Føler du titt og ofte at det du sa en gang da plutselig vender tilbake forså å bite deg kraftig i skinnskåla? Jeg føler så absolutt det! Eller… Nei – Det er ikke en følelse jeg har kjent på sånn veldig mange ganger forsåvidt, men når den først har grepet tak, ja, så har den virkelig gått inn for det, med hele kjeften som innsats. Ja.. Jeg tenker vi bare sier det sånn jeg xD
For noen år siden rakket jeg ned på det kjente og kjære “kommenter bloggen min, så skal jeg kommentere din”-opplegget. Jeg gjorde det klart at jeg KUN kommenterer de bloggene jeg virkelig liker, uavhengig om han eller hun liker Facebook-siden min, eller har lagt igjen noe som helst av livstegn på min blogg.
Vel, det er ikke helt sånn ting har blitt for meg nå. For det er strengt talt ingen hemmelighet at jeg sliter litt med det at folk er ikke så flink til å kommentere hos meg lengre, spesielt hvis man sammenligner med 4-5 år tilbake, noe det forsåvidt er flere årsaker til. Jeg skal ikke nekte for at jeg blant annet har en del innlegg som ikke er så lette å vite hva man skal si på etter å ha lest de, blant annet.
Men så er det nå en gang slik at: Hvis man er den som stadig kommenterer noe hos noen, uten at vedkommende gidder å svare eller kommentere noe spesielt tilbake, ja så kan jeg forstå de som ikke gidder noe særlig mer etter en stund. Og det tror jeg nok har skjedd inne hos meg også, at jeg rett og slett har mistet aktive “kommentanter” (det er et ord, right?) fordi jeg ikke har vært flink nok til å gi de noe tilbake.
Nå mener jeg som sagt IKKE at dette er den eneste årsaken til at alle som var ganske aktive her inne før har sluttet å gi noe særlig lyd fra seg nå. Mange av de jeg gjerne hørte titt og ofte av fra før har simpelthen helt andre ting som opptar de i dag: jobb, familie, “hemmelige” elskere, også videre. Men jeg tror nok likevel at noen av de jeg har mistet i dag, fortsatt kunne ha skrevet her inne, om jeg bare hadde vært litt mer gavmild av meg for en tid tilbake.
Enyway. I løpet av de siste månedene har jeg blitt noe flinkere til å kommentere hos andre, selv om jeg ikke nødvendigvis syns at innleggene er sånn nevneverdig fengende. Og tro det eller ei, men jeg tror kanskje det har hjulpet. Bittelitt. For i det siste har det ihvertfall vært et par flere som har gitt lyd fra seg igjen, enn “bare” de to som kommenterte en gang i blant mot starten av året.
Igjen er jeg ikke helt sikker på hva årsaken til ting faktisk er, for alt jeg vet kan det hende det første og fremst ligger i at de som har kommentert litt mer igjen i det siste syns jeg har flere innlegg nå som er lettere å mene noe om. Eeeeeller noe helt annet. Men uansett, jeg tror ihvertfall ikke det har “skadet” at jeg faktisk har blitt flinkere på å vise ihvertfall litt interesse igjen nå for andre sine blogger.
Hvor viktig er det for deg at de du kommentarer hos kommenterer din blogg tilbake?
Stay goregeous!
får som oftest kommentarer tilbake fra de jeg kommentarer hos, men ikke alltid da 🙂
Hege Kristin: Skjønner 🙂 Jeg prøver ihvertfall å kommentere din blogg innimellom. Først var det litt på grunn av de tingene jeg har nevnt her nå, men nå for tiden er det også fordi jeg syns du virker som en veldig allright jente som jeg bryr meg om hvordan har det og sånn.
Egentlig ikke så opptatt av at de skal kommentere tilbake på min egen, men fint hvis man kan få svar på det man har kommentert hos andre. Ikke at jeg er særskilt flink til å kommentere i utgangspunktet :p
ill jill: Skjønner 🙂 Var ikke det jeg heller før. Men da fikk jeg såpass med kommentarer likevel at jeg slapp å tenke slik som jeg nærmest føler meg tvunget til å både tenke og handle nå for at det skal renne noe inn.