Det er fortsatt en del som innbiller seg at man kan bli lykkeligere desto flere venner man får grefset tak i på facebook.
Faktisk har det gått så langt at det finnes egne grupper og applikasjoner som skal gi folk uendelig mange facebook-forespørsler på kort tid.
Jeg skal være den siste til å nekte for at jeg liker å få venneforespørsler selv. Det er liksom alltid spennende når man ser at det er noen som vil legge deg til. Og jeg tar alltid og godkjenner jeg, så lenge det ikke er noen jeg vet jeg ikke liker.
Men så er det noe som kommer som helt naturlig. Uansett hvor mange venner man har på facebook, vil man alltid oppleve å miste noen med tiden.
Enten fordi at vedkommende har funnet ut at dere har så lite til felles at han/hun ikke ser vitsen, eller at han/hun har slettet seg selv fra facebook.
Som sagt, jeg godkjenner de som måtte ønske å legge til meg. Men jeg har vokst fra den tiden jeg sendte masse venneforespørsler til vilt fremmede, for morro skyld. Mange godtar, for veldig mange er nokså lite skeptisk, slik som meg.
Men selv om mange godtar, betyr det slettes ikke at de beholder deg så lenge.
Min erfaring er at det er de med mest felles interesser, stil og meninger som beholder meg.
Spessielt en del voksne damer, som ikke har helt den store forståelsen for mine interesser for morbide og også perverse interesser, har slettet meg fra det voksne og seriøse livet sitt. Helt greit det, for det var uansett personer jeg aldri har brydd meg om å følge videre.
Så kommer jeg til det kritiske spørsmålet!
Hva er poenget med å legge til utellelige mange venner på facebook? Hva er meningen med å melde seg inn i uendelige mange grupper og lignende som skal gi deg 100 forespørsler på en dag?
Mest sannsynlig er den største funksjonen den at flere vil forstå hvor stor tosk du er, etterhvert! De fleste som driver på med slik, er idiotiske, unge fjols med hjerneceller lagt i syre. De få aktive hjernecellene på slike mennesker er kun ute etter en ting: Oppmerksomhet!
Bruk heller tid på å finne de menneskene som virkelig gir deg noe bra utover lengre tid, ikke stress med å få uendelige mange venner, som før eller senere du vil finne ut bare gir deg mer ensomhet uansett; Rett og slett av den grunn av at dere er så forskjellige. Hastverk er lastverk. Og lastverk er noe jævla dritt.
Når du blir mer voksen vil du mest sannsynlig foreta en opprydding på facebooken din uansett, og da vil du komme til å slette de fleste 4000 “vennene” du en gang la til for gøy.
Med fare for å tråkke meg selv for hardt over den ene foten, avslutter jeg det hele her!
Og jeg håper jeg har klart å irritere noen med dette innlegget, da det i alle fall beviser at jeg faktisk har rett!
Vi reblogges!
mye rart knyttet til facebook tydeligvis.. Jeg har ingen venner på facebook jeg. Triste greier. Jeg har ikke facebook en gang. 😛
Ida Christine West: da er nok du en av de som er litt over gjennomsnittet lykkelig og frisk enda av samfunnet, da facebook egentlig tar utrolig mye fra livet ditt! heheheheheheh.
Også slipper du å bli utsatt for all den spamen på face. Gud, så mye du slipper som jeg ikke slipper..
hahaha.. Jeg vet. Jeg har smugkikket litt på facebooken til mora mi. Jeg slipper tydeligvis alt fra å vite nøyaktig hvor tanta mi befinner seg(om hun sitter på verandaen eller om hun sitter i stuen sin) til å få haugevis av informasjon om hva folk spiser til middag.. føler meg nesten litt sær som ikke har faecbook. Men det er egentlig bare godt å slippe enda en side å sjekke hver dag.
Ida Christine West: Det ER sært å IKKE HA FACEBOOK I 2012. Men fy faen så mye lengre man lever av å ikke ha det å! 😉
Er du uheldig kan du jo få med deg at grandtanta di har fått tettet smultringhullet på en campingplass i Florø å 😛
jeg vet. Jeg er sær! 😀
Hahah.. huff, den informasjonen kan jeg fint leve uten ja! 😛
Sletta hele facebook for noen måneder siden jeg, blant annet fordi jeg var møkk lei av forespørsler fra folk jeg nesten ikke kjente, eller ikke kjente i det hele tatt. Facebook var for meg en privat greie hvor jeg bare hadde samlet noen få, slik at jeg kunne være MEG uten å tenke på hva jeg la ut. Jeg har aldri målt meg selv etter antall facebookvenner, og trenger derfor ikke å ha et lass med fremmede der 😉
Har nesten ingen bloggvenner heller, ignorerer nesten alt som kommer inn, fordi jeg ikke vil at de jeg faktisk ØNSKER å følge med skal drukne i feeden min 🙂
Ideatroll: Helt enig, med deg. Jeg godkjenner riktignok folk som vil adde meg på face, men det er kun av den årsak at jeg bruker facebook stort sett som reklame for bloggen uansett, og at den ikke er ment for noe annet for min del.
Tar det som et komplemang at jeg ser at du ikke har slettet meg fra blogg-listen din, enda. ^^
Hahaha sikter du til den gangen jeg mistet hele vennelista eller? Tro meg, jeg blir mobbet for det fortsatt 😛 At jeg som jobber i blogg.no klarer å slette bloggen min ved et uhell liksom – fremkaller mye latter det 😀
Ideatroll: jeg sikter ikke til noe jeg *hihi*, men når du sier det; det er faktisk litt tragikomisk 🙂
Hehehe til og med sjefen min på blogg.no lo av meg :p Men jeg fatter fortsatt ikke hva som egentlig skjedde 😀
Følte meg truffet, hehe, neida 😉 Jeg har vel drøyt 100 venner der inne tror jeg, og det er vel bare en håndfull jeg ikke kjenner så alt for godt også. Mange (spesielt gamle klassekamerater) er long gone fordi jeg fort fant ut at jeg ikke hadde noen interesse av å følge de. Folk som står på vennelista og enten bare sitter i mørket og ser hva andre gjør uten å skrive en shit, folk som får tonnevis av oppmerksomhet uten å gi noe tilbake og folk som jeg blir kvalm, flau eller sinna av å lese statusene til får fyken. Jeg blir litt provosert av hele denne “lik denne her så får du 5000 venner!”