Nå er det vel en del alerede som har løpt ned en etasje, åpnet en skuff, tatt ut et lommetørkle, løpt opp igjen, sperret dere fast i en stol og klar for å lese om min traumatiske barndom. Du kan bare gå ned igjen og legge tilbake lommetørklet, jeg skal ikke skvise ut mange dystre barndomsminner akkurat nå. Ikke på den måten.

Det jeg derimot vi blogge litt om er ting jeg husker jeg enten har blitt opprørt, skremt av eller trist av, når det kommer til film og tv. For det er noe med barn som gjør at vi er litt mer følsomme gjerne da.
Kjære alle filosofer, Jesuser, traumatiserte apekatter og inngrodde snørrvalper; vi skal dykke i det mørke tv og film-arkivet.

The Julekalender

(bilde tatt fra: tv2.no)

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Jeg skal ikke gidde å spørre spørsmålet en gang. Som en selvfølge tar jeg det at alle her husker, og vet hva The Julekalender er (les var). Spessielt godt husker jeg at jeg led litt på en bisærr måte da de episodene tok slutt.
Det eneste vi skulle få se var to bein som gikk i sløv mosjon, eller slow motion som det egentlig heter. Man ante ikke hvem de beinene tilhørte. Kanskje var det i verste fall Michael Jacksjon som var på jakt etter noen små barn nede i juletrekassen til Gjertrud? Det visste seg å heldigvis være noe litt hyggeligere, men dog forskrekkende skummelt! En mannjeskikkelse ved navn Benny Franzen, såkalt nåsså eller hvordan det skrives. Fra første stund skulle vi forstå at Benny Franzen bar på katta i sekken og ikke hadde tenkt å slippe katta ut, og at han var en ulv i fåreklær som bare slengte av seg fillene når han drakk sprit!

Spessielt skummelt var det nettopp når han drakk og fikk briller og huggtenner! Syke faen, jeg kunne blitt sengeveter for resten av livet!

Drømmen om Narnia (Tv serien)

(bilde tatt fra: lunch.com)

Noe annet jeg husker er tv-serien om “Drømmen om Narnia”. Jeg husker spessielt godt at jeg HATET episoden hvor løven ble tatt og jeg trodde den ble drept, om den døde eller bare var lat og sov en stund etterpå, husker jeg ikke. Vel, ett fett. Jeg husker at episoden jeg hatet mest av det som egentlig var en nokså fin og småtraumatisk serie, var den episoden som ble sendt på julaften av alle dager i hele året som har 365 dager, just saying!

Jeg husker at da løven ble offer for heksas terror, så gråt jeg da, og jeg gråt lenge etterpå, og det tok tid for mine foreldre å fått roet meg ned og trøstet meg. Noen som syns det er rart at jeg er blitt som jeg er blitt?

Kapten Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttavika

(bilde tatt fra: fvn.no)

O hiv og hoi. Hvem er det som har fått hiv nå da? Og hvem har fått hoi?
Vel, det er ikke min sak. Vi (les meg for faen) kan ikke lage dette innlegget, uten å nevne Kaptein Sabeltann. Min mor og min far hadde vært så barmhjertelige å spilt inn “Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttavika” på en VHS-kassett for meg, en vhs kassett som faktisk lever enda, til tross for at den er sett ett par ganger for å si det hjertens pent. Dette var mitt første møte med kongen på havet og kongen over alle selvopptatte egoister, og jeg syns det var småskummelt alerede da Kaptein Sabeltann introduserte i starten at han skulle hevne seg på Ruben Den Røde etter forrige møte i første forrestilling. Hvem faen er Ruben Den Røde, en menneskelig brennmagnet? Nope…

Uansett, Kaptein Sabeltann var mest skummel i introduksjonscenen hvor han snakket til seerne, og på slutten fortalte vettet mitt at jeg kunne heller være mer redd for noe annet. GRUSOME GABRIELL!
Litt nedvergende viste deg seg å være da jeg fant ut at det bare var den ekle brødskalken Pinky som hadde lekt “knask eller knep” med Kaptein Sabeltann… Kaptein Sabeltann slapp med skrekken, og vet enda ikke at han ble lurt. Jeg lever med mareritter enda, og vet at jeg ble lurt i tillegg!

Skal jeg skrive om Pompel og Pilt også sier dere? Nei, jeg vil ikke lyve for dere. Jeg syns ikke Pompel og Pilt er skummelt, forvirrede mennesker og pedofile vaktmestere er man da vant med, også i farger og sorthvitt. 🙂

Hva er deres barndomstraumer fra skjermen?

Ønsker alle sammen en god kveld videre. 🙂
Vi blogges!

Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no