“Pappa?”, kom det fra lille Tim. Pappa svarte ikke. “Pappaaa?”. Lille Tim så så bort på pappa, ikke en eneste reaksjon var å se. Lille Tim la fra seg fjernkontrollen han hadde holdt klistret til den litt svette guttelabben i to og en halv time og hoppet så opp og ut fra sofakroken og tok sine første skritt mot pappa. Men plutselig stoppet han opp. “Tenk om pappa er død?”. “Nei, ikke pappa. Pappa er udødelig!”. Neida, pappa var nok ikke død. Han sov sikkert bare veldig tungt. Slik som han pleier å gjøre.
“Tim!!”. Hvor kom den stemmen fra?? “Tim!!”. Der var den igjen. Denne gangen litt høyere. Liksom litt nærmere også. Tim kjente at han begynte å bli redd nå. Tim turte ikke svare. Før han rakk å tenke noe mer løp han inn mot rommet sitt, smelte igjen døra og kastet seg under sengen. Han kunne tydelig høre sin egen hjertebank. Den hadde ALDRI vært så høy før, ihvertfall ikke av det han kunne huske. “Jeg vet at du er der inne. Du kan like bare komme ut med en gang først som sist!”.
Hvem var den stemmen? Den virket på ingen måte særlig kjent. “Okei.. Nå teller jeg langsomt ned fra 10 til 0. Hvis du ikke er ute innen jeg er ferdig med å telle blir det verst for deg!”. Vent nå litt.. Kanskje var det noe kjent med den stemmen likevel.. Kunne det være at.. “10!”. Å nei, ikke han!.. “9!”…. “8!”… Jo, det måtte være han!! Men hvordan visste han hvor Tim bodde? “7!”. Langsomt begynte Tim å krabbe seg fremover. “6!!”.
Nei, nei, nei.. Det var ikke mulig, det kunne ikke være han. “Jeg så deg jo dø med mine egne øyne..”, hvisket Tim skjelvende for seg selv. “3!”. Det måtte være noen som tullet. En skikkelig dum spøk. En skikkelig, skikkelig teit fyr med en skikkelig teit humor… “Tiden er ute!”. Plutselig ble alt helt mørkt. Alt Tim nå kunne se var et bitte lite lysglimt som han ikke helt visste hvor kom fra. Og så ble alt helt stille. Helt. Muse. Stille.
En liten stund senere kom lyset endelig på igjen. Men vent nå litt.. Nå lå jo ikke lille Tim på rommet sitt lengre, men på kjøkkengulvet! Tim forsøkte å reise seg, men han fikk det bare ikke til. Det var akkurat som om kroppen rett og slett ikke ville. Nå kjente han at hodet begynte å gjøre vondt også. Etter et par sekunder kunne Tim høre en stemme han tydelig kjente igjen. “ALFRED!!!” Neeeeeeiiii, nei-nei-nei!!”. “Mamma?”.
“Tim!! Ikke kom på stua!”. Plutselig ble alt helt mørkt igjen. Og veldig.. Veldig.. Kaldt. Faktisk helt uutholdelig kaldt. “Du skulle ha hørt på meg!”. Der var den stemmen igjen. “Det er din feil alt sammen. Alt jeg ville ha var en venn!.. Nå kan du bare takke deg selv. Det forstår du vel?”. Tim skalv over hele kroppen. “LA MEG VÆRE I FRED!!!”. Så ble alt helt muse stille igjen. Ikke. En. Lyd.
Slutt.
Hvem, hvem var stemmen? 😮
Mia: Jaa, deeet. Det er det veldig få som vet for øyeblikket. Tihi! ^^
Er det ditt verk? Så grøssent bra skrevet.
Fy py. Bra det er en rottisfrøken jeg skai på nattatur med. 😀 😀 😀
Ei_heks: Jeg legger aldri ut andre sine verk uten at den rette hjernen bak er tydelig kreditert et eller annet sted, så jepp, dette er mitt 🙂 Tusen takk for det, hyggelig å høre at folk setter pris på det.
Selv må jeg si (som den evige perfeksjonisten jeg gjerne ender opp med å være særlig i etterkant av publisering) at jeg dessverre ikke er helt fornøyd selv. Jeg var egentlig ganske fornøyd da jeg skrev det og da jeg for noen dager siden følte meg ferdig, men nå et par dager senere lurer jeg på om jeg hadde tjent litt mer på å tørre å gjøre det bitte litt lengre.
Eventuelt la folk få litt mer tid til å knytte seg til den lille gutten før ting går mer til H. For slik som det er blitt nå tror jeg kanskje ting gikk litt vel fort, at folk flest ikke rakk å bry seg nok om han før de aller mest creepy tingene skjedde..
Du kan helt klart skrive lengre historier ja. Romaner for min del. Jeg hadde lest dem og så sittet våken og vettskremt hele natten med fullt lys over hele huset og ryggen klemt inn i et hjørne. 😀
Jeg er ikke flik til å skrive fiksjon, det må være om stort og smått som engasjerer meg. Eller dikt da. Har et om regn jeg tenkte jeg skulle dele, men jeg må finne den eksterne harddisken min først. Den ligger på et lurt sted. Det er vel noe av det dummeste man gjør. 😉
Ei_heks: Har et par lengre historier jeg ihvertfall tror skal være ganske gode som jeg skrev for noen år siden. Kan anbefale deg å gå inn på google og søke “fullstendigkaos.blogg.no Reisen fra helvete til et annet sted” så vil du ihvertfall forhåpentligvis finne en historie som jeg skrev for noen år tilbake om ei som ikke hadde det helt egentlig i livet, men som fikk plutselig en natt får seg en slags oppvåkning, for å bruke et ord i mangel av noe bedre. En historie jeg ihvertfall var ganske fornøyd med da jeg skrev den den gangen, vet ikke om den har holdt seg like bra nå, men.. Du kan ihvertfall ta en titt på den hvis du er interessert 🙂
For jeg sove om jeg leser den nå? 😉
Ei_heks: Det kan jeg ikke uttale meg om da jeg ikke kjenner deg, dessverre. Men kan ihvertfall si såpass som at den historien jeg nevnte nå ikke er noe grøsser ihvertfall, men mer en historie som kan få folk til å reflektere litt over livet, og døden, hvor sårt noen faktisk har det og ikke helt klarer å bestemme seg hvor de vil “stå”, når det altså kommer til om de vil leve, eller om de vil dø. Så mer en trist historie kanskje, enn skummel.
Nei, jeg ble ikke redd, men du fikk frem tårene mine. Så utrolig vár, sår og vakker historie. Du skriver fantastisk godt! Tusen takk for at du delte. Du må gjerne dele flere om du har!
Har du tenkt på å utgi den?
Og så får du meg til å le. Hvordan får du til det med den politisk korrekte musa?
Ei_heks: Tusen takk for det 🙂
Har vurdert å gi de ut i bokform et par ganger, men har aldri blitt at faktum at jeg faktisk har gjort det enda da jeg egentlig er mer enn fornøyd med bloggen når alt kommer til alt. Så tenker jeg at folk heller får skrive ut bloggen min med en skriver de har selv om man absolutt vil ha det jeg gjør fysisk også, hehe.
Hvis jeg nå tenker på det samme som du gjør, så vet jeg faktisk ikke. Har fått ei venninne av meg til å legge inn den høyreklikk-meldingen folk gjerne får opp i tide og utide 🙂 Vet dessverre ikke helt hvordan man gjør det selv.
Gliser like mye hver gang det kommer opp. Passer rampedelen av deg. 😛
Utskrifter blir ikke det samme som bøker. 😉
Og tenk hvilke flotte bilder du kunne illustrert dem med.