I dødens territorium skjules så mye hemmelig.
Så mye som forsvant da sjelen ble sugd ut.
Så mye som døde med den dødes kropp.
I de dødes dal svever en evigvarende tone.
En tone som de levende ikke kan høre.
En tone som de levende ikke kan sanse.
I de dødes land bor det uendelig mange.
Liv som engang pumpet og peste.
Liv som engang kunne gråte og le.
I de dødes verden lever ingen levende.
Vi kan bare drømme og spekulere.
Vi kan bare filosofere og fantasere.
Men en ting er sikkert, og vel så det.
Om vi ikke alle havner i samme dal,
så skal vi alle likevel engang dø.
2 kommentarer
Wow, du er flink på det ( mørke ) poetiske !!
sier som lykkelys 🙂