Jeg var litt redd for at i dag skulle jeg slite med å finne på noe å blogge om. Men hjernen min svikter meg ikke i dag heller. Desto eldre man blir, desto sjeldnere husker folk flest sine drømmer når de våkner. Går utifra at jeg er et mer sjeldent unntak.
For jeg har en veldig god tendens til å stadig ikke glemme drømmene mine. Man kan si at hjernen min føles ganske overaktiv til tider. Hva det kommer av skal jeg bare stille spørsmålstegn bak. Det kan være på grunn av diagnosen min, men jeg tror heller det har med å gjøre at jeg i hverdagen får så god tid til å utforske fantasi-ting at hjernen preges av det om natta, og dermed drømmer så snåle ting at det er vanskelig å glemme.
Skal begynne med noe jeg drømte for noen dager siden, tror det var mandag i forrige uke. Da hadde jeg i alle fall klart å drømme noe nokså morbidt og forferdelig som angår rottene mine. Jeg spiste så og si rottesandwich. Noe brødgreier, med ost, skinke, og ja, veldig mye skinke og kjøtt egentlig, for det som lå midt mellom alle brødene, var ehm, helt riktig; rottene mine.
Fantastisk, ikke sant?..
Så skal jeg hoppe raskt over til det jeg drømte i går. Da hadde jeg drømt at jeg hadde begynt på skole igjen. Jeg satt i et klasserom på Oppdal vgs, sammen med en gjeng ungdommer hvor de fleste var ett eller flere år yngre enn jeg er i dag. Jeg hadde gjort noe som inntil da var hemmelig. I klassen så vi nemlig på en slags film, på stort lerret. Og det de andre i rommet ikke visste, var at de snart skulle få se meg der, sammen med Hotel Cæsar-skuespilleren Kim Kolstad. Jeg og Kim hadde da spilt inn noen ting i lag, husker ikke hva, men det var blant annet noen merkelige dialogscener, som ikke hadde noe med Cæsar å gjøre.
Til slutt skal jeg komme til det jeg drømte denne natten.
Det første jeg husker er fra et tak. Ikke taket på et vanlig, norsk hus. Men toppet av et stort hus, mer som et borettslag, et sånt som er bygget av mur. Det var litt mørkt, tror det var tidlig på morgenen, sola holdt på å stå opp, eller gå ned.. Vet ikke. På det taket var jeg, og rotteburet med alle fire rottejentene mine. Jeg åpnet opp buret. Rottene går ut av buret, de går mot kanten. Plutselig tar de løpe fart, og en etter en: De hoppet utfor! En etter en ser jeg at de brutalt treffer bakken, maaaaange meter ned. Alt som da er innenfor kroppen deres kommer ut, i et grotesk blodbad.
I neste stund ligger jeg delvis over en gammel stålvask. Jeg bryter sammen og gråter og er nesten i ferd med å ta livet av meg selv fordi jeg angrer på at jeg hadde sluppet rottene “fri”, tror ikke det var meningen at de skulle ta livet av seg. Men heller at de skulle lufte seg og få sett utsikten.
Vel, det er flere drømmer jeg har hatt de siste dagene som jeg husker, men de er egentlig ikke fult så spennende at dere gidder å lese om de. Uansett, sweet dreams er ikke alltid made of this!
Vi reblogges!
