Man skal være forsiktig med hva man ønsker seg og ikke minst hva man BER om, har jeg lenge blitt fortalt. Vel, kanskje det er noe i akkurat det, eller kanskje ikke.. I flere dager, om ikke uker har jeg gått rundt og ønsket meg at det skal dukke opp noe nytt i livet mitt igjen her nå, eller at det i det minste skal skje et eller annet som gjør ting hakket mer spennende og interessant igjen. For det er ikke til å komme bort ifra at det blir mye av det samme. Liksom, jeg har til og med vurdert å melde meg på et dansekurs bare for å kunne oppleve noe litt annerledes og nytt igjen. Vel, når sant skal sies er det forøvrig en tanke jeg fremdeles går rundt og vurderer. Men greit, nå var det ikke akkurat dansing jeg tenkte å skrive om i kveld, så det får vi eventuelt ha til gode en annen dag.
Det jeg derimot tenkte å lufte for dere nå i kveld er en litt småcreepy opplevelse jeg hadde nå i natt. For like etter midnatt bestemte jeg meg for å gå ut og sette fyr på et par kalorier igjen. Jepp, jeg har fortsatt en greie med den “trenings-appen” som følger med på den mobilen jeg har just nu. Enyway, i løpet av de første par meterne føltes det hele som en helt vanlig, typisk nattatur i høstvinden. Det blåste en del, var i perioder litt ubehagelig å gå, men jeg fortsatte å gå for det. “Litt” vind skal bare ikke få stoppe meg når jeg først har bestemt meg for å komme meg i form, “litt” motstand fører som regel bare til at jeg får blod på tann og blir ENDA mer innstilt på å fullføre.
Men etter en stund var det som om noen plutselig bare hadde bestemt seg for å slå av det hele, altså vinden. Og greit, jeg vet at vær og vind mer eller mindre styrer seg selv, men det FØLTES som om noen bare hadde gått og slått av den gigantiske vind-vifta der og da. For plutselig var det som om den middels sterke vinden bare fikk et hjerteinfarkt og døde, sånn umiddelbart. Men, jeg antar det kanskje ikke er så veldig unormalt sånn egentlig. Har jo opplevd noe lignende med regn et par ganger, så hvorfor skal ikke vinden få lov til å bare “skifte mening” også? “Like rettigheter”, osv.
Uansett.. Jeg bare fortsatte å gå uten å egentlig tenke så veldig mye mer over det, og hadde stort sett tankene mine mer eller mindre begravd i noe helt annet da jeg omsider begynte å legge merke til et par skygger som ihvertfall kunne se ut som de kunne tilhøre en og annen. Og først så tenkte jeg at: “ah, jeg er altså ikke den eneste som liker å gå turer om natta her i nærheten”, og jeg bestemte meg for å ikke snu meg fordi.. Kleint. Det er ikke akkurat sånn at jeg pleier å snu meg etter folk på dagtid så hvorfor skulle jeg plutselig gjøre det da? Vel, etter at det hadde gått en stund og nysgjerrigheten hadde fått vokst seg sånn passe stor klarte jeg ikke lengre å dy meg, så jeg snudde bokstavelig talt, bare for å oppdage at det var absolutt ingen der. Det eneste jeg kunne se var alle trærne jeg hadde passert, samt et og annet gatelys, og selvfølgelig gangveien og litt søppel..
Og her sitter jeg nå og tenker.. Hva er det fantasi og innbilninger IKKE kan gjøre med folk liksom? For er det noe nattemørket virkelig er i stand til så er det å sette fantasien, tankene og følelsene mine i sving. Da SÆRLIG hvis jeg har den riktige stemningsmusikken tilgjengelig. Og jeg skal ikke lyve for dere. Jeg syntes det hele var litt ekkelt der og da, men det tok meg likevel ikke mange minuttene før jeg innså at det nok bare var min egen skygge som hadde blitt “klonet” av de riktige lysforholdene, av det som fantes av lys der og da, og thats IT. Så ja, det var altså den lille opplevelsen min fra i natt. Alt i alt ikke den mest interessante “historien” kanskje, men det er ihvertfall noe. Fortsatt ikke et dansekurs, men livet kan ikke alltid bare være en dans heller. Eller kan det det?
Har du opplevd noe “spennende” i det siste?
Opplever nooe småspennende no for tida:))) heldigvis ikke skumle skygger:)))
Wenchepia: Noe du har lyst til å dele “med resten av verden”, eller er det av litt mer privat sorti? 🙂
Ååh så creepy! Hjernen min hadde nok satt seg selv i ?survival? modus. Og begynt å løpe.
Men utrolig spennende var det å lese!
Jeg opplevde faktisk en rar endelse i går! Jeg skulle lage meg kvelds, og tok fram det jeg skulle bruke fra kjøleskapet, og lukket det igjen. Plutselig så åpner kjøleskapsdøren seg med fart og dunker bort i veggen. Jeg husker at jeg kvapp som bare det for den så jeg ikke komme. Det var så nifts, fordi den kom i fart.
Moren min ropte fra stuen st jeg ikke måtte åpne kjøleskapet så fort, og jeg brukte noen sekunder på å svare henne for å si at jeg åpnet ikke det. Jeg sto å lagde meg mat..
Hun kom inn på kjøkkenet å rynker på nesen, så på kjøleskapet og så på meg, og konkluderte med at det var døren som var for tung til å holde seg igjen.
Men jeg tror ikke det var det som kunne ha skjedd, da den ikke seig opp.. den kom jo med fart. Veldig veldig creepy følelse, men jeg vet ikke jeg. Kanskje det bare du let hørtes høyt ut..?
Btw! Anbefaler å begynne på dansing! Jeg danser streetdance og det er utrolig gøy å danse!
Ingrid Kristine: Hehe ja, med min angst og paranoia er det egentlig litt rart at jeg ikke gjorde nettopp det, men av en eller annen grunn var jeg likevel for det meste ganske rolig til det hele, og klarte å holde hodet kaldt. Vel, akkurat DET er ikke så rart nå som det begynner å nærme seg vinter og greier og greier, men.. xD
Hmm, ja det også hørtes igrunn ganske creepy og litt mystisk ut. Har dessverre ekstremt lite kunnskap om kjøleskap, annet enn at jeg naturligvis vet hva de brukes til (blir sikkert sjokkert nå, men faktum er at jeg har et selv 😮 ), så dessverre har jeg ingen teorier om hva det var som kan ha skjedd. Hadde jeg vært mer overtroisk enn jeg er skulle jeg spurt om du kjente til at noen hadde dødd i det rommet en eller annen gang, men siden jeg ikke er det (altså nevneverdig overtroisk) så skal jeg ikke gjøre det denne gangen.
Hmm, tja vi får se. Hvis du helt random dukker opp på døra mi og sier du vet om et allright sted i nærheten så skal jeg ikke si nei. Men foreløpig er jeg litt usikker på hvor motivert jeg er til å begynne med dansing sånn “på egenhånd”. Har forsåvidt prøvd å danset på egen hånd da, men fikk så vondt i handa av det.
Ingen som har dødd i det rommet, men vet ikke helt hva det var, haha. Kan være meg som overtenkte hele hendelsen. ;/ Skremmende var det i hvert fall.
Trenger ikke å danse på egenhånd vettu! Prøv å finn noen dansekurs eller åpne treninger på facebook, still opp og prøv deg frem :))
Godt at det ikke var noen farlige som var ute 🙂 Lykke til med dansekurs og hva du nå starter på. Ønsker deg en fin dag <3
due: Vel, hvis det var så var det vel isåfall en vampyr eller noe som plutselig fikk “kalde føtter” og valgte å fordufte i det jeg snudde meg.. Men de er jeg i det minste imunn mot da jeg som kjent er vampyr selv (sett tennene mine?). Hmm, merkelig uttrykk det der, “kalde føtter”. Nå har jo vampyrer alltid nettopp det, så, hmm.. Ja.
Takk, og i like måte! 🙂