PATETISKE MOBBEOFRE – “Jeg vil bli populær”..

Kanskje ikke patetisk da, men.. Jo, litt patetisk syns jeg det er.
Har selv vært både mobber og mobbeoffer. Det er en ting jeg syns er så underlig, hvorfor er det så mange som vil bli populær? Som mobbeoffer er man alerede populær, det er flere som bruker flere sekunder av livene sine på å gi deg oppmerksomhet.. Ingen god måte å være populær på selvfølgelig. Men tenk litt over det.

Jeg kjenner til og vet om noen der og da som ikke har det helt ok med seg selv, og da drømmer mange gjerne om å bli populær. Så har vi jo de som gjør alt nærmest for å bli det, og som gjerne blir bare enda mer erta, fordi de ærlig talt bare er desperat, og det er tydelig…

For meg har jeg aldri skjønt det helt med folk som føler de må bli sett av så mange, og gjerne vil bli kjendis for å “ta igjen”… Tåler du ikke livet du har nå, så ville jeg ikke satset på at du hadde tålt kjendis eller “mer populær”-livet heller. Heller det å bli akseptert for den man er, uten at nødvendig vis så mange andre skal like deg bedre. Kjenner spessielt en person som i alle fall før klagde en del over at h*n nesten aldri fikk Liker og kommentarer på facebook, og for vedkommende betydde det gjerne å få det oftere, ikke bare på den måten at det var fint, men jeg tror nærmest vedkommende har vært desperat etter det etter min mening…

Hvorfor er det absolutt et ønske om å bli populær som står i hodet på mange upopulære? Jeg skjønner at om du blir mobbet og ertet og plaget med en del negative kommentarer, at du kan bli lei og ønske en forandring, men forstår ikke de som sliter med dette, hvorfor de så hardt prøver å bli kjent… For det tror jeg fort er å salte sine egne sår, for det å bli populær bare for å bli mer likt, fungerer som regel ikke, med mindre du gjør noe veldig overilt!

Og igjen må jeg spørre, hvorfor gjelder dette med å være populær og elsket fremfor “bare” godkjent og likt fortsatt i så stor grad JENTER?

Jeg syns at å bli populær for å bli bedre likt er noe patetisk, en menneskelig ting riktignok, men patetisk!
Og med det mener jeg når folk nærmest gjør noe som er utenom seg selv for å bli godkjent, for da blir man i alle fall ikke godkjent som den man er! To all that girls and boys that get bullied: Read my message! For noen ber nesten om å bli mobba når de skriker så fælt! Mange jenter som blir mobbet og trakkasert i dag, gjør den skaden å blogge om det uten å være anonym. Og det er spessielt de som skriver på følgende måte… “Ingen forstår meg, buhuuuu!”, det å syte er lov, men på nett er det ikke alltid det er så lurt å sutre for mye!

Vi reblogges!

25 kommentarer
    1. Du, husker jeg rett nå? Hadde ikke du sånn en tummelumsk skrekk for hår? 😮 Har jo lest litt på denne bloggen en stund, og var det ikke du?

    2. Julia: Har heldigvis aldri hatt noen skrekk for hår i seg selv 🙂 Men jeg har som du sikter til et innlegg om at jeg har en type tvangstanke når det kommer til frisørting. Det innlegget ligger i arkivet for Januar 2011 tror jeg og heter “Lurer på om noen har samme fobi som meg”!

      Flott at du spørr 😉 Og tusen takk igjen for kommentar, alltid hyggelig med folk som følger litt med.

    3. Ah, vel. Ja, jeg har en snodig hukommelse når sant skal sies. Jeg klarer f.eks ikke akkurat nå å huske hvor lommeboka eller nøkkelen min er, men jeg husker det der. Vel, delvis iallefall…

    4. syns det blir litt feil og kalle noens reaksjon på en negativ ting patetisk, eller deres oppførsel.. folk er forskjellige, og godt er det. men om man først kan gjøre det så kan man vell være ærlig og si at alle folk er patetiske, for det er de, i den forstand at det alltid vil finnes et eller flere mennesker som synes noe nettopp du gjør er patetisk, mens det til gjengjeld og fins mange folk som synes det er helt normalt.

