Eventyret om Lesben Slaskeladd og den onde dragen NRK

Det var en gang for ikke så veldig lenge siden at det herjet onde makter i det norske land.
I et land preget av både glede og sorg, forpliktekser og avtaler, kjærlighet og hat, fantes det en gang et stort stygt monster kalt NRK.

NRK hadde mange slaver på flere fronter. NRK hadde folk som arbeidet for seg, hadde tv-slaver som betalte lisens, men også andre som betalte lisens uten å ha noe forhold til kanalen.

Regelen var sånn, hadde du tv i Norge, så skulle du betale lisens til NRK, samme om du ser på eller ikke. Enten ser du på Nrk eller så skulle man ikke ha tv i hele tatt. Å gjøre som de fleste brødrene og søstrene, å heller kjøpe seg mer reklame hadde ikke NRK tenkt tanken på, og dette skulle en gang få fatale følger.


(bilde tatt fra: toringerake.wordpress.com)

I et land hvor de fleste jobbet seg halvt ihjel for å få nok til noe mat på bordet, og for at de store stygge regningene ikke skulle ta fra dem det de hadde, bodde det en ung kvinne kalt Lesben Slaskeladd. Lesben var en utrolig godhjertet, kvikk og litt naiv pike som var veldig glad i livet.

Lesben kom fra en svært fattig familie i Trøndelag. Dag og natt jobbet hun for å se til at familien hennes ikke sultet. Hun var bare 23 år og hadde to sønner sammen med sin kone Fiona Lesbeladdendahl.Fiona var blitt alvorlig syk, helt utbrent etter å jobbe hver time i døgnet. Og Lesben var nesten nå helt alene om å forsørge barna, etter at Fiona ble sengeliggende. I det lille forfalne huset de bodde i var det langt flere inkassovarsler som tok plass i hjemmet enn både møbler, mat og penger.

En dag skjedde det noe svært trist. En dag da Lesben var på jobb fikk hun en veldig sørgmodig telefon. Tårene rant da Lesben fikk høre hva som hadde skjedd, den store stygge ulven kalt Barnevernet hadde for en time siden kommet og tatt fra henne ungene. Nå hadde hun bare sin dødssyke kjæreste igjen.

Samme kveld satt Lesben og Fiona sammenkrønket mens de holdt rundt hverandre, med et slitt, gammelt teppe rundt seg. Forran dem sto det en gammel tv som ikke hadde virket på flere århundre. En talerken med grøt var det de hadde igjen av mat, så den måtte de dele. Begge to var blitt veldig mager, og tynn. De skulle nok klart å fått i seg litt mer mat, hadde det ikke vært for at de måtte betale NRK for lisens denne måneden, den store stygge dragen NRK var det ingen i landet hittil som hadde klart å felle, til tross for alle pengene den hadde brent opp fra folket.

Den kvelden ble en kveld Lesben aldri skulle glemme. Hun sto på kjøkkenet og forsøkte å ta oppvasken i det hun plutselig hørte et lite smell i rommet ved siden. Hun stormet inn og kom inn til et meget trist og sørgmodig syn. Fiona var ikke lenger, hun hadde falt ned fra sofaen, og sovnet stille inn. Kroppen hennes var helt tom for energi, livslyst og liv. Fiona var død, og dette kunne kanskje vært forhindret hvis ikke den stygge ildsprutende dragen som fortsatt staten beskyttet, ikke hadde vært i live.

Lesben hadde ikke råd til noen begravelse for Fiona, mens tårene rant lå hun Fionas døde kropp i en gammel trillebård, la teppet over og trillet sakte innover i den mørke, skumle skogen. Hun stoppet ved det stedet hun møtte sin kjære Fiona for ti år siden da de møttes tilfeldig ved en eng fult av liv, blomster og glede, og glade dyr som sang koselige sanger når snille mennesker kom forbi. Nå var det ikke lenger like vakkert der, mange av trærne hadde blitt kappet ned og drept. Og en av de hyggeligste og snilleste revene var blitt drept til fordel for jålete, onde hekser som levde fritt i landet, med pelsen deres rundt halsen.

Mens Lesben begravet sin kjære Fiona, og lå en tynn og vissen bukett med roser over brystet hennes, sverget hun hevn mot den stygge dragen som sammen med mange andre onde krefter i landet, hadde skylden for at Fiona ikke fikk nok hjelp til å leve, og ikke slite seg ihjel.

Samme natten som hun begravet sin Fiona, var det mange skinnende og vakre stjerner som hun kunne se enda, til tross for at landet var mer forurenset nå enn noen gang. Plutselig, helt fra det blå så hun noe som lignet en større stjerne som flydde raskt gjennom himmelen. Det måtte være den gode feen, kanskje kunne hun prøve å ønske seg en ting. Lesben bestemte seg for å gjøre det. Uten å si det høyt, ønsket hun at hele, det lille landet hun levde i skulle boikotte NRK, og at staten skulle ta til fornuft.

Hun tenkte at dette var galskap og at hun aldri ville bli hørt. Da hun var ferdig med å gravlegge sin kjæreste venn, reiste hun seg og tok farvel med sin vakreste venn i livet, og begynte å gå hjemover. Hun gikk og gikk, langt og lengere enn langt. Da det var gått en stund, så hun et lys rett forran henne som skinte som noe hun aldri før hadde sett.

Det var den gode feen som satt ved en bekk og plasket forsiktig med føttene mot vannet. Brått snudde feen seg, den hadde nemlig svært god hørsel, og hadde hørt Lesbens skritt noen meter bak. Med de lyse vingene hun hadde flydde hun forsiktig mot Lesben og fortalte at hun hadde hørt ønsket hennes, og at hun likte ønsket hennes så godt og siden det var et godt ønske fra et godt hjerte, så aktet hun å oppfylle det for henne. Det var det minste hun kunne gjøre. Lesben takket vennlig for feens løfte, ga henne en klem like før feen fløy opp mot himmelen igjen.

Da det var gått en måned hadde avisene nesten ikke skrevet om mye mer enn at seertallene til den ondsinnede dragen NRK hadde stupt i havet, og nesten halve landet av lisensbetalere hadde nå sett seg lei, og satt foten ned. I staten hadde det også oppstått god magi for en gangs skyld, og spesielt etter at NRK for litt siden utalte at de nå ville ha mer lisenspenger for 2012, hadde også staten våknet til livet. Da nyttårsaften sto på kalenderen holdt kongen i landet tale, og lovte for folket at han denne natten skulle ta på seg sin røde kappe, og sette seg på sin hvite hest for å ri ned til dragens hule og selv stikke det siste som var igjen av liv i dragen, med sitt beryktede konge sverd.

Kongen holdt sine ord. Første nyttårsdag var det offisielt, NRK var nå endelig død, en gang for alle. Etter en blodig kamp på liv og død, hadde kongen klart å felle dragen som hadde brent opp så mange av folkets penger på unødvendig og grådig lisens. Norge var nå et lykkeligere og bedre land å bo i. Noen måneder senere dukket det opp en ny drage som ble oppkalt etter sin forgjenger, Nrk.

Den nye dragen var en snillere drage enn sin far, og lovte at han skulle gi landet rikelig med underholdning, uten å kreve landet for penger det ellers kunne brukt på regninger og litt mat på bordet. Ettersom tiden gikk klarte Lesben å betale flere av de mer viktigere inkassoene og regningene som nermest sperret døren til det lille huset hun bodde i. Og det var nå endelig mulig å leve igjen der, selv for den lille musen i veggen.

Da det var begynt å blitt vår, banket det på døren. Det var den hårete og skumle ulven Barneværnet som nå angret for å ha tatt fra Lesben sine barn, og ville veldig gjerne gi dem tilbake, siden den enda ikke hadde klart å spise opp barna, de var nemlig veldig seige av seg.

Med årene klarte Lesben og barna hennes å leve lykkelige alle sine dager, selv om det ikke var helt sant da de fortsatt møtte på depresjoner og problemer i livet som folk flest, men en trøst var i hvertfall at landet nå hadde en fiende færre.
(Skrevet av Aylar Von Kuklinski, den 5. oktober 2011)

Vi blogges!

2 kommentarer
    1. SV: Hadde vært koselig å møtes =) Sier ikke nei til nye venner. Har jeg penger til overs kan det hende jeg kan ta meg en tur^^, Hvis du trenger noen å prate med så er jeg her =)

    2. vampyrisis: det må du alltid bare gjøre. har ikke kjempestor plass, men er mer enn nok plass til en overnatting eller noe hvis du vil det. et besøk på bare en dag hadde blitt veldig lite, med tanke på avstanden blir liksom bare hei og hade da sikkert. hadde vært veldig hyggelig å møttes ja 🙂 og det samme gjelder til deg også, har du forresten lagt meg til på msn? mener å huske vi snakket om det for en stund siden: [email protected]
      facebook: Aylar Von Kuklinski

      Hvis det alerede er gjort så beklager jeg, er utrolig fjern av meg.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg