Frykt og fobier finner vi i et hvert menneske.
Frykt og fobier finner du om i veldig mange av mine innlegg her inne.

Det har gjennom de siste to årene blitt en del skriverier om ting som uroer og skremmer andre.
Men hva er det egentlig jeg har av frykter?

Jeg har sagt til de fleste vennene mine at det ikke er veldig mye jeg egentlig lar meg skremme over, og det er fremdeles sant.
Likevel skal jeg ikke si (eller skrive) at jeg er helt uten angst for noe, jeg heller. Jeg har ingen Freddy Kruger som forfølger meg i marerittene mine når jeg har falt i søvn. Nei, om natta er jeg egentlig veldig lite belastet for ting som plager meg, må heller innrømme at jeg hadde blitt mer tilfredsstilt enn plaget om jeg kunne få være jaktofret til Freddy.

Men ja, hva er det egentlig jeg er redd for?

I. At menneskerettigheter fjernes og det å være seg selv skal bli ulovlig
Det jeg bruker mest tid på å bekymre meg over er at menneskerettighetene skal viskes ut av religiøse fanatikere, nazister, rasister og andre idioter. Når jeg foreksempel leser at den britiske islamisten Anjem Choudary har en visjon om å innføre sharia-lovene over hele verden som gjør at blant annet homofile skal henrettes og at utukt skal straffes med piskeslag så blir jeg oppgitt, provosert og jeg kan fort bruke alt for mye tid på slike fanatiske idioter. Generelt kjenner jeg en oppgitt følelse hver gang en eller annen idiot prøver å kjempe i mot noe som er helt menneskelig og naturlig.

Det er ikke bare religiøse fanatikere som forsøker å forby helt vanlige, menneskelige ting. Jeg er heller ingen tilhenger av huleboerne i Kvinnegruppa Ottar heller, selv om de ikke akkurat er farlige for noen sånn sett, og dessuten er de i tillegg veldig ufrivillig underholdende. Kort fortalt, jeg misliker alt som er i mot at folk skal få leve, og være seg selv. Jeg misliker fordommer, jeg misliker janteloven, jeg misliker ekstremister, fanatikere, nazisme, rasisme.. Ja, dere har forstått poenget. Kort sagt/skrevet er jeg redd for det som vil hindre folk i å leve, det som forsøker legge lokk på menneskelig natur!

II. Sykdom
En annen ting jeg frykter er å bli alvorlig syk. Jeg tenker ikke nå på forkjølelse og innfluensa, men heller mer alvorlige sykdommer. Jeg er redd for å foreksempel bli så hjelpesløs at jeg er totalt avhengig av andre. Jeg er redd for å bli lam fra topp til tå, jeg er redd for å få en eller annen kreftsvulst som skal spise meg opp sakte og smertefullt. Kort fortalt, jeg er redd for alvorlige sykdommer, og da regner jeg også som langvarig depresjon som en sykdom, bare sånn at jeg også har skrevet det!

III. At noe fælt skal skje med mine nærmeste
Det som nå er blitt punkt nummer tre er kanskje det som mange forventer skulle vært det første jeg skulle nevnt. Jeg snakker nå om frykter for at det skal skje mine nærmeste noe galt. Årsaken til at dette ikke ligger lengre opp er fordi at de overnevnte fryktene vekkes oftere til live, fordi det er så mye saker i media for tiden som jeg leser, og som gjør at det er de som hjernen min rett og slett husker best å bruke mest mulig tid på..

Men selvfølgelig er jeg redd for at det skal skje noe forferdelig med noen av mine nærmeste. Jeg er redd for at vennene mine skal bli voldtatt og seksuelt missbrukt. Jeg er redd for at vennene mine skal forelske seg i en voldelig drittsekk og havne i et forhold som de vil få vanskeligheter med å komme ut av. Jeg er redd for at noen av mine nærmeste skal bli alvorlig syk. Jeg er redd for at noen av mine nærmeste skal dø, og at jeg må leve et langt liv uten å få snakke med de igjen.

IV. Frykten selv
En god venninne, et godt forbilde og en god inspirasjon skrev for en stund siden til meg at man skal ikke frykte annet enn frykten selv. Det er jeg veldig enig i! For farligst av alt er nettopp frykt! Mange mener at frykt er det som gjør at vi overlever bedre da vi er mer forbredt på ting. Og ja, det er bra å være skeptisk til ting, men lar vi frykten overta så spiser den opp oss helt!

Den verste demperen for å leve ut sine drømmer og verdier er frykten! Den verste kreften som kan spise oss opp er frykten! Den verste fiender til oss selv og våre venner er… Frykten! Frykten har helt siden universets fødsel vært med på å skape tragiske hendelser. Mennesker har drept andre mennesker i frykt, rett og slett fordi de har vært anderledes! Folk har drept seg selv på grunn av frykt for morgendagen..

Frykt har gjort at uendelige mange individer har begått katastrofale avgjørelser. Så mest av alt burde den frykten jeg bærer mest på være nettopp det å ha andre frykter. Likevel er det faktisk bare på fjerdeplass av hva jeg bruker mest tid på å bekymre meg over.

Nå, hva er det så du frykter?
Vi reblogges!