På kirketokt

Jeg har ganske lenge nå hatt en greie hvor jeg har følt meg rimelig sikker på at jeg vet sånn omtrent hva som venter meg de neste 12-14 timene når jeg først har stått opp, ELLER hva som ligger og venter på meg “i morgen” når jeg skal til å legge meg. For STORT SETT så er dagene mine nokså like, og da er det kanskje ikke så rart at jeg ofte tenker at “i dag skal jeg mer eller mindre, nok en gang, gjenoppleve gårsdagen”. Og STORT SETT så har jeg dessverre helt rett, men heldigvis ikke alltid. Og jeg kan nå godt lyve og si at jeg i går tidlig hadde en anelse om hva som ventet meg på kveldstid, men alle vet hva som skjer med folk som lyver til slutt?.. Nei, ikke jeg heller.

Uansett. Like etter at klokken hadde passert sånn 20.30 bestemte jeg meg for å gå meg en tur ut for å svi av et par kalorier. Og i og med at jeg er litt ekstra i “det morbide hjørnet” for tiden (KAN det ha noe med at vi befinner oss i oktober, tro?) så valgte jeg nok en gang å ta meg en tur opp mot kirkegården, som i følge skrittelleren min ligger en halv mil unna der jeg bor, med andre ord en helt grei tur for å “få brent litt fett”.. Da jeg omsider var fremme så var det første jeg gjorde å grave opp mobilen fra lomma, forså å gå inn på Spotify og skifte til et annet album enn det jeg hadde hørt på på veien opp. Men i det jeg var i ferd med å omsider bestemme meg (valgets kvaler skal man ikke undervurdere!!) så merket jeg at noen prikket meg på skulderen.

Og sensitiv som jeg er for denslags så skvatt jeg selvfølgelig litt også denne gangen, jeg snudde meg, og der sto det ei som jeg brått dro kjensel på (men som jeg i det dette innlegget blir skrevet fremdeles ikke vet navnet på xD), nemlig hun som “helt random” hadde sagt unnskyld til meg på butikken for 2-3 uker siden. “Unnskyld, det var ikke meningen å skremme deg altså!”. “Hehe, det går helt fint, det skal ikke akkurat så mye til for å skremme meg uansett”, svarte jeg tilbake, og det kan tenkes at jeg følte meg LITT klein sånn der og da. Ja, nå skal jeg ikke prøve å sitere alt som ble sagt, men jeg kan si såpass som at vi ble stående en liten stund og snakke om alt mulig rart, alt fra filmer vi liker, til hvor teit verden har blitt når det kommer til “krenk” i dag.

Og etter sånn omtrent et kvarter eller noe sånt så fant vi ut at vi begge skulle den samme veien en stund, så vi endte faktisk opp med å neeesten følge hverandre hjem. Og kort fortalt så ble det en overraskende hyggelig tur, særlig hvis vi tar i betraktning at jeg som oftest ikke er så glad i å snakke med fremmede. Ja, faktisk ble det såpass “kos” at vi valgte å legge hverandre til på Facebook rett før “vi skiltes”. Så alt i alt vil jeg absolutt si at dagen i går nå stiller som et av de bedre dagene jeg har gått gjennom dette året. Det eneste som dog suger litt er at jeg følte meg litt svimmel igjen når jeg var kommet hjem, noe jeg nok må få sett å få gjort noe med nå, da jeg igrunn er ganske lei av denne jernmangelen. Men bortsett fra det – terningkast 666! ;-D

Stay goregeous!

4 kommentarer
    1. Martine: Kjipern! :/ Selv vet jeg ikke helt om jeg kan påstå at jeg er det selv. Det hender jeg klarer å skremme meg med et par “tenk om”-tanker, men på en annen side: det klarer jeg helt utmerket når det er lyst ute også xD

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg