Det er ikke alltid filmer skal ende slik som forfatterne i utgangspunktet ønsket det. Poltergeist III er deffinitivt, med et tungt sukk en slik film.

Carole Anne (spilt av Heather O`Rourke) har nå havnet hos sin onkel og tanke i Chicago. Hun har havnet på en skole, en spessialskole og mobbes av medelever på grunn av hennes fortid med spøkelser som ingen tror noe særlig på. Psykologen hennes Seaton (spilt av Richard Fire) er heller ikke en av de som tror hennes historie og har sine meninger om at alt er innbilning, og at Carole Anne i tillegg er en mester på å manipulere andre til å tro at de ser ting.

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Settingen i denne filmen er som de to første filmene, de døde fra den andre siden vil ha tak i Carole Anne.
Den kortvokste damen Tangina Barrons (spilt av Zelda Rubinstein) er den eneste utenom Carole Anne som er med i denne filmen som også var med i film I og II.
Hun er fortsatt til stede for å gjøre alt hun kan for å hjelpe Carole Anne fra de onde kreftene, og det skal ikke være bare lett.

Som i film II så er fortsatt predikant-spøkelset Henry Kane (denne gang spilt av Nathan Davis siden Julian Beck fra forrige film døde) ute etter den svært unge jenta.
Han gjør det han kan for å lokke sitt offer inn, slik at han selv kan gå inn i lyset og få fred. Han manipulerer og lokker henne blant annet ved hjelp av speil og en rekke andre ting som kan lure et barn, eller noen andre for den saks skyld. Og han får nesten tak i henne, igjen.

© Bilde tatt fra skrekkmania.com

Til tross for at filmen er flyttet til et annet sted, med nye rollefigurer er denne filmen egentlig bare et forsøk på å lage en ny film for å hedre de to første. Det hadde egentlig holdt med to filmer. Ikke at denne filmen er så dårlig, men den var ikke like nødvendig. Musikken i denne er helt grei, filmen byr også på en gjeng ungdommer som skal trosse enkelte grenser ved å foreksempel bade i et basseng etter stengetid. Skuespillerne er flinke nok, men historien er kjedelig. Den går på repeat.

Det mest tragiske med hele filmen er slutten. Som nevnt ovenfor ble ikke slutten på filmen slik som den skulle vært i utgangspunktet. 12 år unge Heather O`Rourke som spilte Carole Anne Freeling i alle Poltergeist filmene døde nemlig før innspillingen av denne filmen ble ferdig. Så hun fikk ikke blitt med i alle scenene som hun skulle. Jeg skal ikke fortelle hvordan filmen slutter. Men plutselig på slutten kommer Tangina opp med en latterlig lett løsning som vil sørge for at Carole Anne aldri vil få mareritt igjen. Dette er enda en Poltergeist-film med lykkelig og snill slutt, men som sagt; Dersom det skulle være så lett som det viser seg å få vekk alle spøkelsene, så skjønner jeg ikke hvorfor Tangina bare kunne gjort det i den første filmen..

© Bilde tatt fra splatterwelt.ch

Men som også er nevnt noen ganger nå, man kunne virkelig ikke forutse lille Heathers skjebne på forhånd, og selv jeg skjønner at det ikke er bare-bare å skrive om en film når hovedinnehaveren dessverre sovner inn. Før jeg ruller terning, vil jeg legge inn et lite ord: Dersom du liker skrekkfilm, og enda ikke har sett Poltergeist-filmene, så vil jeg ambefale det, til tross for at denne filmen er en svak film, rent filmmessig. Med tanke på hva som dessverre skjedde med Heather O`Rourke så er avslutningen i denne filmen unnskyldt. Heather O`Rourke var en ufattelig god skuespiller, hun døde bare 12 år gammel i 1988, og hadde en stor karriere forran seg, om det bare ikke skulle gå slik det gjorde.

Det er faktisk Heather O`Rourke som gjør denne filmen verdt å se. Ikke fordi at filmen er spessiel fordi hun døde da den ble spilt inn, men fordi at den lille jenta virkelig leverte mens hun enda kunne. Hun var et talent, en sjarmør og hun kunne spille Carole Anne som ingen andre kunne ha gjort i stede!

Dessverre må jeg dømme denne filmen proffesjonelt, ved å legge de emosjonelle faktaene til side.

Terningkast

© Bilde tatt fra listal.com

Rest in Peace
Heather O`Rourke
1975-1988 <3

Vi reblogges!