisk syns jeg det er en veldig snasen tanke, på en ekkel måte, som likevel er noe tiltrekkende. Vel, Samantha Fox var en stor hit på 80-tallet, og jeg sikter ikke nå til puppene. Jooo, det også, men hun er i min verden en av få modeller som faktisk kan synge. Hvem har vel ikke hørt sanger som Touch Me, I Only Wanna Be With You, Nothing`s Gonna Stop Me Now og Naughty Girls (Need Love Too). Dessverre for meg så er hun fra et annet land, fra en annen tid, og fra en annen galaxe når det gjelder legning. Til tross for hvor mange liter guttesperm som har gått “tapt” til ære for denne kvinnen på 80-tallet og i ettertid, Sam Fox liker girls, girls, girls. Så det har vi i alle fall noe til felles: girls, girls, girls.
Nå skal vi ta en titt på en film som strengt talt ble laget på slutten av 70-tallet (79), men som likevel har størst rot til 80-tallet. “Life Of Brian” ble den 12. januar 1980 forbudt av Statens filmkontroll, fordi den ble ansett som blasfemisk. Folk demonstrerte og likte ikke at den “tullet med kristendommen” også videre. Filmen hadde store stjerner som blant annet John Cleese og Terry Jones i hovedrollene, og filmen kan vel strengt talt regnes som Monty Pythons største hit! I dag er filmen selvfølgelig fult lovlig å vise igjen, og det skulle egentlig bare mangle.
Og det går heller ikke ann å utelate Alexander Kielland-ulykken. 27. mars 1980. En boligplattform ved navn Alexander Kielland (døpt opp etter forfatteren) tipper over, og av 212 mennesker som da var ombord mistet 123 mennesker livet, blant annet 27 amerikanere og 2 engelskmenn. Ulykken var da den verste i Nordsjøen på norsk område siden andre verdenskrig. Ulykken førte selvfølgelig til en del endringer i regler og krav til konstruksjon, utprøving og sikkerhetsutstyr på plattformer rundt omkring.
Det er veldig fristende å bare fortsette og fortsette. Men noe vil alltids ikke få plass i et blogginnlegg, og det er også begrenset hvor mye enkelte gidder å lese. Jeg kunne foreksempel skrevet mer om Twisted Sisters, Top Gun, Anne Cath Vestly, Kaptein Sabeltanns fødsel, The Evil Dead-filmene, MADONNA, Norges boikott av Moskva OL, Alice Cooper, David Bowie, Ozzy Osbourne og Black Sabbath, også videre. Men nå skal jeg se film, og spise middag, så jeg håper at dere er fornøyd, og ikke henretter meg. I alle fall ikke før etter jeg har spist middag.
Noreg, Norge, Norway – Kall det hva pokker dere vil! Uansett, det norske landet har “bursdag” i dag. Og de ikke-eksisterende gudene har sin humor ved å pisse på feiringen vår i år. Eller vår og vår, jeg har ikke feiret 17 mai. Jeg sto nemlig opp i 15-16-tiden, Og gikk ut av døra først litt før klokken 18.00. Jeg personlig gir en lang marsj i hele nasjonaldag-konseptet. Jeg er glad jeg bor i Norge, det er ikke det, bare at jeg gidder ikke kle meg ut som en jævla klovn med flagg og fløyte av den grunn.
Ville mye heller bruke energien min på å ferdiggjøre intervjuet med min nye venninne Lillith Doll, som dere kan se her! Men, joda, jeg har vært ute som sagt. Så vidt, bare trasket rundt i gudenes piss og tatt bilde av det beskjedne lille som var å ta bilde av. Egentlig var det jo ikke noe. Noen norske kristenmanns flagg, forlatte russebiler og kort regnes ikke for meg som noe.
Før jeg spammer nettet med noen bilder fra dagen, vil jeg komme med en nyhet. Jeg skal KANSKJE flytte i løpet av juli/august!!! Søskenbarnet mitt og typen skal flytte ut der de bor fortest mulig, og da jeg skrev en annonse på Oppdals “Salg og kjøp”-side på facebook, var hun rask i å ta kontakt. Jeg har selvfølgelig ikke sagt ja enda, jeg må jo se hvordan det ser ut først. Prisen har jeg alt fått oppgitt, og jeg tror det skal gå bra dersom jeg får slikket lit fitte på rådhuset slik at bostøtten min vokser noen lapper mer i måneden enn hva den er på i dag.
For to dager siden skrev jeg at jeg ikke skulle blogge før 8 stk hadde tatt bilde av seg selv i sovemodus, med en fot over rumpa. Jeg skal herved kappe av litt av respekten min, og bryte det løftet. Jeg har i dag satt sammen en ordliste. De fleste ordene har jeg tatt fra en betydelig lengre ordliste. Det er mange såkalte skjellsord som jeg har droppet å tatt med, med vilje. Denne listen skal først og fremst inneholde de mest vanligste ordene som ofte kan bli brukt negativt i Norge i dag. Og så har jeg lagt til en del ord som ikke er like vanlige, men som bare er blant mine favoritter. Jeg er fullstendig klar over at i dette kaoset, så mangler det en del ord. Og det er også mulig at ikke alle ordene er alfabetisk i riktig rekkefølge, men shitt happens!
Jeg utfordrer dere herved! Bevis for meg at dere ikke er noen gjeng kyllinger! Ta et bilde av dere selv, eller få noen til å gjøre det for dere!
På bildet skal det se ut som dere hviler/sover med den ene foten mest mulig over rumpa. Teit? Jada, men prøv! For jeg har en samboer som fint klarer det. I timevis til og med, uten å flytte foten en cm.
Jeg kjeder meg, og om jeg ikke utfordrer dere, så VIL jeg se dere ligge rett ut mens dere har en fot over rumpa, eller enda bedre. Over rumpa, klarer alle som ikke er lam, så derfor skal dere ha den oppå rumpa. Liker det teit 😛
Gleder meg til å få se et parr av dere gidde det. For jeg VET at jeg har lesere der ute som er random nok. Hvorfor? Trenger alt en grunn, jeg KJEDER meg ok?
Vi reblogges! (men ikke før MINST 8 av dere har gjort det på bloggen deres:P, jeg streiker til det er gjort)
Sjenert vet jeg ikke helt om er ordet som dekker temaet godt nok nå, men jeg starter med det ordet, til jeg kommer på noen eventuelle bedre ord. For det er noe som er med meg, foreksempel hvis jeg er ute og går. Jeg prøver ikke totalt ubevist å unngå å se folk i øynene, men jeg prøver i hvertfall ikke bevist å gjøre det heller.
For er det noe jeg synes er litt kjipt så er det å gå i mot noen. Å bare gå på et fortau og du bare venter til du endelig har passert den eller de det gjelder. Alt for mange i Oppdal tenker jeg “please, ikke si hei til meg akkurat nå.. bare gå forbi og forhold deg til et smil eller et lite vink, bare jeg slipper å ta av meg øretelefonene..”.
Faren ved at jeg skriver dette er at de det ikke gjelder nå lurer på om de ikke skal stoppe opp å prate med meg. For det er ikke alle dette gjelder, men en god del. Jeg liker egentlig ikke så mange folk, sorry folkens. Jeg er ferdig med den tiden hvor jeg “var glad i alle” også videre.. Livet er for kort til å fake hele tiden. For en stund siden sa jeg til min daværende bestevenninne at det var bare 3 personer i hele Sør-Trøndelag som jeg kunne snakket med uansett, alltid. Jeg tror faktisk jeg løy. For det er egentlig ingen jeg føler for å snakke med alltid. Og, for å gjøre det mer forvirrende for de som leser. Det hender noen ganger at jeg går i sentrum, og faktisk bare synes det er greit at ingen stopper opp å snakker. Ikke spørr meg hvorfor jeg går i sentrum blant andre på den tiden. Mest sannsynlig så er det en jævla dum ide jeg har fått fra en eller annen lege eller noe, om at det hjelper å gå ut blant andre folk. Pisspreik, haresæd og selvbedrageri sier jeg til det! Det hjelper faen meg ikke alltid å gå ut blant andre folk… De som sier at det hjelper for alle, kan herved stikke hodet så langt inn i anusen som det går ann.
Nå har jeg egentlig beveget meg utenfor temaboksen.. Og jeg skal rasle meg tilbake til poenget. Når jeg ser noen som går på samme gangfortau, eller som jeg vet jeg skal gå forbi på en eller annen måte, så er det som regel litt sånn pinelig. spessielt hvis begge parter går litt treigt, og sånn. For da er det som om begge ser hverandre, og ingen sier noe enda fordi begge parter enda er for langt unna. Og man kan liksom ikke begynne å rope til hverandre med en gang man ser hverandre, og dermed senke stemmen mer og mer, desto nærmere man kommer hverandre.
Det er ikke bare tilfeldige forbipasseringer dette gjelder. Det gjelder også hvis man har avtalt å møte hverandre, og den tiden fra når jeg først har fått øye på vedkommende, til jeg faktisk er nær nok til at vi kan snakke til hverandre og ikke rope, på grunn av avstanden til tross. Jeg hater å føle at folk bare ser mot meg, og glor uten at vi enda snakker i lag. Situasjoner hvor jeg føler at folk ser mot meg eller på meg, uten at vi enda er i en samtale er ikke en konfortabel situasjon i min øyensten.
Kort sagt så føles den tiden det tar, mens jeg går i mot en annen part ut som en pinlig stillhet. Og det gjelder også helt randomme, ukjente folk som jeg bare skal gå forbi… Spessielt i Oppdal, som er en liten bygd. Hadde det vært en by hvor det krydde av folk over alt hele tiden så hadde det ikke vært sånn. Gidder ikke prøve å forklare meg bedre nå, fordi jeg faktisk føler at de som ikke forstår meg nå, de er ikke verdt et annet forsøk heller.
Tilbakestående folk har lite å gjøre på bloggen min. Punktum og utropstegn, rett og slett! Vi reblogges!
Det begynner å drøsse med dager siden jeg nå skrev noe om støttekontakt og lignende her inne. Jeg fikk nettopp akkurat nå en melding om at de har funnet en fyr som kunne tenkt seg å være aktivitetskontakt for meg, hun som skrev smsen skrev også at han hadde interesser innen data, film og foto. Jeg har herved svart at dette hørest greit ut og det blir nå sånn at han og ei til skal innom meg førstkommende onsdag klokken 12 for et møte.
(Gadd ikke ta noe spessielt bilde, så brukte bare et nyere bilde av meg og Belle som jeg ikke har publisert enda :-P)
Så får jeg bare se hva som skjer videre da. Har ikke stort mer å oppdatere nå uansett, så ikke stor mening med at jeg drar ut dette innlegget stort lenger. Om det er noe forskjell på aktivitets og støttekontakt aner jeg ikke, men det kan jeg jo spørre om onsdag. Eller ikke, for meg så er akkurat det rake likegyldig.
Dette året fikk jeg mitt første kjæledyr etter at de sorte kaninene jeg hadde som barn (veldig, veldig lenge siden) ble gitt til morfar og mormor da min far var allergisk og bla, bla, bla. En noe banebrytende tanke spratt nettopp opp i hjernebarken min. Hvor jævla fuckings awasome hadde det ikke vært å hatt en egen zombie som kjæledyr? Zombies eats brains.. Nå finnes jo ikke zombier andre steder enn på barer, og i enkelte klasser på ungdomskoler og videregående skoler, samt eldresenter og vaktmesterkontorer.. Og de som man finner går sjeldent med på å la seg eie på den måten..
Zombier er så og si døde mennesker, med en likevel aktiv hjerne. Nå hadde det uansett vært uaktuelt med tanke på at jeg bor på en 1-roms hybel. Jeg skulle hatt eget utebur til zombien min, med tanke på lukta. En zombie å gå tur med. I stede for bånd rundt halsen som en annen type kjøter, så kan jeg se for meg at jeg har satt på zombien min håndjern, og en egen brikke på hode som gir den støt hver gang han eller hun prøver seg på noe som Norges Lover strider i mot. Jeg er ikke sikker, men jeg tror fortsatt ikke at Norge har en lov som sier at det er bare å forkyne seg på andre mennesker som i å spise dem, verken død eller levende.
Akkurat som tarantellaen min Belle så er ikke zombier veldig snakkesalige.. Men fytti rakkern så underholdende de kan være. Hadde jeg bare hatt en zombie så skulle jeg tatt han eller HELST hun med overalt.. Jeg skulle tatt henne med på jobb, på konfirmasjonsfesten til søstra mi, på kjedelige familiemiddager, ja til og med i begravelser.. I siste tilfelle får jeg bare sørge for at hun ikke får med seg hva som ligger gravlagt under jorda, i tilfelle hun skulle kjede seg i kirka, og jeg tilfeldigvis skulle ta henne med ut å lufte henne slik at hun kunne fått gjort fra seg litt og sånn..
