Morbide tanker foregår gjerne mer enn en gang om dagen, i mitt liv.
Innimellom kan jeg faktisk skryte av at de er litt interessante også.
Den siste tanken min synes jeg faktisk har såpass spennende problemstilling at jeg vil lufte nettopp den offesielt med dere.
Tenk dere følgende:
Du stenges ned i en kjeller med din beste venn og en ukjent person.
Ute er det så uendelige mange meter med snø som gjør det totalt umulig å komme seg ut på dagevis. Dere er kort fortalt så godt stengt inne at ingen ting makter, annet enn å håpe på at noen finner dere, graver dere ut også videre…
I det litt småkalde rommet er det dessverre ikke mye å slenge i seg av mat. Mesteparten av tingene i rommet er gamle møbler, som i denne sammenhengen er nokså uvesentlig. Det ligger forresten noen litt uskarpe, men dog rene kniver på en hylle. Timene går, og det gjør også dagene.
Dere tre har nå vært innestengt i 2 døgn, og dere er alle blitt sultne. På den ukjente personen er det derimot en del fett, så hvis dere vil og orker så har dere litt kjøtt dere kan mette dere på.
© Bilde tatt fra horror-extreme.com
Hva ville dere gjort? Ville dere gått sammen med bestevennen deres forså å slaktet den ukjente, litt lubne personen for å mette deres egne spisebehov? Eller ville dere heller ventet og ventet til dere eventuelt hadde sultet ihjel? Mye tyder dessuten på at vedkommende dere vurderer å spise ikke har noen som vil savne han/henne uansett!
Så, svar meg på følgende spørsmål? Ville dere gått for slakt, på han/henne for å leve litt lengre selv, i håp om å få se igjen de kjære personene i livene deres utenfor? Eller ville dere heller økt risikoen ved at de ikke fikk se dere to igjen ved at dere sultet dere fordi dere ikke ville debuttere som kannibaler?
Jeg ville i dette tilfelle psyket meg opp, slaktet personen på en så human og rask måte som mulig, og spist som et ekte rovdyr. Rett og slett fordi jeg ville leve lengst mulig, i håp om å få sett igjen mine venner og familie!
Vi reblogges!
Hvorfor vil du leve lengst mulig, å får deg til å tro at du har mere rett å leve en den tykke ukjente, selv om ingen vil savne han/henne? Du ville neppe uansett ha funnet en human nokk måte å slakte et levende menneske på, om alt dere har er gammle møbler og kniver.
I mitt tilfelle ville jeg faktisk har sulta til jeg døde, eller evt kom ut. Jeg hadde i tilegg gitt min bestevenn lov til å ete meg, om jeg døde av sult, hadde gitt samme tillatelse til den ukjente.
jeg vet ikke om jeg hadde tatt livet av noen, men om en allerede var død hadde jeg ikke tvilt på om jeg skulle spise dem, kjent eller ikke
Hehehe, herregud. Jeg hadde nok håpet på at vedkommede døde av seg selv ganske fort isåfall…:-p det dumme med mennesket er at vi ikke klarer å bryte ned vårt eget blod, vi kaster opp om vi f eks drikker blodet fra en stakkars jævel. Så jeg vet ikke hvordan det blir med rått menneskekjøtt som jo er blodig? Ville vi klart å bryte det ned eller ville det også kommet opp igjen? Da var alt strevet til ingen nytte liksom. Med mindre man kunne tent bål og grillet det litt først.
Chaman: Hm, du stiller spørsmålstegn i om hvorfor jeg ville spist en ukjent, men du ville gitt lov til din bestevenn å spise deg som han/hun kjenner?
Er det ikke bedre at dere spiser noen ingen av dere kjenner, fremfor at en av dere spiser den andre som dere kjenner? Om du forstår meg nå.
jiiji: Skal sies, det skulle virkelig vart noen dager før man skulle begynt å tenke på å ete noen, jeg hadde i alle fall prøvd å vente til jeg var veldig, VELDIG SULTEN! Men hadde vedkommende alerede vært død, så hadde det ikke vært noe spørsmålstegn mer, nei!
DeeDeeCupp: Jeg har heldigvis ingen erfaring i kannibalisme, så de spørsmålene du kommer med kan jeg ikke besvare, igjen; heldigvis 😛
Men altså, folk har jo spist hverandre i ekstreme tilfeller før, så jeg går ut i fra at vi skulle klart det på en måte. Men som sagt, da skulle det virkelig gjelde å!
*klør seg i hodet*
Dette var vanskelig. Vanskelig å sette seg inn i den situasjonen når den ikke er tillfelle. Jeg vet jo at mennesker kan bli ganske deserate når det går langt nok, så jeg vet ikke hvor langt sultgalskapen ville drevet meg.
Trolig ville jeg ikke gjort det . Jeg hadde vel kansje vært den som strøk med først, om de to andre spitse meg eller jeg døde selv..I dont know..
ja, helt klart! Sto det mellom meg eller en annen så hadde jeg gjort kål på vedkommede med neglefil, om så behøvdes:-p Gir tilbakemelding om hvorvidt rått menneskekjøtt går å spise så fort jeg har vært borti det.
Haha, det er et godt poeng! Jeg ville heller at min venn skal leve, som jeg sa OM jeg dør.. Om den ukjente dør ville jeg nokk ikke hatt noe imot at min venn hadde spist han/henne, poenget mitt er at jeg ville ikke drept noen for mat, og heller ikke spist noen som nettopp hadde død, fordi jeg var sulten.
Lykkelys: Og jeg håper virkelig at verken du eller jeg eller noen andre havner i situasjonen slik at vi kan ta stilling til det på alvor!
Men med tanke på alle disse skrekkhistoriene der det har hendt før, så tror jeg faktisk at jeg hadde klikket og rett og slett gjort det som jeg har skrevet at jeg ville gjort, altså spist vedkommende. Men da skulle jeg virkelig vært sulten og latt det gått en veldig lang stund.
Jepp. Som sagt går det lang nok tid er vi ikke lengre oss selv,og vi handler mer på innstinkt enn fornuft vil jeg gjette .
Skal ikek utelukke at jeg hadde gått bananas, men jeg håper ikke det ..
Chaman: Ok, da vet vi altså at du i alle fall sier nå at du ikke ville drept noen for mat. Men du er enig i at det hadde vært mer normalt av bestevennen din å heller spise en fremmed fremfor deg?
Altså om jeg hadde hatt valget mellom å ete min døde bestevenn og en levende ukjent ville jeg fortsatt valgt den ukjente, siden jeg TROR jeg hadde hatt vanskeligere for å spise min beste venn uansett, ville heller satset på å få levd lengre så jeg kunne gitt min døde bestevenn en verdig begravelse, hvor liket da var mest mulig helt!
Vel ja, du syntes kansje det var mere vanskelig. Men om jeg sku tenke logisk, vil jeg tro at det er letter å spise noen som allerede er død, en å drepe noen for mat. Jeg tror at i sultens nød, vil de fleste som er sulten å villig til å gjøre en del for å få mat, ville heller ha spist den døde. Det er det jeg tror, men man vet jo ikke før man er i en sånn sticky situasjon.
jeg ville dødd av klaustrofobi, lenge før det kom så langt.. så med meg i kjellerne hadde det ikke vært noe problem. De kunne bare spist meg etter mitt klaustrofobiske selvmord.. Jeg ville aldri greid å spise noen uansett, i allefall ikke etter så kort tid, etter mange uker kanskje, men bare om jeg liksom kunne tilbredet han og stappet han i en gryterett eller noe.. sånn rå hadde jeg bare aldri fått ned noe. i allefall ikke om vedkommende var overvektig.. usj. Hadde heller spist en tynn en, heller rått kjøtt enn rått flesk, vel..?
Nei,og det har med respekt for liv og respekt for sjelens “bolig” å gjøre.
Jeg ville nok ha dødd av sult/tørst selv.
Hilsen synskepeggy.
Nei, det ville jeg definitivt ikke. Hva man hadde gjort om vedkommende døde av seg selv, vet man vel ikke uten å ha opplevd situasjonen, men jeg tror nok det går en sperre for de fleste ved å regelrett slakte vedkommende. Man skal jo ikke bare overleve der og da, men også klare å leve med seg selv i ettertid.
Det tar ganske lang tid før mennesker dør av sult, og siden det er snø der, har man nok væske, og kan heller spise av den, og grave på skift for å komme seg ut. Dessuten har sikkert en av personene mobiltelefon og kan ringe etter hjelp hehe :p
Ideatroll: Altså, i denne situasjonen er det ikke mulig å grave fordi all snøen er utenfor bygget og da sperrer døren. Og nå snakker vi ikke 2-3 meter med snø, vi overdriver og snakker om sånn 15-20 meter snø som går OVER det bygget man er i! Hehe XD
Ville nå ventet mer enn 2 dager før jeg i det hele tatt vurderte og drepe en annen person, og så spise han/henne :p
ELISABETH: Tror jeg skal svare meg enig på det, 2 dager var bare spontant skrevet, må jeg innrømme.
Jepp, jeg kunne godt spist menneske kjøtt. Helst ikke av noen jeg er glad i og helst av noen som er frisk og ikke har noen sykdommer. Altså når dem sier menneske kjøtt er noe av det beste som er, hvorfor ikke? Dyr spiser dyr, men vi kaller dem ikke kannibaler for det. men med engang et menneske spiser et menneske er man kannibal? Blir for dumt, dyr og menneske, vi er likens. vi er homosapiens ^-^
jeg hadde ikke blitt kanibal usj :S
Med tanke på at verken jeg eller bestevennina mi hadde vært ekstremt sultne etter to dager, spessielt ikke om man bare satt i ro hele tiden, så ville vi nok ikke gjort det så fort. Men når kroppen begynte å gi litt etter ville vi nok gjort det ja.