Det sies at vi mennesker stort sett er meget enkle når det kommer til hvordan vi er sammensatt. Og det kan godt være. Jeg mener – selv de mest uforutsigbare av oss er nokså forutsigbare sånn på sikt, og det er vel også slik det skal være. Vi lever, vi gjør vårt, vi dør, og vi glemmes. Det vil si, noen ytterst få av oss blir husket et par hundre eller tusen år i etterkant, men de aller, aller fleste av oss er ikke en gang lengre et minne sånn 50-100 år etter vår patetiske bortgang.

Og se det – se HVEM som nå har greid å skifte spor igjen. For nå er jeg nok en gang på vei til et HELT ANNET STED enn jeg oppriktig hadde planer om å dra til da jeg først startet på dette innlegget, på tide å komme meg til det “stedet” jeg egentlig hadde tenkt meg.. Okei sånn! – NÅ er jeg back on track xD.. For bare noen måneder siden gikk jeg og bar på flere ganske store drømmer og ønsker som alle har gått i oppfyllelse for meg nå. Ønsker som jeg faktisk har gått og dratt rundt på veldig lenge, og som nå altså har blitt til sanne realiteter.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er blant annet ikke noen hemmelighet at helt siden blogg.no stengte meg ute fra forsiden sin våren 2012 så har jeg ønsket og drømt om å få en ny sjanse, det fikk jeg i vår.. Og helt siden jeg startet på denne bloggen har jeg fantasert om å nå ganske høyt oppe på topplistene, det klarte jeg også å få til i år da jeg på mitt aller beste greide å strekke meg opp og frem til en pen 37. plass. Og på toppen av det hele fikk jeg ENDELIG sett igjen bestevenninna mi i sommer, flere år siden sist.

2017 har på mange måter vært som en drømmeoppfyller for meg, men til tross for at ihvertfall tre av de største drømmene og ønskene jeg har gått rundt og båret mest på de siste årene nå faktisk har gått i oppfyllelse så er jeg likevel ikke helt fornøyd. For etter at disse ønskene nå har blitt fullbyrdet så har de omsider blitt erstattet med andre ønsker og behov. Og en del av meg er selvfølgelig litt glad for det. For det er viktig å alltid ha noe å strekke seg til, noe å drømme om, noe å kjempe for, noe å stå opp for, også videre.

Men når alt det er sagt så er det også en del av meg som skulle ønske at jeg kunne blitt flinkere til å glede meg OVER ting, fremfor å nesten “bare” glede meg TIL ting “hele tiden”. Misforstå meg ikke, jeg ble veldig glad når jeg fikk lov av blogg.no til å blogshoute og sånn igjen, det var ganske gøy å omsider havne på topplisten, og de dagene Sara var her og besøkte meg igjen, vel.. Akkurat de dagene nøyt jeg virkelig, og er fortsatt en langhelg jeg ser tilbake på med et ærlig smil en dag i dag.

Likevel, sånn bortsett fra akkurat det så er jeg dessverre ikke særlig flink til å sette pris på det som jeg har ved meg akkurat HER og NÅ. Til tross for min ENORME filmsamling (haha, trodde dere at jeg skulle skrive noe annet? xD) så ser jeg nesten ALDRI på noe av det jeg faktisk EIER og HAR, men bruker heller masse tid på å tenke på hvilke filmer og serier jeg vil kjøpe NESTE GANG jeg får råd og mulighet til det. Bare for å nevne et lite eksempel. Poenget mitt er kort og greit – det er alltid NOE. Noe jeg ikke er helt tilfreds med, noe jeg stadig vil ha mer av. Og har jeg mot alle odds fått “for mye” klarer jeg ikke helt å bli fornøyd da heller.

Men ja, jo.. Jeg antar at det er sånn det skal være, nettopp fordi vi mennesker skal gidde å leve. Vi må ha noe som oppholder oss, et mål, en hensikt. Men jeg skulle likevel ønske at vi altså kunne blitt ihvertfall LITT flinkere til å faktisk prissette det vi har gjort, det vi eier, og det vi har oppnådd akkurat her, akkurat nå. Men det kommer vel aldri til å skje, gjør det vel? Og en ting til – for en ting er at ihvertfall JEG fokuserer så mye på stuff jeg vil oppnå en eller annen gang i fremtiden, men en annen ting er at jeg OGSÅ bruker vel mye tid på å se meg tilbake på ting som en gang var. Og det også kan være vel og bra, en gang i blant. Men for mitt vedkommende forekommer nostalgien en del mer enn “en gang i blant”, for å si det sånn.

Så.. HVORFOR skal det være så fordømt vanskelig å sette pris på det som faktisk er akkurat NÅ? Hvorfor ser jeg meg så mye frem og tilbake, HVORFOR kan jeg ikke bli ihvertfall LITT bedre på å faktisk leve i øyeblikket, fremfor å så konstant befinne meg inn i fortiden eller fremtiden? Vel, nok en gang – vi mennesker er nok ikke konstruert til å kunne bli fornøyde. Det er alltid NOE som skal endres på, aspergers eller ei. Sånn er vi bare, og vel, sånn kommer vi vel også alltid til å være. “NÅ” må bare finne seg å stå på skyggesiden sånn først som sist. Det suger å være det mellomste barnet i ulveflokken, retten og sletten.

Er DU god på å leve i øyeblikket?