    5. ronja constance: Forstår det, men nå var det ikke helt det som var saken om folk er patetisk eller ikke. Saken er jo det at veldig mange utsetter seg selv for mer mobbing ved å syte og klage om det og at de skriver om at de vil bli populær og i ALLE sammens hjerter.. Det er de desperate mobbeofferne som er der, jeg skriver et budskap til 😉

    6. Jeg må nesten si meg både enig og uenig med dette innlegget. Jeg skjønner at noen som blir mobbet har behov for å skrive det ned og dele det med noen. Ofte er det nesten som terapi for dem. Når de deler dette med andre bloggere som ikke kjenner de får de sympati og støtte. Noe de virkelig trenger. Det er ofte de eneste “vennene” de har. Disse er ofte deres eneste grunn til å komme seg igjennom dagen. Men er også enig i at mange er altfor negative. Når det alltid kommer en status på facebook om hvor fælt han eller hun har det blir folk lei. Jeg blir iallefall det. Og da syns jeg tilslutt ikke synd på de lenger. Man tenker bare OFF, orker ikke bry meg. De lager ting mer negativt enn det egentlig er. Dyrker sin egen negativitet. Og ender opp mere trist og lei seg enn de egentlig var til og begynne med. Ond og farlig sirkel.

    7. Visste du at Marilyn Manson var et mobbeoffer??Å bli berømt var hans måte å vise fingeren til hele verden på…å han har da gjort suksess-and very well:))
      Det er mange som kan relatere seg til hva han synger om,å hvordan han ‘føler’ seg og opplever verden og menneskene.

    8. vaniljeogpepper: Det vet jeg spessielt godt ja 🙂 “Lunchbox” er en av flere sanger knytta til mobbing. Kjempeflotte og geniale låter! 🙂

      Men han gjorde noe, i forhold til å kun sitte og klage og syte på alt rundt seg via nett hele tiden uten at det hjalp noe mot mobbingen i seg selv. 🙂

    9. Sterkt budskap , men viktig.
      Jeg har selv vært mobbeoffer ,og det har tatt sin knekk på selvtillitten,som tok mange år å bygge opp igjen. Jeg drømte den gang om å være poppulær og at gutta ville ”like” meg, noe som såklart ikke skjedde før jeg ble 17ish. Da hadde jeg gitt fullstendig blaffen ,og så ikke på menn engang :p
      – men i senere tid kom jeg inn i ett fabelaktig miljø,jeg er ikke poppulær i DEN forstand, men i min vennekets blir jeg sett , hørt , folk vil finne på ting med meg,og ler sammen med meg,liker facebookstatusene mine og trøster meg i harde tider. Hvem trenger å være poppulær når en har så gode venner ?
      -Og hva er egentlig poppulær ? Røyke,drikke og snuse ,og skryte hvor mange du rota med på fest i helgen ? # Grøss, da vil ikke jeg være poppulær#
      -Nei ,som du sier – bli elsket og akseptert og respektert som du er , så skal du være mer enn fornøyd ,mener jeg 🙂
      Det er alltid noen der ute som digger deg,og du er alltid ”populær” nok for noen:)

    10. Sant nok,men hadde nettet vært utbrett på den måten det er idag er jeg 99% sikker på han hadde vært der og;))Kanskje ikke syti og klaget direkte, men bedt verden om å stikke ditt solen ikke skinner-samtidig som han hadde spytta og fjerta liksom,haha))
      Fortalte jeg om den konserten jeg var med MM, hvor han presterte å spytte på meg??GAD DAMN!

    11. Lykkelys: Med andre ord: VI er enige! 🙂
      Hvem trenger å bli populær i den forstant at mange skal like deg og beundre deg, når man bare har venner, akkurat det jeg vil frem til og har skrevet!

      Takk for hyggelig og GOD KOMMENTAR! 🙂

    12. jeg er litt enig med deg. men det kommer litt ann på hvorfor de skriver om det. Om det er for å få oppmersomhet til seg selv eller oppmersomhet på mobbing.
      har heller aldri skjønt det der med å ønske å bli populær. aldri vært noe mål i mitt liv.

    13. Tror det kommer av at jenter generellt har dårligere selvtillit og blir nok mer påvirket av omgivelsene. Det er synd at jenter tror de må kaste av seg klærne i enkelte tilfeller for å bli “godkjent” i ung alder eller bare skal bli kjente for å være kjente.

    14. Ble selv mobbet i mange mange år og jobber enda alle de problemene det medførte. Sosial angst, lav selvfølelse og lav selvtillit. Har aldri hatt en venneflokk eller noen som kunne fortelle meg og gi meg tilbakemeldinger som sa mot det mobberne sa til meg. (Du er så stygg, du er så stygg at jeg ikke vil se på deg). Den dag i dag er det veldig vanskelig å ta imot komplimenter, selv fra kjæresten min som jeg vet elsker meg for den jeg er. Og tidvis elsker jeg meg selv for den jeg er også.
      For meg var det og er det fremdeles viktig å bli sett og hørt. Det var ikke noe mål i seg selv å være populær eller å bli kjent. MEN det var ufattelig viktig å bli sett. At jeg ikke var/er usynlig. Da å starte å blogge var en måte å få anerkjennelse på. Få tilbakemeldinger som sa at jeg ikke er stygg. At jeg ER bra. At jeg ikke er patetisk eller oppmerksomhetssyk.
      “Et menneske blir ikke et menneske uten kontakt med og tilbakemeldinger fra andre mennesker”
      Men må ærlig si at jeg følte meg veldig truffet og litt krenket av innlegget ditt. Føles som du sier at “alle mobbeofre som er jenter, søker berømmelse og er svake mennesker”. Mobbeofre er ikke patetiske. De er MOBBEOFRE. De er OFRE fra noen annens patetiske sider! Om noen skal være patetiske er det mobberne!!!

    15. Kristine: Som sagt, jeg har også blitt mobbet, har hatt så godt som null venner i flere år og ekstremt lav selvfølelse og selvtillit og alt du beskriver her.

      Det er selvfølgelig viktig å bli sett og hørt! Det burde alle bli, og de som ikke blir det, DE har rett til å “syte”. Men det er som du sikkert har lest, ikke det jeg sikter til. De jeg sikter til er de som på død og liv MÅ bli kjendis for å bli noe. De som strekker seg så langt til at de ikke er den de er lenger, for å bli sett. Og som klager for at de ikke tror de vil klare det… Og de som overdramatiserer og sier at INGEN liker dem, når det egentlig ikke er tilfelle i hele tatt.

      Om du følte deg krenket av innlegget beklager jeg det, og det er så absolutt ikke sånn som “alle mobbeofre som er jenter, søker berømmelse og er svake mennesker”, at du tolker det slik forstår jeg egentlig ikke. For det mener jeg i alle fall ikke.

      De fleste mobbeofre, er ikke patetiske. Men det finnes de som gjerne har BLITT mobbeoffer fordi de i utgangspunktet begynte å sutre litt for mye på nett om hvor ille de synes alt er, hele tiden KONSTANT, og som må ha konstant oppmerksomhet for å føle seg noe som helst positivt overhode.. Og DE menneskene syns jeg ærlig talt blir noe patetisk.. Det er som jeg har skrevet tidligere, folk som jeg synes burde ha seg langt vekk fra nettet i alle fall, og kanskje tenke litt på at det kan være grunnen til at de er et offer..

    16. Uannsett det er de mobbeofrene som er de svakeste sjelene. De mangler balanse i livene sine. De kan da dessuten være misforståtte mennesker også som da. Noen ganger så mener man ikke å ta kontroll selv om man gjør det.

    17. I gamle dager var det kanskje lett å leve et liv uten å bli likt av alle. Men nå som ting er blitt så stramt og alle i samfunnet helst må gjøre akkurat det samme som alle andre . Når ting plutselig blir begrenset anngående hva du må gjøre og andre ser at det begrenser . Så kan de lett trampe ned på det og gjøre deg totalt utstøtt fra hele gruppa. Fristelsen for å bli populær kan da stige til værs.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg