“Hun sa, så da sier jeg det samme!”
Si meg, hvem er det egentlig som bestemmer hva som er bra eller ikke? Hvem er det som bestemmer hva som smaker godt og hva du bare kan styre unna?
Det sies at mange mennesker er både vanedyr og slaver av flokkmentalitet. Vi skal helst ikke skille oss for mye ut og dersom mesteparten av vennegjengen din mener at den filmen som går akkurat nå er dritt, ja så er den det. Eller?
For en stund siden spurte jeg en venn av meg om h*n hadde prøvd den nye Coca Cola Life. Jeg fikk til svar at nei, det har h*n ikke og det skulle h*n heller ikke fordi h*n hadde hørt at den smaker drit. Med andre ord – der hadde noen andre tatt en avgjørelse om hva h*n skulle mene om den saken.
Og det er helt greit. Jeg mener, dette angår jo ikke meg eller noen andre for den saks skyld. Om et enkelt individ selv står for sine egne valg, og hva hun/ han skal tenke i livet er kun opp til han/ hun selv. Men samtidig må jeg få si at jeg syns det er litt trist når noen lar andre få tenke for seg. Slike mennesker kommer sjeldent alt for langt her i verden.
Andres synspunkter er ingen fasit
Personlig har jeg aldri vært særlig god på å la andre “fortelle” meg hva jeg skal mene, gjøre og tenke, er det noe enkelte der ute har fått høre gjennom åra så er det det. Likevel så ignorerer jeg ikke totalt hva andre synes om noe. Eller noen.
Jeg kan foreksempel lese diverse anmeldelser om en film som ikke får alt for gode kritikker, være forberedt på at filmen ikke nødvendigvis er så bra som jeg hadde håpet, men likevel gå for å se den. Noen ganger viser det seg at kritikerne har “rett”, men andre ganger helt “feil”. Jeg mener, det finnes ingen fasit der ute på hva som er bra og hva som er dårlig.
En anmeldelse er jo først og fremst anmelderens individuelle mening om noe og slettes ikke svaret på hva du kommer til å mene, eller dine venner for den del. Som det står med litt tykkere skrift over – Andres meninger er ene og alene, andres meninger. Punktum finito.
Og selvfølgelig. Man skal ikke kutte av seg ørene helt heller. Noen ganger kan det være lurt å ha andres ord i hvertfall lagret litt i bevisstheten. For det finnes jo situasjoner hvor det beste kan være å lytte til andre, bare ikke andres meninger overdøver dine egne tanker helt og i verste fall blir til “dine” meninger og tanker.
I hvor stor grad påvirker andres meninger dine valg?
I hvilke sammenhenger mener du det er lurt å lytte litt til andre?
Vi reblogges!
