5 sære (u)vaner!!

Nå skal det jaggu dykkes ned i intimvannet igjen, og når du kommer tilbake på land er det med en flott og fjong samling med visdom du trolig ikke hadde fra før. Det er nok en gang på tide å bli enda litt bedre kjent med mine særegenheter.

For ja, jeg har de jeg også. Vaner. Uvaner. Hele den pakka der. Jeg har klart å eliminere samtlige av de med årene, mens noen har jeg bare delvis krympet. Og noen er akkurat like hårete som før.

I dag, her og nå skal jeg ikke ta for meg hele familien, men derimot de fem mest aktuelle medlemmene av dem som fremdeles er ganske så.. Levende. Ehm, ja, en ting til før vi starter sånn ordentlig. Det blir mye soverom og doss denne gangen her. Er bare å leve med det først som sist.

Forresten, er du ikke så keen på å lese så “mye” akkurat i dag kan du heller høre og ikke minst SE meg snakke om de i videoen jeg har lagt til over. Undertegnende vil herved anbafale nettopp DEG å gjøre det, rett og slett fordi han er ganske fornøyd med den videoen. Men fritt valg.

I. Går fort forbi sengen
Jeg er ikke så fryktelig overtroisk, og jeg tror heller ikke på monstre under senga lengre. Når sant skal skrives så tror jeg ihvertfall at det er heller aldri noe jeg har gjort.

Uansett. Jeg vet ikke helt hva det kommer av. Men når jeg skal noe på soverommet og jeg må gå forbi sengen (som er 100% obligatorisk hvis jeg først er på det rommet) så skal det helst skje fort som svin(n). Som oftest går det ganske automatisk. Jeg bare “suser” forbi.

Innerst inne vet jeg at det ikke er noen under den (hvem skulle det vært?) som ligger og bare venter på å gripe tak i foten min. Det er ikke akkurat sånn at hybelkaniner faktisk har fått puls heller.. Likevel.. Nei sengen, den skal man fort forbi.

II. Tre-minutters sang ved tannpuss
I fjor vår oppdaget jeg at deler av tannkjøttet i øverste kjeve på venstre side var noe “skrapet”. Det var rett og slett litt kjøtt som plutselig ikke var der lengre.

Da ble jeg naturligvis noe bekymret, littegranne skremt, så jeg begynte fort med noe som strengt talt burde vært forbudt. Jeg begynte å selvdiagnosere meg selv ved god hjelp av Google. Ikke lurt.

For når man begynner med den slags blir resultatet ALLTID det verste du kan få. I mitt tilfelle ble det kreft. Såå, jeg bestemte meg etter en stund for å heller maile tannlegen min i håp om å få på plass en time, så kunne heller han bestemme hva som var galt.

Perfeksjonisme samt det faktum at jeg er høyrehendt viste seg å være svaret. I og med at jeg altså er høyrehendt så har jeg hatt en tendens av å pusse venstre side TO ganger per tannpuss, og gjerne litt for hardt også. Ikke bra.

Så jeg bestemte meg etter litt råd og tips fra tannlegen om å IKKE pusse tennene like hardt mer, og samtidig også redusere pusse-tiden litt. Men hvordan gjøre det? Stoppeklokke? Næh.

Stoppeklokke fungerer sikkert stjerneskudd for noen, men for meg så er det musikken som er svaret. Når jeg pusser tennene mine nå leter jeg frem til en sang på Ipoden som helst skal vare i ca. 3 minutter.

Så da er det bare å guide tannbørsten rundt i munn og satse på at den har gjort jobben sin ordentlig innen låta jeg har funnet frem er spilt ferdig. Kanskje ikke så sært, men jeg valgte likevel å ta det med på listen.

III. Tar av headsettet på do
Musikk er inspirasjon. Musikk er kreativitet. Musikk er helse. Musikk er (under)liv. Men som alt annet må også musikken ta en pause innimellom, og når jeg trykker rumpa ned mot doskåla finner jeg herved en fisefin anledning for nettopp det. En pause.

Før jeg nå skriver noe mer… Jeg har IKKE et fetisj som går ut på at jeg må høre lyden av min egen avføring. Men det er likevel derfor jeg velger å legge vekk musikken der og da. Jeg MÅ høre når det store skjer. Også det lille.

