Åtte dager skulle det ta. ÅTTE DAGER! For natt til søndag den 20. skjedde som nevnt i forrige innlegg det som bare MÅTTE skje. Mens jeg var ute og knipset noen bilder i natten bestemte pcen seg for å få både prolaps, hjerneblødning, hjerteflimmer, skyte sin egen grav-syndrom, og attpå til alzheimers x100.. Men i går derimot kom doktor Pa-Pa-Pa innom en snartur. Og kort historie kort: Babyen min ble til slutt helbredet, og nå kan jeg ENDELIG vise dere de fantastiske bildene som jeg VET dere har gledet dere så mye til å se, at det nærmest har gått løs på både melkekartong og tranflaske.
Im back beatches! – savnet meg?
0 kommentarer
