DET TRISTE, MERKELIGE OG DET ONDE!

Nettopp våknet, i natt har jeg faktisk drømt tre drømmer, som jeg husker, noe som faktisk er veldig normalt for meg.
Det som derimot ikke er helt normalt enda er at jeg blogger om drømmene jeg har drømt etterpå, men tenkte jeg skulle gjøre det i dag, siden i natt har jeg faktisk drømt noe som går ann å dele med dere.


Første drøm (mareritt!!!!!!):
Første drøm gikk ut på at jeg endelig fikk møte igjen min beste venn som jeg har savnet noe helt utrolig en hel måned nå, det møtet ble i drømmen min av det triste slaget da h*n fortalte at h*n er lei av meg og noe i den duren og av vi ikke kan være venner lenger, husker ikke stort av hva h*n sa til meg i den drømmen i natt, men det jeg husker var at vennskapet med min absolutt beste venn noen gang tok slutt og jeg fant meg et sted hvor jeg gråt og gråt og gråt lenge etterpå…

(et random bilde jeg fant på google for noen dager siden, ikke lenge siden jeg brukte dette bildet i et annet blogginnlegg…)

Andre drøm:
Jeg drømte at jeg nettopp hadde stått opp, kledd på meg og skulle til å åpne døren til rommet mitt for å gå ned. Før jeg åpnet døren hørte jeg min søster rope at jeg skulle vente litt med å åpne døren, noe jeg ikke gjorde. Da jeg åpnet døren kom kattungen Johannes til min overaskende løpende inn i rommet, (kattungen som jeg vi i virkeligheten hadde for en stund siden, men har gitt tilbake til eieren), og i den drømmen var kattungen virkelig hyper denne gangen, løp rundt rommet mitt frem og tilbake, opp og ned i utrolig fart. Årsaken til at jeg sikkert drømte at min søster ropte det hun gjorde var at Johannes egentlig ikke skulle være på soverommene våre…

(Bildet er tatt av meg en eller annen gang i vår, da vi fremdeles hadde kattungen Johannes)

Tredje drøm:
En mindreårig mørkhudet gutt unge som var veldig fjasete og forsåvidt veldig livsglad, var i nærheten av meg. Jeg var ute sammen med en bekjent eller noe. Og det var vel strengt talt flere småbarn i nærheten. Det var forresten vinter, og veldig mye snø, noe som ikke stemmer med virkeligheten i Oppdal lenger…. I den drømmen kjente jeg ikke helt igjen meg selv, den versionen av meg i denne drømmen var heller en utgave av hvordan jeg innimellom drømmer om å være, hehe…. Men tilbake til drømmen… Spessielt den ene gutten mener jeg å huske at han startet veldig uskyldig med å såvidt kaste noe løssnø i retning mot meg.

(et helt random bilde jeg tok av bussholdeplassen ved ungdomskolen i vinter/vår, tror faktisk at denne drømmen foregkk her i nærheten i natt)

Da ropte jeg veldig høyt og tydelig at vist han gjorde noe slik igjen så kom han til å angre og at han var en jævla skitunge… Hehe, husker ikke helt ordrett hva jeg sa, jeg sa egentlig mer tror jeg og jeg var nok mye mer hissig og sa styggere ting, men husker ikke hva… Etter jeg var ferdig med å kjefte på den veldig unge og livsglade gutten så fortsatte jeg å snakke med en eller annen venninne eller bekjent før jeg omsider fikk en snøball eller noe på meg. Snudde meg og så den lille, uskyldige, uerfarne og livsglade guttungen stå og le helt uskyldig akkurat som om alt var bare en lek for meg også. Da gjorde jeg noe jeg ikke ville gjort i virkeligheten jeg tok hardt, hardt tak i gutten og holdt han langt under en dunge med mye snø i mange sekunder. Da jeg omsider bestemte meg for å slippe guttungen, og rive han opp igjen fra snøen gråt han som en foss og løp avgårde…. Og jeg er igjen heller IKKE rasist, det var bare tilfeldig at det gutten i drømmen var mørkhudet.


De to siste drømmene jeg beskrev nå har jeg ikke helt peiling på hvorfor jeg drømte… Kattungen foreksempel er noe jeg ikke har tenkt på på lenge, den bare dukket opp i en drøm i natt igjen… Og det med den ungen som jeg sikkert gjorde om til en depressiv, paranoid og sengeveter for resten av livet, aner jeg ikke hvorfor jeg drømte. Jeg hater jo ikke akkurat unger, og jeg har aldri vært spessielt “plaget” av barn heller… Jaja, jeg har vel en mørk side i underbevistheten, kanskje greit å sterilisere meg nå, mens jeg enda kan da, hehe.

Men den første drømmen, ja den vet jeg veldig godt hvorfor jeg drømte, jeg har jo ikke gjort stort annet enn å virkelig savne bestevennen min i HELE juli nå, og savner h*n virkelig veldig mye, var til og med det eneste jeg klarte å tenke på før jeg la meg i natt, prøvde å få tankene på andre ting ved å lese Nemi, men klarte ikke konsentrere meg, savner bestevennen min alt for mye. Og jo lenger tid deg går, jo reddere er jeg for å aldri se vedkommende igjen, noe som hadde vært utrolig trist siden denne personen er noe av det få som betyr noe for meg nå i livet.


Det sies at vi mennekser kan forske på drømmene våre, og at drømmene som regel sier noe om oss selv, eller hva vi tenker på, eller ting som vi har tenkt på, opplever eller har opplevd? Har dere drømt noe spessielt i det siste som dere oppfatter som enten helt naturlig, mer skremmende, mystisk, eller helt vanvittig? 🙂

Men da skal jeg spise opp de brødskivene jeg har smurt nugatti på, og drikke den mørke t`en min. Ønsker alle en god helg!

VI BLOGGES!

TENÅRINGER, LEI AV FORELDRENE? HJELPEN ER PÅ VEI! :-)

Noe jeg rappet fra facebook-siden til en venninne i kveld, som sikkert har tatt den fra noen andre igjen.
Beklager så korte og kjedelige innlegg fra meg for tiden. Sliter sterkt med depresjon, og sltier med å motivere meg for de originale, lengre, gode innleggene mange sikkert vil ha fra meg fremfor de siste.

VI BLOGGES!

JEG DEN NYE JESUS ELLER GUD?!

Til folk som tror jeg innbiller meg at jeg er Gud eller Jesus; hvor mye har dere egentlig drukket?
Hvordan kan dere tro at jeg har slike tanker om meg selv? Jesus var alt for dumsnill, og Gud blir alt for hard, grinete, selvopptatt og kjedelig selv for meg.

Nei, jeg vil heller være djevelen; ensom, samtidlig som jeg har noen venner til tross for den jeg er. Men er Satan litt for sexy for meg da 🙂 <3 *sikle, sikle* *orgasme!!!*


(bilde tatt fra: www.kaneva.com)

God helg! Ta godt vare på helgen, kos dere masse, og ta godt vare på hverandre, og dere selv!
Dere er alle sammen kjempeflotte mennesker uansett hvem dere er eller hvordan dere ser ut 🙂 Dere er alle spessielle! <3
Vi er jo alle noen koselige motherfuckere alle som en! (ikke ta den siste helt bokstavelig, hehe)
VI BLOGGES!

I WANNA BE EVIL

Fant dette på nettet, litt random. Dere er advart!

Hva synes dere?
VI BLOGGES!

FÅTT MEG KJÆRESTE! :-)

Vel, er i hvertfall lov å drømme. Er ikke store hemmeligheten hvem jeg helst ville hatt som kjæreste, vist det hadde vært mulig :-):

Har så og si veldig lite å gjøre, kjeder meg stort, og for å ikke bli for deprimert leker jeg litt med photoshop.

Ønsker alle en god torsdagskveld! <3 🙂
VI BLOGGES!

TOPP-BLOGG SANGEN! (HELT NY)

Hehe, har nettopp gjort om på Thorbjørn Egners sang “Dyrene i avisa”, ehm “Dyrene i AFRIKA”, mente jeg… Hehe, ja denne rimer ikke og den er meget enkel “laget”, men det er i hvertfall et resultat av noe som på norsk heter fritidsproblem:

BLOGGERNE I NORGE
“Det er ei lita bloggvise som du nå får høre,
om bloggerne i Norges land og alt de har å gjøre.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
om bloggerne i Norges land og alt de har å gjøre.

Høyt oppi toppen vokser reklame og egoisme,
og der bor mange fordomsfulle og fine, unge jenter.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
der bor mange fordomsfulle og fine, unge jenter.

Og leserne blir tvunget i en hverdagslig-transe,
og toppblogger`n er en frekk skravlepapegøye.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
toppblogger`n er en frekk skravlepapegøye.

Den store bimboen hun er landets egen gudinne
og blir det slakt så stopper hun det med sin samla rase
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
blir det slakt så stopper hun det med sin samla rase

Og dronningen og kongen det er Fru Rosa og Herr Kjekkass
og dronninga er ego støtt, og kongen er så kjedli.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
dronninga er ego støtt, og kongen er så kjedli.

I blogg-Oslo sitter bloggerne og sminker seg hele dagen,
mens Nord Norge slår skandale ved å *unke litt på magen.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
Nord Norge slår skandale ved å *unke litt på magen.

Og svart-bloggerne danser transe med den fæleste depresjonen,
og snart er alle andre folka også ned i graven.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og snart er alle andre folka også ned i graven.

Den store slankebloggern var så dårlig her om dagen,
den hadde spist en rosablogg og fått så vondt i magen.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
den hadde spist en rosablogg og fått så vondt i magen

Og på den svære fotoblogg, der var det ripp i lakken,
for åtte små fotografer hadde fått dritt på linsa.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
for åtte små fotografer hadde fått dritt på linsa.

Men da kom doktor hjelpeblogg med tips og hjelp og piller,
og så fikk alle renseolje og sorte små pastiller.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og så fikk alle renseolje og sorte små pastiller.

Den stakkars rosabloggern måtte blogg.no ut-kaste,
og enda er det mange fornærmelser til, men jeg tørr ikke flere.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og enda er det mange fornærmelser til, men jeg tørr ikke flere”

(Men det tørr kanskje dere???)


(bilde hentet fra: shellys.blogg.no)

Dette er IKKE ment som mobbing mot noen, og de som tror det, driter jeg i. For noen vil helt sikkert bli potte sur og spamme bloggen min med sinnakommentarer uansett! Hehe :p Og ja, jeg vet denne her er dårlig, og veldig enkelt 😉 Kom heller og kyss meg et sted der sola ikke skinner! 🙂
Eller bare skriv det dere vil 😉 Ingen ting er morsommere enn småsure og fornærma blogglesere 😉
VI BLOGGES!

BESTEVENN-SAVN OG FOKUS-FLYTTING

Pr. dags dato, så har jeg nesten alt jeg som jeg drømte om innen for realistiske drømmer som barn.
Jeg har en stor og flott tv, jeg har playstation 3, xbox360, egen pc, filmkamera som filmer i HD, en god del klær som jeg er jævlig glad i, og generelt MANGE gode filmer og myyeeeee musikk på Ipoden min også videre.
Om noen dager så flytter jeg også på eget sted, så da bestemmer jeg også mye mer selv.

Alle de drømmene om de tingene som kan kjøpes, har jeg nå oppfylt for lenge siden. Og i tillegg så får jeg nå snart oppfylt drømmen om å flytte hjemme fra.


(bilde hentet fra: fairiesvampires.com)

Til tross for at jeg har det veldig bra, og kanskje har mer ting enn de fleste på min alder, så føler jeg meg ikke veldig glad for tiden. Jeg har utrolig mye flotte og dyrebare ting, men det føles ikke noe viktig lenger. Jeg liker fortsatt å sitte forran pcen og gjøre hva jeg vil der, jeg liker også høre på så mye musikk jeg vil og se så mye av de filmene jeg vil også videre, men spessielt den siste måneden så har ikke de tingene gitt meg så stor glede.

Jeg savner så utrolig sterkt en veldig spessiell person i livet mitt som jeg så vidt har sett en gang i 3-4 sekunder i forbifarten i juli. Og utenom det har vi så vidt snakket sammen noen veldig få og korte stunder over msn og Skype. Vedkommende jobber veldig mye for tiden, og jeg har alt for mye fritid.

I de to siste årene har jeg virkelig forstått at penger, tekniske duppeditter, kule og unike klær og alt dette er helt greit, men det er det. Det beste jeg har i livet har jeg ikke kjøpt for penger, det beste i mitt liv har puls og kjøtt og blod! Min beste venn, som jeg er veldig glad for å ha i livet mitt.

Min bestevenn er for tiden nesten det eneste mennesket jeg virkelig ønsker å tilbringe tid med, ikke bare litt tid, hadde det vært opp til meg så hadde jeg vært i nærheten av vedkommende absolutt hvert sekund, hver eneste dag, kan aldri bli lei av min beste venn samme hva! Vedkommende er så utrolig spessiell, snill, god, rettferdig og veldig real, klok og flott på alle måter!

Mer enn det jeg nå har skrevet knyttet til bestevennen min føler jeg at jeg ikke bør skrive, har egentlig ikke spurt vedkommende om det er ok at jeg har skrevet det jeg nå har skrevet heller, men tror og håper at det går greit, i og med at jeg ikke har beskrevet noe konkret om hvem det er.

Likevel, moralen min, det jeg ønsker å få frem er, de tingene som virkelig gjelder i livet er ikke hva du kan kjøpe for penger, hva du plukker opp på nettbutikker, og andre butikker, ikke hva du jobber med, men et helt spessielt menneske.

Ja, mange mener nok at det beste i livet er hobbyen eller jobben man har eller vil ha, slik har jeg tenkt lenge selv også, er faktisk ikke før jeg møtte bestevennen min i vår at jeg har forstått at det som virkelig skulle bety mest for meg i hele livet er et annet menneske, ikke en hobby, ikke en ting eller gjenstand, men et menneske, et utrolig flott og godt menneske jeg er blitt veldig glad i enda jeg ikke har kjent den det gjelder et år en gang enda!

Hverdagen blir liksom ikke helt det samme uten. De siste dagene har jeg nesten bare gått rundt, og håpet på å få et lite glimt eller noe. Men nei. Jeg får ofte et glimt og syn av mange andre jeg vet av og kjenner til, men ikke denne personen. Denne måneden har uten tvil vært den lengste i 2011, hittil.
Men det er verdt det, det vet jeg. For jeg vet at ting vil roe seg, kanskje ikke denne uken, eller neste uke, men vi er bestevenner og vi møtes selvfølgelig igjen, og da er all den lange veningen og sorgen virkelig verdt det!

Den som venter på noe godt! 🙂 Det viktigste som betyr noe for meg er at vedkommende har det bra, at vedkommende veldig gjerne hadde møtt meg om h*n hadde hatt tid vet jeg! For h*n er virkelig en person som sier ting som de er, og jeg vet at h*n har veldig mye å gjøre, som veldig mange andre. Mitt største problem, vet jeg faktisk ligger i at jeg har alt for mye fritid. Jobber 5 timer mandager fra 10-15 og det samme på fredager, og utenom det: Fri, fri, fri, fri og fri! Ikke rart jeg er deprimert!

Som noen venner av meg har skrevet til meg på facebook, det er bare jeg selv som kan gjøre noe med ting som de er nå. Bestevennen min vil jeg jo få se igjen en gang, det er bare snakk om å være tålmodig, denne siste måneden har vært jævlig tung og lang og ensom, men den hadde vært lettere om jeg hadde giddet å prøve å motivere meg enda litt mer til å gjøre andre ting. I går kveld foreksempel skrev jeg omsider 10 sider til en nettvenninne av meg, noe jeg skulle gjort for flere uker siden Var jeg som faktisk spurte nettvenninnen om vi kunne være brevvenner og at jeg godt kunne skrive det første brevet. Saken er, når jeg omsider bestemte meg for å sette meg ned og skrive, så føltes det som en terapi. Glemte en god stund alle de rare tankene jeg bærer på for tiden, og det å sette fokus på noe annet gjorde virkelig susen, og dette er noe jeg må jobbe med å bli flinkere med; nemlig å prøve å få hjernen min på andre ting, mens jeg venter på å få tid med bestevennen min igjen!

Tusen takk til alle mine lesere som orker å følge meg, lese hva jeg skriver, og klemmer ut av meg!
Det betyr mye, følelsen av at andre leser ting jeg tenker på, følsen av å få luftet ting for andre, uten å gå at selvfølgelig ikke går inn på alle detaljene, spessielt ikke under denne saken som gjelder et annet menneske enn bare meg selv.


(bilde hentet fra: kristinasinvei.blogg.no)

Alle de tingene jeg har rundt meg som jeg har kjøpt, føles riktignok ikke det samme, ingenting er helt det samme med så lang tid uten h*n, men det er likevel bedre å gjøre noe, enn å bare grave seg ned i sine egne tanker og bare gå rundt og gjøre ikkenoe! 🙂

Ønsker alle sammen en veldig fin torsdagsettermiddag!
VI BLOGGES!

JEG ER EN TRIST KLOVN, MED ET FALSK SMIL…

Kjære alle sammen… Beklager så mye for at betydelig mindre liv og blogging fra meg i det siste.
Jeg er absolutt ikke på topp for tiden. Har i de siste 3-4 ukene kjempet så og si hver dag for å holde motet oppe, for å gå ut, for å smile, for å virke positiv og optimistisk.

Kjenner at noe i meg er borte, kan ikke forklare… Dette har vart en stund, jeg kjenner at jeg er utrolig lei, veldig mye. Så ensom, så ensom i hele verden.

Sliter med å ha i meg mat for tiden, sliter med å drikke også… Meningen med å holde meg i live for tiden føles så… Meningsløs. Er sliten av å være skuffet, de siste årene har jeg stort sett gått på skuffelse etter skuffelse, funnet ut at folk ikke er som jeg trodde, funnet ut at ting generelt ikke er så bra som jeg skulle håpe…

Et av mine mest tenkte tanker for tiden er “det må være for godt til å være sant”, og som regel så viser deg seg at jeg har rett… Hva jeg enn gjør, hva jeg enn sier og tenker og føler; alt forsvinner rundt meg…
Jeg blir for hver dag mer og mer sikker på at jeg er helt alene i verden, jeg vet at det er millioner av andre mennesker og dyr og andre levende individer rundt meg, men alt for få jeg virkelig stoler på, det eneste mennesket jeg stoler ordentlig på, har jeg ikke sett på… En god stund.

Unnskyld for dette nedvergende innlegget. Hadde bare et behov for å få ut noen tanker. Vil nok hjelpe meg alt for lite… Er så utrolig mye som jeg skulle fått sagt, fått skrevet til det offentlige, i håp om at noen vil forstå, men jeg har ikke troen på forståelse lenger. Folk sier ofte at de føler med meg for ting, og at de bryr seg, at de bryr seg om meg, det tror jeg på, vel, noen av de som sier det, ikke alle mener det heller… Og det med at folk føler med meg vet jeg ikke kan stemme… Bare jeg har min hjerne, bare jeg vet nøyaktig hvordan jeg føler… Det er jeg helt alene om…

I det siste har jeg prøvd å gå meg noen runder i Oppdal sentrum, og det har funket for en stund hver dag, klarer å kle på meg et noen lunde type smil, smile for ikke å virke trist. Og det er litt patetisk i seg selv, for jeg liker ikke at folk skjuler ting, for det blir litt falsk, men det er det jeg gjør når jeg ikke er hjemme, anstrenger meg med de kreftene jeg har, prøver å late som om jeg er litt glad i det minste. Vist jeg selv ser triste folk så blir jeg fort selv trist, vil liksom ikke påvirke mitt humør på andre. Blir også en del tid hvor jeg ligger i sofaen, ikke orker noe annet enn sofaliggingen, ligge å tenke på meningen med livet og alle disse klisje-tingene.

Jeg føler at jeg går på tomgang. Jeg føler at de minuttene/timene jeg klarer å gå ut for tiden så går jeg på ingenting-stoffet. Jeg bare er en livløs zombie med et falsk smil, jeg blir sliten av det. Av å late som, men jeg HATER virkelig å uroe folk. For hadde jeg gått ut og gått som akkurat det jeg føler for så hadde jeg gått utrolig treigt, ikke vinket til noen, og generelt virket veldig overlegen, grinete og sur. Stort sett det jeg er når jeg ikke er utenfor døra, slik jeg føler meg nå….

