… i hvertfall var det tilfelle for meg i dag når jeg fikk en noe brå oppvåkning i 12-tiden. Jeg var halv-våken og lå å tenkte på ett og annet jeg hadde drømt. Plutselig kjente jeg at høyrefoten min var borti noe litt kaldt og hardt. Jeg reiste meg svært raskt opp fra sengen. Jeg turte ikke se hva det var for noe.

Etter noen minutter bestemte jeg meg for å sende en sms til Camilla, fortsatt bestevenninna mi om noen lurer. Hadde et håp om at en eller annen melding fra henne skulle tøffe meg opp. Er det noe(n) som virkelig har holdt meg oppe og fått meg til å tro på livet og meg selv igjen i det siste så er det hun!

Vi vekslet et par meldinger, men fremdeles var jeg ikke klar for å løfte opp dyna og sjekke hva det var. I går kveld hadde jeg latt det ene vinduet på soverommet stå åpent noen timer og jeg var mest redd for at det skulle ligge en fugl, flaggermus eller noe sånt der…

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Jeg hadde ikke ligget der så veldig lenge, faktisk la jeg meg i 07-tiden i dag tidlig… Så jeg var ikke så veldig våken at det gjorde noe, og ikke så veldig blid heller. Uansett, jeg bestemte meg for å gå ut og sjekke postkassa mens jeg ventet på at jeg skulle samle meg mot til å finne ut av hva det var som enda lå der…

Når jeg så kom inn igjen tok det ikke så veldig lang tid før jeg endelig etter mye om og men bestemte meg for å sjekke hva det var…. Til min fortvilelse var det intet mer spennende enn Ipoden min som jeg på en eller annen måte hadde klart å legge der før jeg la meg… Som regel pleier den å ligge oppå eller under klesdyngen min rett ved sengen, PÅ GULVET, så ikke så jævla rart at jeg ikke tenkte på at det kunne være den med det første.

Da jeg endelig hadde funnet ut hva det “store, ekle, skumle” på sengekanten var satt jeg på do en stund og spekulerte i om jeg skulle legge meg igjen. For jeg var fremdeles ikke så veldig blid og sånn at det gjorde noe. Følte meg ikke lengre spesielt trett, bare ikke i så veldig godt humør. Men i stede valgte jeg å gå meg en tur til Elkjøp for innkjøp av noen nye lyspærer da den ene pæra på badet har gått. Jeg vet ikke hvor, men den har i hvertfall det. Altså, gått.

I tillegg disse lyspærene tok jeg også svært spontant og kjøpte meg en pose med noe snop som jeg fant like ved kassa. Synes jeg fortjener det nå etter den mildt sagt ubehagelige oppvåkningen.
Og ja, nå gjenstår det bare å finne tilbake til de positive tankene og den gleden jeg hadde FØR jeg la meg i dag tidlig, får prøve å se lyst på det og tenkte som så at hadde det ikke vært for Ipoden min så hadde jeg sikkert ligget i senga enda og ikke stått opp før i 16-17-tiden slik som i de siste dagene.

Så takk kjære Ipod for at du ga meg en såpass skrekkslagen start på dagen som fort kunne endt like brått som den startet. Men neida, ikke tenk på det, hjertet mitt pumper og slår enda som en pumpe som pumper og… En bokser som slår fort…. Ja, noe sånt.

Har du hatt en ganske ubehagelig måte å våkne opp på som egentlig har vist seg å være ganske uskyldig?

Vi reblogges!