Kom, la oss stupe!
Jeg kan kjenne stormen i det den freser i fjeset.
Jeg står på toppen av verden og ser den forfalle.

Jeg går sakte, men sikkert mot stupet.
Kan du se hva som snart vil skje?

Du brakte meg hit.
Her hvor jeg er nå.

Du har vært her til det siste.
Jeg har deg her nå.

Vi har valgt å stupe sammen.
Jeg hopper, og jeg tar deg med.

Kanskje var dette meningen?
Kanskje er dette vår skjebne?

En ting er i alle fall sikkert.
Du har valgt selv å bli med ned.

Kom, la oss stupe!