Kommer nok til å bli noe fraværenede en stund til, ville bare si noe om at jeg lever… Ikke at jeg tror noen trodde noe annet… Og at jeg ikke orker noe særlig for tiden. Har også skrevet dette litt tåpelige innlegget i håp om at de som kjenner meg i Oppdal ikke skal ta noe personlig, i tilfelle jeg ikke skulle klare å oppnå andres forventinger til at jeg skal smile, vinke og andre ting utenfor dørstokken min, altså ute i sentrum f.eks….

Til alle mine nærmeste venner, og de få medbloggerne og nettvennene jeg har hatt mest kontakt med i den siste tiden; jeg er ubeskrivelig takknemlig for å ha dere alle i livet mitt. Og håper ingen uroer seg til tross for dette. Jeg kommer nok til å være noe deprimert en stund til, prøver hver dag å gjøre mitt aller beste. Og vit at det er ikke noen andre det er noe galt med for tiden, enn bare meg.

God natt…

AMY WINEHOUSE ER GÅTT BORT :-(

I dag er virkelig en sørgelig dag, leste nemlig at en av mine forbilder Amy Winehouse er funnet død i sin leilighet.
Ikke blant de artistene jeg har hørt mest på, men jeg hadde virkelig respekt for henne, som artist.

Syns også media og mange andre har vært for hard i krittikken mot denne unge kvinnen, at hun har gått på dop gjorde ikke henne til mindre menneske enn alle oss andre.

En stor artist som aldri vil bli glemt er gått bort.
Mine tanker går til hennes familie og venner, og hennes største fans!
Dette er bare tragisk! :`-(

HVIL I FRED AMY WINEHOUSE! <3
Hva synes dere om Amy Winehouse? Hva er deres favorittsang, peronlig er min “Back to black”, men den fikk jeg ikke til å legge inn her… Dessverre.

Fra seher.no i dag:
“Popartisten Amy Winehous er funnet død i sitt hjem i Camden i London lørdag, melder The Sun.

Sangeren som for alvor ble kjent med sammen Rehab ble 27 år. Dødsårsaken er ikke kjent så langt.

I en pressemelding fra Metropolitan Police, der Winehouse ikke er navngitt, heter det ifølge TMZ at:
 
– Politiet ble innkalt til en adresse i Camden Square NW1 like før klokka 16.05 i dag, lørdag 23. juli, av London Ambulance Service etter at en kvinne var funnet omkommet. Ved ankomst fant politiet kroppen til en 27 år gammel kvinne som ble erklært død på stedet. Etterforskningen vil bli satt i gang for å avklare dødsårsaken. På dette tidligere tidspunktet blir det behandlet som uforklarlig, heter det i pressemeldingen.

Winehouses? debutalbum Frank fra 2003 var en kritikerfavoritt. Men det var med hennes oppfølger fra 2006 Back to Black at hun virkelig slo igjennom.

Hun fikk den gang seks Grammy-nominasjoner, og vant fem priser. Med det ble hun den kvinnen som har tatt hjem flest Grammy på én kveld og hun ble også den første britiske sanger til å vinne fem Grammy-priser.
 
Hun vant både beste nye artist, årets album og årets sang. 

Men til tross for glitrende sanger og kritikker, har Winehouse sitt liv fra hun slo igjennom vært preget av skandaler og ofte relatert til hennes stadig voksende problemer med alkohol og narkotika. Hun har en rekke ganger vært inn og ut av avvendingsinstitusjoner.
 
I slutten av juni matte Amy avlyse alle sine planlagte konserter i sommer etter at hun igjen hadde vist seg tydelig beruset på scenen, bare dager etter at hun kom ut av rehab.

Dette skjedde etter at legene bare noen uker før hadde gitt henne klar beskjed om at én drink til kunne bety slutten for henne.

– Det er siste sjanse for Amy. Legene har vært knalltøffe mot henne, fordi tilstanden hennes er så alvorlig. Det er en tøff virkelighet, men hun trenger å høre det, sa en venn av Winehouse den gang.

Hva som er dødsårsaken er ikke kjent foreløpig, men det er liten tvil om at hennes harde livsstil har preget den unge stjernen sterkt de siste årene.”

VI BLOGGES!