Har nettopp plassert rævva mi i godstolen på rommet mitt, og siden det ikke er mye annet å gjøre, spessielt nå etter at jeg har levert Ipod classicen min til reperasjon så har jeg nå skrevet begynnelsen på en ny historie, som jeg har skrevet og altså diktet opp selv. Håper dere vil lese den og at dere liker den:)

OLE ELSKER KARI BEATE, DEL 1

(bilde tatt fra neyheyhey.blogg.no)

“Jeg vet jeg har oppført meg svært uakseptabelt i det siste. Det har bare ikke vært så lett for meg heller. Det er dessverre noe jeg ikke har fortalt, noe jeg skulle fortalt deg for lenge siden. Jeg mente aldri at du er tykk, stygg ekkel eller rar…”…

Ole Andrè, en livlig bølle med mye fart og energi står og ser seg selv i speilet mens han øver seg på ting han skal si.
Ole Andrè er en veldig høy mann, såvidt fylt 20 år gammel. Han er normal tynn, går ofte i jeans og slitne olabukser, som regel en enkel billig t-skjorte kjøpt på salg og et par slitne joggesko fra forrige årtusen.

Ole er en veldig typisk uheldig kar. Han havner gjerne opp i konflikter, han er som oftest der de største skandalene skjer og likevel, alltid uten vilje.
Ole Andre liker egentlig ikke slåssing, skandaler, konflikter, missforståelser, sorger og lignende, han bare havner i veldig mye uheldige situasjoner likevel.

Det er torsdags ettermiddag og han står å ser seg selv i et speil på et offentlig, skittent toalett.
I hånden har han et lite bilde av en jente han har såret flere ganger, dessverre har han også tøffet seg på hennes vegne for å inponere de kuleste gutta i gjengen.

I går kveld kalte han henne for “en jævla paranoid fittekjærring av en biblioteknerd”, hennes navn er Kari Beate, en litt kortere kvinne på 19 år, veldig flott egentlig, og Ole har egentlig ikke brydd seg stort selv om at hun har briller og litt snodige, kjedelige klær.

Han flytter øynene ned på bildet en stund, greit nok, hva kan skje?
Han skal bare beklage seg for henne for hundre gangen… Nei, han skulle noe mer… Han skulle fortelle at han innerst inn er dødelig forelsket i henne…

“Hm…” tenker han for seg selv.
“Kanskje det er flott om jeg tar et oppgjør med gutta først, og forteller de ting først… Ikke faen, jeg kan ikke risikere at de finner på å gå til henne før jeg får snakket med henne selv. Jeg vet aldri hva de kan finne på å si…”

Han snur seg brått og går ut av toalettet, setter seg på sykkelen og sykler mot borettslaget hvor Kari Beate, hans store forelskelse bor.

Etter fem minutter var han kommet godt inn i byen, nå var det ikke mange minuttene igjen før han skulle vært fremme, hadde det ikke vært for den gigantiske trafikken.

Mens han står å venter på at han kan krysse veien mot nabogaten til sin store hemmelige kjærlighet fingrer han opp mobilen sin fra lommen. Han blir stående og tenke seg om, skal han ringe henne å sjekke om hun er hjemme? Eller vil det resultere i at hun ikke vil åpne om hun vet at han kommer?

Mobilen blir lagt tilbake i lommen, og han ser “grønn mann” på andre siden av veien, han går over veien sammen med 20 andre mennesker som også har ventet på å krysse veien.

Plutselig durrer det i lommen, han skjønner at det er noen som vil ha tak i han, og tar opp telefonen og ser at det er Kenneth som ringer når han ser på displayet. Kenneth er den verste i vennegjengen, den mest fryktbare og den med størst kjeft og størst ego.

Han bestemmer seg for å slå telefonen på lydløs og bare ignorere anropet.
Til hans store frustrasjon møter han på Kenneth like etter. Kenneth innrømmer med en gang at han har fulgt etter i et minutt og latt merke til at han har ignorert anropet.

“Er du ikke helt målretta eller? Faen er det med deg for tiden? Driter i å ta telefonen når jeg ringer å greier?!” kjefter Kenneth mens han legger merke til at Ole er litt bedre kledd enn på, ja, faktisk, bedre enn noen gang.

“Faen, er du blitt homo eller hva faen skjer?” spørr han mens han peker på klærne til Ole.

Ole kjenner stresset og en usikkerhet på hva han skal si og gjøre nå.
“Neida er ikke homo. Men det må da vel være lov å kle seg litt mer skikkelig. Prøve å vokse litt opp” ender han med å svare.

“Sier du at jeg ikke er voksen nok? For det håper jeg ikke for din skyld at du mener!” kommer det raskt fra Kenneth.

Ole blir stående å se Kenneth i øya noen sekunder uten å si noe som helst. Han tenker tilbake på ting som andre har sagt om Kenneth den siste tiden, ting som ikke er positivt, på alle de folka som har ambefalt han å kutte kontakten, og kjempe for sin egen identiten og den han egentlig er igjen, slik som han gjorde før han begynte på videregående og møtte Kenneth.

“Du, jeg skal være rett på sak. I begynnelsen var du en grei venn, du ga meg komplemanger og råd. Men nå har jeg endelig forstått hvordan du tenker. Alt det der var bare en liten del av en større plan om å få fanget min tillitt forså å etterhvert klare å hjernevaske meg forså å gjøre med meg som du har gjort med alle de andre. Kopiert deg selv, din stil og dine meninger over til andre!” kommer det plutselig ut fra en noe skjelven Ole.

Kenneth er tydeligprovosert, han ser veldig overasket ut og samtidlig noe sint. Plutselig smeller det så det høres noen meter, Ole mottar tidenes ørefik fra Kenneth!

“Er du blitt gal eller? Faen er det du sier til meg? Tørr du gjenta det? Er litt usikker på om jeg hørte rett?” kommer det ut fra en veldig provosert Kenneth.

“Ok, greit. Det er synd på deg fordi at foreldra dine nærmest ga faen i deg, og du hadde det vanskelig på barneskolen og fremdeles er usikker på deg selv…” sier Ole i det han blir brått avbrutt av Kenneth:
“Du vet faen ikke noe om min fortid, vi har bare kjent hverandre i 5-6 år. Jeg vet jævlig godt hvem jeg er og jeg har aldri blitt misshandlet av foreldra mine”.

“Det har jeg heller ikke sagt, det jeg sa var at foreldra dine ga faen i deg… Og at du innerst inne er en usikker, svak og redd fyr som er desperat etter å få respekt i samfunnet.” legger Ole til, og er litt redd for å bli slått nå.

“Dette har jeg ikke tid til. Jeg har ikke noe dårlig selvtillitt, men det burde du ha. Så stygg som du er, ser ut som den homoen nå!” raser det fra Kenneth før han stormer bort.

Plutselig føler Ole seg mye sterkere enn noen gang, riktignok har han mottatt en ørefik han skjelver for enda, men han har endelig turt å si hva han mener, og ikke skiftet mening undervis igjen!

Lettet og fornøyd over at det gikk så bra som det gikk begynner han å sykle videre.
FORTSETTELSE FØLGER!


Del 2 kommer når den kommer, enten i helgen eller i begynnelsen av uken 🙂 Kommer ann på når jeg har mest og best motivasjon til å skrive og dikte opp det 🙂
Ønsker alle sammen en veldig fin og god kveld videre, dere fortjener alle sammen å ha det bra, og jeg syns dere alle er noen fortreffelige brae folk, samma hva! 🙂

Kom forresten over en gammel, god klassikker på facebook, som jeg vil dele med nye og gamle Ozzy Osbourne fans, og andre som bare generelt liker fine balader, og god musikk:

VI BLOGGES!