For hvis ikke så har jeg lettere for å “glemme” om jeg har vært på do i det siste. Og det er for meg IKKE en veldig herlig ting å lure på. Da er veien til nok en runde med selvdiagnosering rimelig kort. Er det bare meg, eller er denne listen i ferd med å fremstå meg som litt syk?

IV. Fjerner klokka på badet ved onani
Vi skal bli sittende på doskåla vi. Ihvertfall for en stund. Eller, dersom du vil at vi heller skal forflytte oss til dusjen så går det faktisk an. Helt opp til deg.

Ihvertfall. Neste punkt ut er onani på badet. Jeg er som nevnt før en noe lydsensitiv fyr. Jeg har lett for å la meg distrahere, så sånn sett er det egentlig bare teit at jeg har en vekkerklokke på badet som jeg aldri har brukt til noe særlig, som bare står der og tikker og takker.

Når jeg skal nappe laksen må den simpelthen ut av rommet. Jeg fjerner den fra sin faste hylleplass, og plasserer den ut i gangen. Jeg har prøvd å gjøre feierarbeidet med den til stede. Noen ganger har det gått greit, men som regel er det nærmest et must at den må forflyttes til et annet rom.

V. “Senga”-angst når det ringer på døra
Ved litt nærmere ettertanke innser jeg nå at dette kanskje ikke helt kan defineres som en (u)vane, men mer som en.. Jo, ok greit, vi bare kaller det for det denne gangen. Jeg kan ikke noe for “angsten” selv, men handlingene mine som følger av den er ihvertfall innenfor (u)vane-gruppen.

Hva er det jeg snakker om? Jo, nå skal du få høre.. Hvis det mot all formodning skulle ringe på dørklokka når jeg ligger i sengen er det akkurat som jeg føler på et snev av angst. Kanskje litt overdrevet å kalle det for det, men jeg bare gjør det nå i mangel på et bedre ord.

Det er det samme om jeg akkurat har lagt meg, om jeg har lagt meg for en stund siden, eller om jeg har lagt meg for en god stund siden, sovet godt og lenge og egentlig hadde tenkt meg opp fra sengen veldig umiddelbart uansett.

Når jeg først ligger der og noen ringer på.. Nei, jeg bare liker det ikke. Jeg står rett og slett ikke opp da. Selv om jeg altså hadde tenkt å gjøre det uansett. Så lenge noen står utenfor døra mi, og jeg ligger vannrett. I sengen.. Da kan du vedde ungen din på at jeg utsetter å reise meg en liten stund til. Haha, “reise meg” xD

Irrelevant hva klokka er. Irrelevant hvor lite eller mye jeg har sovet. Det finnes bare to unntak som kan få meg til å likevel åpne døra i denne settingen.. Og det er hvis jeg ligger ved siden av noen, altså har overnattingsbesøk. Eller hvis jeg på forhånd visste at dørklokka skulle plinge der og da, og vedkommende er informert om at jeg kanskje kunne være sengeliggende på det tidspunktet.

Dersom jeg ikke er forberedt en viss stund på forhånd… Nei. Bare nei. Jeg virkelig misliker når noen ringer på døra når jeg ligger i sengen. Ikke noe mer å si på det. Er forresten ikke SÅ happy hvis dørklokka brukes når jeg er på kjøkkenet heller, men det får vi heller ta en annen gang.

Hvilke litt sære (u)vaner har du å stri med?

Vi reblogges!

3 kommentarer
    1. Har noe sånne uvaner selv…
      For det første når jeg skal drite, så må jeg være i bar overkropp. tanken på at t-skjorten eller jakka kommer borti do-lokket eller doen gjør meg kvalm.
      Vasker alltid henda to eller tre ganger etter toalettbesøk, og en gang etter jeg har vært ute.
      Det er vel det jeg kommer på nå.

    2. Tenkte på å nevne det! Ja jeg har veldig tørre hender, spesielt tommelen er veldig tørr nå! Og sår også. Må bruke mye håndkrem om dagen. Er spesielt ille på denne kaldere tiden av året!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg