Beklager nok en gang kjære lesere, men jeg har altså endt opp som en såkalt slave for visse trender der ute.
I de siste par ukene har det vært populært blant norske youtubere å svare om igjen på diverse spørsmål man allerede har svart på for noen år tilbake for så å vise for mye/lite som har endret seg med årene.
I dagens video tar jeg en titt på noen spørsmål jeg “i all hemmelighet” svarte på i min TOPP-skoledagbok fra 2004, og ja, det er mulig det er ett og annet i livet mitt som har endret seg siden den gang.
Så ta nå på dere hatt og hjelm – for nå skal vi atter en gang ut å kjøre med vår kjæreste tidsmaskin!!
Hva om jeg plutselig ble syk en dag? Om jeg bare dro til Mexico for å være med på Pærra? Eller om jeg en dag skulle havne i fengsel?..
Man vet liksom aldri helt hva livet har å by på rundt neste swing, så det gjelder å ha planene klare i den grad det lar seg gjøre – for HVEM skulle foreksempel tatt over bloggen? Og HVEM skulle egentlig hatt ansvaret for Youtube-kanalen min?
Min bror har herved blitt testet og utprøvd i den ene vidvinkle oppgaven etter den andre. For KAN HAN stå ansvaret om å være “den neste Aylar Von Kuklinski”, hvis det en dag skulle trengs?
Ramaskrik Film Festival 2019 er i full gang – og vel så det – og i den forbindelse har jeg i dag tatt meg en tur ned på Oppdal Kulturhus for å få en aldri så liten prat med Chris-Erik, Jørgen og Kurt fra Attack of the Killer Kast, norges største (og eneste) horror, sci-fi, trash, og cult-podcast.
Hele 20 minutter fikk jeg med dem, og i løpet av den tiden rakk vi blant annet å snakke om traumatiske barndomsminner, tvilsomme tannleger, den første Alien-filmen og en liten dose Paradise Hotel – bare for å nevne noe!
Dessverre er lyden litt preget nå og da av diverse festivalmennesker i bakgrunnen, men når det igjen er sagt så både håper jeg og tror at mesteparten av intervjuet vil være rimelig greit å få med seg, om ikke mer 😎
Skulle det forresten være noen der uten som enda ikke har hørt om disse gutta (før nå), og som veldig gjerne vil sjekke ut podcasten deres – ja, så kan det enkelt og greit gjøres her!
Til dere som nå foretrekker å bare lese eller se bilder jeg legger ut, og som helst skulle sett at jeg kunne roe LITT ned på video-produksjonen for en stund nå – sorry, men jeg antar at videoene mine er kommet for å fortsette å komme for tiden.
Men det spørs litt.. For etter dagens lille oppspinn lurer jeg faktisk litt på hvor godt lillemann egentlig har det. For kveldens Youtube-challenge er omtrent like enkel som den er klaustrofobisk og bittelitt helsetruende – sjekk ut hvor mye fra garderoben din du klarer å få på deg – SAMTIDIG! 😅
En ide jeg ikke har sånn kjempelyst til å anbefale andre å prøve, spesielt ikke om dere har veldig mange t-skjorter eller andre slags tøy som lett kan begynne å stramme noe om halsen etter en stund. Men på en annen side, HVIS noen har lyst til å prøve det samme, og dere helst er over 18 år (aka. myndig) og sånn så, seff.. – KJØRR!!
Ah forresten, en ting til – hadde sagt SYKT stor pris på om dere som liker denne nye videoen vil ta og dele den med vennene deres. Jeg vil så veldig gjerne prøve å runde 300 abonnenter før nyttår, så HVIS flest mulig av dere som liker videoene mine kunne spre det gale budskap bittelitt fremover hadde det betydd mer for meg enn dere kan tenke dere <3
Jeg er en sånn som fort kan bruke litt tid til å komme til poenget når jeg skal ta noen muntlig. Det blir gjerne en del “eeemm” og “hmmm”, og for en del der ute så er jeg rett og slett veldig frustrerende og irriterende å være i nærheten av. Ja, noen skulle faktisk helst vært helt uvitende om min eksistens i hele tatt, men DET blir nok bare verre og verre med årene nå som jeg stadig horer meg lengre og lengre opp på topplista igjen, den til blant annet blogg.no.
Også var det Youtube da. Jeg har jo også steppet opp gamet der også i det siste. Men HELDIGVIS så finnes det gode redigeringsprogrammer der ute som gjør at man kan klippe bort ihvertfall det aller kjedeligste. DET har jeg derimot IKKE gjort i kveld som jeg har kastet meg på den (foreløpig ikke så veldig populære?) trenden “try not to edit-challenge”, som rett og slett går ut på at man skal forsøke å være ihvertfall sånn noen lunde spennende å følge med på, UTEN klipp og lim..
Hvis vi setter oss inn i tidshjulet og løper hele åtte år tilbake, ja så er det på mange vis en helt annen meg vi vil komme til å finne. Mest sannsynlig noe “gjemt vekk” på en liten, men dog koselig hybel – med gardinene trekt for, tastaturet i fanget, og A LOT med tunge og destruerende følelser og tanker som bare gjennomsyrte og skadet min kropp, og mitt sinn.
For høsten 2011 var på ingen måte mitt livs beste høst. Jeg hadde mye frustrasjon og en hel masse sinne inni meg. Jeg følte ikke at det var noen særlig som forsto meg, og folk som levde et annet liv, eller som trodde og mente noe annet enn meg selv var helst idioter jeg ikke ønsket å assosieres med – sett borti fra at disse individene skulle KRANGLES med i alle mulige kommentarfelt, og gjerne HENGES UT der de henges ut kan.. *kremt*.. Kunne..
Heldigvis er det mye som har endret seg siden da. I videoen over ser jeg tilbake på en gammel video som ble lagt ut 4. oktober 2011. Og sammen med dere skal jeg nå prøve å finne ut av hva som gjorde at ting til slutt gikk såpass galt. Hvorfor mitt indre inferno fikk vare såpass lenge som det gjorde, og sist, men ikke minst; HVORDAN jeg har kommet meg til det punktet i livet jeg er på i dag hvor bortimot alt føles SÅ mye bedre! <3
I formiddag fikk jeg en aldri så liten, lur ide om å stikke ned til Europris for å sjekke hva de har tatt inn av stort og smått til Halloween. Rune kunne nemlig fortelle meg i går at de har fått ting på plass nå, og siden jeg ikke hadde noe særlig annet å gjøre i dag så tenkte jeg “tja, hvorfor ikke?”. Og da jeg så var på vei til butikken så var det en del av meg som begynte å forberede resten av meg på at denne turen mest sannsynlig ville å svi litt på økonomiske plan. For det er jo ikke akkurat slik at jeg har greid å beherske meg så veldig bra i tidligere år.
Men når jeg så kom frem så var det akkurat som noe manglet. Ja, bokstavelig talt vil jeg si at det var en hel del som “manglet”. Men det var også noe I MEG som ikke lengre virket til å være helt “på plass”. Først og fremst syns jeg utvalget virket litt.. Blodfattig. Men jeg følte liksom ikke noe særlig for det som faktisk var å finne der heller, sammenlignet med hva jeg nok ville gjort for 3-4 år tilbake.. Ja faktisk ble det ikke til at jeg plukket med meg annet enn noen kjedelige servietter fra akkurat denne “avdelingen”. Så gikk jeg RETT bort til godis-delen, plukket meg ut litt snacks til helga. Og Det var Det.
Ja, nå burde jeg vel strengt talt bare ha rasket meg rett hjem igjen siden jeg for lengst skulle ha hatt i meg litt frokost, men tror dere at jeg har blitt stort flinkere til å pelle av meg disse utsettelses-uvanene siden sist jeg skrev om det? NEIDA!!
Så i stede for å gå rett hjem gikk jeg heller en tur innom Domusen for å handle litt der også. Ja, i det minste så ville jeg jo da slippe å “måtte” gå ut igjen senere på dagen, så jeg antar at ingen ting er fremdeles så hakkende galt at det ikke er godt for noe, si. Ikke at jeg fikk handlet så veldig mye der heller. Jeg hadde ikke med meg pose, bare sekk. Og som nevnt i tidligere innlegg vil jeg på død og liv IKKE ha pose lengre, samt at jeg ser heller ikke vitsen i å kjøpe flere bærenett de jeg nå har fra før.. Men ja, jeg fikk i det minste somlet til meg en cider.
Meeeen noe sier meg at det kanskje ikke er først og fremst dagens pittelille shoppetti-loop som nå er den fremste årsaken til at du sitter og pløyer deg gjennom dette nettopp innlegget. For joda, jeg har en ny video til dere igjen, jeg. Opprinnelig var planen at jeg på mest pur f bare skulle filme meg selv som pusset tennene før jeg gikk ut i dag, som en eller annen fuck off til alle de som.. Ja, jeg vet igrunn ikke helt hva jeg tenkte der og da, annet enn at jeg nok en gang ønsket å gjøre noe litt småsært igjen.
Uansett.. Da jeg omsider var hjemme og hadde fått i meg noe mat ble det til at jeg tok en liten endrings-beslutning. Så.. Det er mulig at kveldens video har noe LITT mer ved seg – enn bare jeg som står og pusser tennene i 3-4 minutter..
Jeg elsker Instagram. Eller ihvertfall så tror jeg at jeg fremdeles gjør det. I løpet av det siste året har jeg nemlig blitt litt i tvil, fordi.. Det har liksom vært så mye rart. Så mange uenigheter, så mange krangler og fighter. Det har vært stunder hvor ting har føltes virkelig ille, og i perioder har jeg tenkt at det beste ville vært om vi bare skilte lag, og gikk hvert for oss – som det gamle rangleparet vi tross alt er.
Men så begynner hjertepumpa å banke for de riktige årsakene igjen. Kjærligheten blomstrer nok en gang opp, og alt er bare Tusenfryd og Drammen. Og jeg kan sitte med denne appen i timevis, bare scrolle i evigheter mens jeg ser og liker på det mine venner, forbilder, enemies og interesser har publisert de siste timene.
Men så omsider. PLUTSELIG er irritasjonen nok en gang et tema, og da setter man roooolig seg ned, og lager en liten video om det: