LIVETS MARSJ MOT DØDEN

I dette innlegget, så skal jeg fortelle dere noe dere alerede vet.
Minne dere på ting, dere fleste ikke vil bli minnet på, og det er ikke av ondskap jeg skriver dette, tvert om.

For hvert eneste sekund som går, så rykker du stadig lengre frem i køen, det er faen ikke til å unngå.
Uansett hvor mye då møtte være ute å løpe, sykle trene og holde deg i form, uansett om du røyker eller ikke, drikker eller ikke, tar dop eller ikke, ypper deg med farlige folk, eller ikke… Du skal likevel dø.

Både sofaslitere og treningsnarkomaner skal dø.
Vi er alle ett!


Uansett hvor snill du er, hvor mange mennesker du gjør glad i hverdagen, uansett hvor dypt elsker eller hatet du er, du skal også dø, som alle andre.

Fra og med den dagen du brøt i stykker ditt mors underliv så startet ditt timeglass, og Gud vet hvor mye som er igjen, du vet det mest sannsynlig ikke.

Etter du har passert en viss alder vil kroppen din sakte, men sikkert, dag for dag brytes mer og mer ned, huden rynker seg til, og noen merker det fortere enn andre.

For hvert slag ditt hjerte slår, anntall hjerteslag som gjennstår går stadig nedover.
For hver glede og sorger du opplever i livet, anntall gjenståelige går stadig nedover.

Men nå skal ikke jeg ødelegge humøret til noen, i hvertfall ikke med vilje.
For det finnes en positiv ting i dette, for de aller fleste. Vi kan ikke bestemme hvor gamle vi skal bli helt nøyaktig,
men vi fleste kan gjøre noe med å gjøre livet best og lengst mulig.


For å si det sånn; røyking, drikking, snus og rusmidler er ikke en av de tingene som forlenger livet.
Og det er ikke nødvendigvis ALLTID slik at gulrøtter, poteter, salat, hvitost, vann og friskluft gjør det heller, for livet kan være jævlig urettferdig, det finnes de med den mest usunneste livsstil som har levd mye lenger enn de som virkelig har vært sunn.

Uheldige sykdommer kan dukke opp for oss alle, selv for de friskeste og sunneste av oss.
Så det jeg tenker er, ta godt vare på livet mens du har det, livsstil er selvsagt viktig, men det er også viktig at vi mennesker tørr å leve, være gale.

Jeg fikk forresten, litt ut av det blå, lyst til å sitere Gry Jannicke Jarlum, kvinnen bak låten “Svake mennesker”:
“Nordmenn må lære seg å leke litt mer. Flørte mer. Bli galere, og derfor blir vi mennesker også så depressive”

Jeg er en person som sikkert mange som ikke kjenner meg, tror at jeg har levd mye og gjort mye, og det er jo forsåvidt riktig, men jeg har også sitter mye inne på rommet mitt, stengt meg inne fra resten av verden.
Det er kun det siste året at jeg virkelig har begynt å tatt mer oppgjør, gjøre mer ut av livet.

Jeg sliter fortsatt med depresjoner innimellom, nå er jeg inn i en periode hvor jeg har gjort litt mindre ting igjen, og det har ført til at depresjonen har kommet litt tilbake.

Emiliana Torrini – Gollum song:

Jeg blir for tiden fort sjalu, sjalu på andre som har det bedre enn meg selv, og jeg hater å si det, for jeg føler meg ynkelig som sier sånt, men det er i hvertfall sant. Hadde jeg levd litt mer, vært galere, gjort flere feil enn jeg alt har gjort, så hadde jeg foreksempel vært enda mindre opptatt av hva andre “gjør galt”.

Jeg har fortsatt for lite liv, når jeg til tider bryr meg for mye om andres liv!

Poenget med at jeg skriver dette inn i dette innlegget, er for dere som eventuelt ikke forsto det; at vi må prøve å gjøre det beste ut av livet, mens vi fremdeles lever det, og har det.

Så mitt budskap for denne ettermiddagen er enkelt å skrive, men ikke like lett å gjøre i praksis nødvendigvis: Lev livet, gjør gale ting, dum deg ut, gled andre, ta sjanser og lev. Eneste du må prøve å unngå, er bare at du ikke sårer noen andre, utenom det så syns jeg folk skal gjøre hva de vil med livet sitt.

Igjen så er jeg ingen tillhenger av røyk, alkohol og andre rusmidler, som skader både mennesket og miljøet rundt, men… Håper dere skjønner noen lunde hvor jeg står henn, selv om jeg vakler litt.
Du kan elske livet så mye du vil, eller ha så mange dødsønsker du bare vil, døden kommer for en dag, uansett!

Åge Aleksandersen – Levva livet:

Vi blogges!

3 kommentarer
    1. Dette innlegget falt i smak, jeg har aldri lest noe lignende. Det var veldig originalt.
      Du har så rett, så rett. Og… uansett hvor mye man prøver å forlenge livet, tar det slutt en dag, ja…

    2. Du er gal. Helt, helt gal.
      Og vær så vennlig, ikke ta meg useriøst bare fordi jeg er 16 år og jente. Jeg har fulgt med på bloggen din lenge, av en eller annen grunn. Aner ikke hvorfor. Alt har falt i smak – frem til nå. Det er overhodet ikke normalt å tenke sånn! Blir rett og slett deppa av å lese, merker jeg blir irritert.
      Vettu hva. Livet er for kort til å tenke på sånt.
      Ærlig talt.

    3. Lev livet.. jeg vet hvordan det er å ha det vondt, og ja, vi er flere om å vite det. Men se etter lyspunktene i livet, de vil gjøre deg godt. Og ting går bra, bare vent og se. Det finnes alltids hjelp!:) – Ha en fin dag videre.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg