Å koke sammen to mareritt til å bli til ett, ser ut til å være den mest perverse og mest geniale ideen jeg har sett på filmlerettet på lenge. Når et våkent og et sovende mareritt settes sammen til en film er det kun de sterkeste som vil få overleve.

Hvem har vel ikke hørt om “Nightmare on Elm Street”-filmene, og “Friday the 13th”-filmene?

A Nightmare On Elm Street
I 1984 slapp New Line Cinema ut den aller første “Nightmare on Elm Street”-filmen. Denne filmen skulle bidra sterkt til å skuespilleren Robert Englund en plass blant de helt uforglemmelige seriemorderne i den fantastiske skrekkverdenen. I rollen som Freddy Krueger ga han barn over en hel verden en god grunn til å ikke legge seg tidlig, helst ikke legge seg å sove i hele tatt. Handlingen i denne serien er bassert på historien til den i utgangspunktet litt uskikkelige karakteren Freddy. Som levende menneske var Freddy en mann som hadde veldig god kontakt med barn, og gikk litt over grensen når det kommer til hva man kan tillate seg å gjøre. Da sannheten om Freddys overekstreme tilknytting til barn kommer frem, bestemmer foreldrene i (den oppdiktede) byen Springwood seg for å ta saken i egne hender, fremfor at retten skal gjøre det.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

© Bildet tatt fra headinjurytheater.com

Freddy blir en sen natt altså myrdet av en flokk rasende foreldre, brent levende.
Foreldrene vandrer hjem igjen og tror nå at de har beskyttet barna mot flere overgrep… Vel, man kunne ikke bommet verre. For da de drepte (u)mennesket Freddy Krueger, skapte de samtidlig en annen Freddy, som skulle vise seg å bli mye, mye verre!

For hva hjelper det at Freddy er død, så lenge han enda finnes i traumene og minnene til offerne, og de pårørte.
Freddy Krueger står fort opp igjen fra de døde, og bestemmer seg for å hevne seg, ved å drepe barna i landsbyen, mens de sover.. I drømmene deres! Den eneste måten han nå kan få tak i barna, er dersom de faller i søvn. Da, og bare da kan han terrorisere dem. På en helt annen måte enn han kunne før, og attpå til, dersom han dreper de i drømmene, så dreper han de også i den virkelige verden. Med andre ord skulle det heretter bli svært vanskelig å skille mellom fiksjon/drøm og virkelighet!

“Nightmare of Elm Street” var også den første kjente filmen som Johnny Depp var med å spilte i, da han hadde rollene som en av de unge offerne til Krueger.

Friday The 13th
I 1980 kom den aller første “Friday the 13th”-filmen ut.
Denne er for mange regner som en av de mest originale førstefilmene med konseptet undommer som er på tur for å drikke, pule og ha det morro, forså å bli drept av en psykotisk seriemorder.

© Bildet tatt fra meetinthelobby.com

I den første filmen blir Camp Crystal Lake åpnet igjen etter å ha vært stengt i årevis grunnet en tragisk drukningsulykke. Syv unge leirledere ser frem til en idyllisk sommer sammen med gjester, sang og leker. Det blir sang, det kommer gjester, og det blir leker. Det de ikke helt hadde regnet med er at det snart skal utvikle seg en lek noe utenom det de hadde sett for seg, en lek av det mer morbide. Et ustabilt uhyre er nemlig i nærheten, fult av vrede og hat… Og en pervers lyst og et gedigent behov for å drepe. Som forsvarsløse høner blir den ene sjelen etter den andre slaktet ned på grotesk vis. Et levende mareritt har startet!

Filmen(e)s seriemorder Jason Voorhees hadde en traumatisk barndom. Han ble mobbet på den mest uforsvarlige måte av de andre barna, og pådro seg dermed psykiske arr og et hat som uskyldige i ettertid skulle få lide for.
I det den første “Friday The 13th” går mot rulleteksten, er 13 mennesker drept.

Freddy Vs. Jason

På en måte er denne filmanmeldelsen ganske ulik andre anmeldelser jeg har skrevet, da jeg aldri før har skrevet om flere filmer i tillegg til hovedfilmen.
I “Freddy Vs. Jason” gjør Freddy Krueger (som også her blir spilt av Robert Englund) det han kan for å fortsette sin terror. Grunnet det faktum at flere har glemt han, og nesten ingen frykter han lenger så har han ikke den styrken han sårt trenger. Freddy ser sitt snitt, og får en djevelsk god ide. Han går inn i drømmene til en annen seriemorder. Helt riktig; Jason Voorhees!

I sin morbide drøm får Jason beskjed om å dra til Elm Street. Barna der har vært veldig uskikkelig, og Jason blir “bedt” om å dra dit for å skape litt frykt. Jason er ikke noen man trenger be to ganger, og før vi vet ordet av det er en ny blodorgie fylt av barbariske og svært oppfinnsome, groteske drap et faktum. Igjen.

Det første offeret i denne filmen blir slaktet i en seng i det samme huset hvor de kjente Elm Street-drapene fant sted. Politiets bekymring for at Freddy Krueger er tilbake popper opp, og når den unge jenta Lori Campbell (spilt av Monica Keena) overhører navnet “Freddy Krueger” blir Freddys plan med å bruke Jason omsider høstet, og drømmen begynner å vokse nok en gang til en tragisk virkelighet. Frykten om Freddy sprer seg som ild i tørt gress, og fortere enn pesten begynner de dødelige drømmene å ta form. Men når Freddy igjen har kommet tilbake er han altså ikke den eneste. Det Freddy ikke viser en alt for stor begeistring til er når Jason får til uvane å drepe offerne hans, før han selv. En duell mellom de to blir satt i gang, og spesiellt på slutten av denne filmen får vi noen hærlige kampscener mellom kanskje filmhistoriens to mest uforglemmelige skrekksymbol, fra to forskjellige verdener og filmer!

© Bildet tatt fra thewolfmancometh.com

Nevnes skal det også at Sean S. Cunningham som har regissert og produsert den første “Friday the 13th” står som en av flere produsenter bak på denne, noe som også Robert Shaye gjør som har vært med i produksjonen på flere av “Nightmare on Elm Street”-filmene.

Filmen er som porno for sadiskiske horrorfans som meg selv. Musikken er rocka så det holder. Og en ting er sikkert, man skal ikke frykte annet enn frykten selv.. Og; Denne filmen utsetter søvnen din i alle fall med 1 time og tre kvarter!

Terningkastet har for min del aldri før vært klarere. Det er ingen tvil. Jeg tror neppe jeg skal bekymre meg for overdrivelse når jeg nå skriver at dette er den råeste og beste filmen jeg har sett dette året!

Terningkast

Vi reblogges!

Døden er ikke til å spøke med, sett borti fra, at den jo er det. Og det kan til tider være dødsstillig, bare man har de rette folka til å gjøre det.
The Frighteners er intet annet enn en morbid, dødelig og lattermild komedietragedie av Peter Jackson (mannen bak bl. a Ringenes Herre-filmene og Hobbiten-filmene som kommer nå) står bak, både i regi, manus og som produsent.

Frank Bannister (spilt av Michael J. Fox) er en snyter, en bedrager. Han har i flere år hatt spøkelser som sine nærmeste venner, og bruker de til å spøke hos forskjellige mennesker, slik at de igjen kan ringe han. Frank jobber nemlig som en slags Ghostbuster, eller “spøkelseutdriver” om du vil, og snylter godt på de egenskapene han har til å kommunisere med de døde. Spesielt fordelsaktig er det jo at han har noen av de som venner.

Men selv død, spøk og alvor kan ikke alltid være bare lett business og grei underholdning hele tiden. Filmen har også sine mørke sider, blant annet er mannen med jåen på ferde, døden selv. Flere mennesker viser seg å dø på veldig kort tid, med et nummer i panna som forteller hvilken rekkefølge de har stått i kø for å dø. Frank blir uheldigvis den som “tilfeldig” er i nærheten av de fleste dødsfallene og mistanken faller fort mot han.
Til tross for at politiet forsøker å arrestere han for dette får han hjelp av sine gode spøkelsevenner til å stikke av, i alle fall inntil Døden tar de, igjen..

© Bildet tatt fra dreadfulhorror.blogspot.com

© Bildet tatt fra: dreadfulhorror.blogspot.com

Tidlig i filmen blir vi også fortalt om en sykehusmassaker som skal ha hendt for en stund siden. Flere mennesker mistet livet, blant både pasienter, leger og andre ansatte. Mot slutten av filmen viser det seg at de to ansvarlige for massakeren også har en betydelig stor skyld for de senere dødsfallene som “tilfeldig” har forekommet. Og det til tross for at en av disse massemorderne selv har vært død en stund.

Say no more!
Nok om handlingen.

Filmens bakgrunnsmusikk er laget av geniet Danny Elfman som også har laget musikken til filmer som Men in Black, Black Beauty, The Nightmare Before Christmas, Corpse Bride, tv-serien Frustrerte Fruer og Buffy the vampire slayer, kun for å nevne en liten, liten brøkdel.
Det er en million døde og levende grunner til at denne filmen bør sees!

© Bildet tatt fra dreadfulhorror.blogspot.com

Den har det meste et morbidt menneske som meg kan slappe av med, i levende livet. Den er morsom, den er vågal, og kort fortalt gjennomført til siste nakkeskinn.
Peter Jackson er et geni, og det er noen svært gode skuespillere og filmteam han har fått med seg i denne filmen.

Jeg sier ikke mer!

Terningkast

Vi reblogges!

Seriemordere med groteske uvaner er ikke nytt på filmlerettet lenger i dag.
Nytt var det heller ikke i 1995 da Brad Pitt og Morgan Freeman tredde inn i rollene som etterforskerne David Mills og William Somerset i thrilleren “Seven”.

Tidligere har jeg skrevet om de syv dødssyndene. Og det er de som er inspirasjonen for mordene som i denne filmen blir begått av den gale kristenjævelen John Doe (spilt av Kevin Spacey).

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Når de to etterforskerne våre i starten finner en mildt sagt overvektig mann med hodet i spagettien er det ikke unaturlig å tenke at denne stakkaren har pådratt seg selv et hjerteinfarkt. Stedet er ikke direkte hyggelig, det er heller tvert i mot veldig motbydelig og det stinker. Stedet kryr av bokser med mat, og det virker ikke som om den døde mannen i rommet har gjort annet i livet enn å fråtse i seg mat.

Når liket blir undersøkt kommer det opp ting som tyder på at han har blitt drept, og at det altså ikke var et resultat av at magesekken har sprukket av for mye mat. Det viser seg etterhvert at motivet for dette drapet skal være fordi offeret var utvilsom en stor fråtser. Fråtsing er en av de syv dødssyndene.

© Bildet tatt fra thefilmnest.com

© Bildet tatt fra anomalousmaterial.com

En etter en kommer også syndene grådighet, latskap og utukt en etter en med hver sin døde kropp. Det vokter ikke lenger noen tvil om at morderen bak disse grove slaktene handler etter den hellige bibelen. Og ganske riktig, plutselig dukker den skallede John Doe opp, og melder seg frivillig til politiet. Han blir lagt i jern og satt i avhør. Det David og William ikke vet er at spesielt en av de kan tenkes å være et av hans offer, men på en annen måte enn de første.
De syv dødssyndene blir et mareritt, med et helvete på jord for de karakterene som kommer for sterkt inn i handlingen.

Dette er en av de bedre seriemord-filmene jeg har sett oppover årene. Og det hjelper masse at den byr på kjente, proffesjonelle og gode skuespillere som Morgan Freeman, Brad Pitt, Kevin Spacey og Gwyneth Paltrow. Ikke bare er dette en kreativ film på mange måter, den er også svært god på å ta tak i balla di, og da er det ikke lett å konsentrere seg om stort annet, tro meg.

© Bildet tatt fra gonemovies.com

Den er på mange måter fengende, og det er ikke veldig fristende å ta noen pause i akkurat denne filmen. Den har sine groteske bilder, men de er der for en grunn.
På mange måter kan “Seven” til tider minne om “Saw”-filmene, da offerne i filmen er mennesker som straffes for mindre gode ting de har brukt livet sitt på. Men dette er likevel ikke en sånn grotesk film, “Seven” er en krimthriller og ingen splatter/horror film. “Seven” er en film som tar opp enkelte religiøse faktaer, og den viser også hvor mentalt forstyrrede enkelte som lar seg styre av “Guds hellige taler” blir.

Dette er en rå klassiker. Se den, dersom du er 18 år eller over.

Vi reblogges!

Night Of The Living Dead er utvilsomt er uforglemmelig klassiker i horrorsjangeren, et mesterstykke og en god film for oss som aldri blir lei av zombier og denslags.
Filmen er regissert av George A. Romero, og til tross for at dette er en debuttfilm (som betyr at dette er den første filmen han laget), så er dette ikke en dårlig film, spesielt dersom vi tar hensyn til når den ble lagd.

I begynnelsen av filmen ser vi at søsknene Johnny (spilt av Russel Streiner) og Barbara (spilt av Judith O` Dean) kjører opp til kirkegården for å legge nye blomster på farens grav. Johnny spøker med Barbara og det er tydelig at hun ikke synes noe om det, og hun blir skremt av han. Enda mer skremt blir hun da en levende død man angriper henne, Johnny forsøker å redde søsteren sin og blir tatt. Barbara klarer å komme seg unna og møter på en man kalt Ben (spilt av Duane Jones). Ben og Barbara sperrer seg inne i et hus, og Ben gjør alt han kan for at de skal være sikker. Dører og vinduer blir spikret igjen, gjøres det som gjøres kan.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

De døde menneskene som vandrer utenfor blir bare flere og flere, og det viser seg å være nytteløst å skyte de hvor som helst. I løpet av natten får de over nyhetene vite at det eneste som virkelig hjelper er å skyte de i hjernen. Siden de alerede er død teknisk sett er det eneste som holder de oppe, nettopp hjernen. Derfor har det heller aldri nyttet å skyte de i foreksempel brystet.

© Bildet tatt fra ttcritic.wordpress.com

Filmen er en gammel, klassisk zombiefilm, i sort-hvitt.
Til å være så gammel er den faktisk noe grotesk, spesielt i en scene hvor zombiene (de levende døde) tar for seg to av filmens karakterer som har blitt brent ihjel i en bil under en ekslosjon. Da man kan se at zombiene tar for seg både nyrer og det som er av snacks for dem.

Til tider kan denne filmen være noe kjedelig dersom man har sett mye før, og i mitt tilfelle har jeg det.
Den kan føles noe langdryg og litt smålang til tross for at den er kun på en og halv time.
Lyden på denne filmen er noen ganger litt opp og ned, men det er ikke plagsomt mye. Musikken er igjen klassisk og funker.

Man blir innimellom minnet på om at dette er en film laget svært tidlig, med en del skuespillere som virker litt småteatralsk.
Det er en del ting med denne filmen som gjør at jeg har litt problemer med å leve meg helt inn, mest av alt skuespillerne, samt at enkelte av voldscenene ser rimelig enkle og fake ut.

© Bildet tatt fra en.wikipedia.org

© Bildet tatt fra billsmovieemporium.wordpress.com

Men igjen, filmen er ikke dårlig. Den er bare gammel.
Ser vi bort i fra de tingene jeg hakket litt på i ste, så er dette virkelig ikke noe dårlig verk, tvert om. Det kunne vært mye dårligere for å si det sånn, med tanke på at filmen hadde en debuttregissør, samt at filmen er såpass gammel.

Den fortjener en titt dersom du elsker horror.
Bare ikke ha forventningene like høyt som du kan ha til dagens zombiefilmer!

Terningkast

Vi reblogges!

Fra produsenten av “Saw II”, “Saw III” og “Saw IV” kom det ut i fjor en ny film, kalt “11 – 11 -11”.

Filmen følger forfatteren Joseph Crone (spilt av Timothy Gibbs) som for en stund tilbake mistet sin kone og sønn i en brann som vistnok skal ha blitt påsatt av en religiøs fanatiker som ikke tålte at han hadde kritisert Gud i en av sine bøker.
Joseph plages stadig av mareritt knyttet til denne tragedien, og stadig våkner han opp og ser at klokken er nettopp 11.11.

Det skal sies at det også var på klokkeslettet 11.11 at brannen var et faktum.
Denne filmens handling fåregår fra 8-11. november 2011. Det er noen veldig intense dager full av blodig alvor og dramatikk som preger Josephs liv, og det skal vise seg at etter 11. november 2011 blir verdens syn på religion igjen forandret til det positive.
For det er noe denne filmen handler om, og det er at flere og flere har mistet sin tro på en Gud, og 11.11.11 skal være datoen verden skal få øynene opp igjen for dette.

Men for å få til noe så stort må det selvfølgelig ofres noe. Joseph får i løpet av filmen vite at hans bror Samuel (spilt av Michael Landes) er i livsfare, og at han er den eneste som kan redde broren fra å bli drept av djevelens egne demoner som ganske snart skal vise seg igjen på menneskehetens jord.

Dette er en horrorfilm med en pekefinger godt rettet mot tema religion, åndelighet, spiritisme og blasfemi.
Jeg er ikke helt begeistret for slutten, med tanke på mine antireligiøse, personlige meninger, men dersom jeg legger det til side så er dette faktisk en god film. Filmen er ikke alt for forvirrende, men samtidlig krever den at du ikke sover.
Du forstår filmen når du har sett den ferdig, og den har også noen øyeblikk som kan få deg til å skvette smått dersom du har lyden på det riktige volumet.

© Bildet tatt fra wallpapers.brothersoft.com

© Bildet tatt fra geeksofdoom.com

Effektene er greie, og demonene og det “skumle” er ganske så kule, selv om de kunne for min del gjort de noen hakk jævligere. Men “11 – 11 -11” er først og fremst ikke en billedekkel-film som er ment for å vekke avsky i deg på den måten.

Den er ikke alt for lang, noe slike filmer ofte har en tendens til å være. Den er ikke alt for smertefull å se, og du føler ikke at tiden din sløses alt for hellig vekk.

For meg som har sett såpass mange horrorfilmer, thrillere og skrekkfilmer kan den virke bitte litt kjedelig der og da, men det finnes verre.

Den skal få for sine skuespillerprestasjoner, god bakgrunnsmusikk, gode kameravinkler og helt grei handling som kan gjøre enkelte av oss litt paranoid dersom man er overtroisk av seg..

Tid for å kaste terning.

Terningkast

Vi reblogges!

I The Hunger Games møter reality-show dataspill-fronten.
Filmen utspiller seg en litt fremover i tid og Nord-Amerika heter nå Panem, og er delt opp i 12 distrikter.
Nord-Amerika, eller Panem som det i filmen heter har blitt offer for diktatur, og det av ganske heslige, egoistiske og forfengelige mennesker som tvinger en jente og en gutt fra hvert distrikt til å delta i The Hunger Games, eller Dødslekene som det kalles på norsk.

Vi snakker her om en syk, syk, direktesendt realityunderholdning der alle de 24 deltagerne tvinges til å slåss til det kun står igjen en levende person. I realityserier vi er vant til i dag sendes folk levende ut, i dette spillet dør alle taperne, som sagt til det kun er igjen en eneste levende person.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

De 24 ungdommene som tvinges i det blodige dødsshowet er mellom 12-18 år gamle, og Katniss Everdeen (spilt av Jennifer Lawrence) blir en av de som blir kastet ut i dette, denne gangen. Egentlig er det hennes lillesøster som blir trukket, men hun melder seg frivillig til å ta over hennes plass.

Når alle de unge menneskene er valgt ut blir de fjollet opp, sminket og kledd opp for at de skal se mest presentable ut i et direktesendt intervju med den noe ekle Caesar Flickerman (spilt av Stanley Tucci).

Da spillet omsider settes i gang, blir alerede en god del av ungdommene drept av hverandre.
Kort fortalt så er dette en film på 2 timer som jeg har ganske blandete følelser for. Jeg synes konseptet med at 24 ungdommer fra 12 til 18 år blir tvunget til å drepe hverandre til en står igjen, forran en hel verden som vitne på, er ganske kult.
Men jeg synes også mange av delene til filmen er noe toskete og irritable, og da tenker jeg i stor grad på mange av rollefigurene, samtidlig som dette er en slags sci-fiction-film i mine øyne!

© Bildet er tatt fra collider.com

© Bilde tatt fra andpop.com

Filmen nådde ikke til mine forventninger som i utgangspunktet ikke var så veldig høye heller.
Dette er heller en film for unge tenåringsjenter, enn for en morbid gutt som meg. For det er egentlig ikke noe særlig til action heller i denne, for det er også noe kjærlighet, og litt for mye for meg. I tillegg er det noe dialog, og bla bla bla.. Filmen skal få sin terning. Filmen var heller ikke veldig spennende, og jeg kunne svært tidlig gjette meg til sånn cirka hvordan den ville slutte! Typisk moderne drittfilm!

Jeg er ikke en fan av The Hunger Games, jeg er ikke fan av romanse på film, ikke fan av sci-fiction, og heller ikke fan av Stanley Tucci, og sist, ikke fan av filmer som i utgangspunktet er laget for ungdom, spessielt ikke viss de åpenbart er for jenter!

© Bildet tatt fra hungergamesdwtc.net

Det som for mitt vedkommende trekker litt opp er enkelte av filmens effekter, samt at skuespillerne leverer ganske så bra, med tanke på at de største rollene er nokså unge, og det beste av alt; Wood Harrelson fra blant annet zombiefilmen “Zombieland” er med, så da får jeg bare tåle tryne til ekle Tucci en stund, men selv jeg har mine begrensninger!

Terningkast

Vi reblogges!

Alfred Joseph Hitchcock er som en del andre stjerner, en stjerne som aldri bør glemmes.
Blant de største suksessene han hadde regi på i sitt liv var skrekkfilm-klassikeren Psycho fra 1960.
Det er den filmen dette innlegget skal handle om.

For seriemorder-interesserte som meg så vil mange garangert tenke på hvem denne filmen fort minner om.
Skal sies at jeg på forhånd visste at filmens historie var inspirert fra de makabre forbrytelsene til selveste Ed Gein, som også har vært inspirasjonskilde til Nattsvermeren, Motorsag Massakeren I Texas, og en rekke andre filmer, bøker og tv-serier.

Psycho er forresten filmatiseringen av boken med samme navn, som ble skrevet av Robert Bloch.

Vel, la oss ta for oss noe av filmens handling.
Marion Crane (spilt av Janet Leight) får litt å streve med når hun bestemmer seg for å stjele 40 000 dollar fra sjefen sin. Hun leverer bilen hun stikker av med på et verksted, forså å hastekjøpe seg en ny bil på samme sted.

© Bildet tatt fra wyatts-classics.blogspot.com

© Bildet tatt fra guardian.co.uk

Etter det veldig impulsive valget av ny bil, farter hun avgårde til et motell. Der møter hun den ensomme eieren Norman Bates (spilt av Anthony Perkins) som har et hus ved siden av, hvor han bor sammen med sin gamle mor. Eller gjør han egentlig det? For folk skal ha det til at Bates mor har vært død i flere år, hvis det er Bates mor som sitter i vinduet i det gamle huset. Hvem er det da som ble gravlagt i den graven som alle hittil har trodd at hun lå i?

Marions opphold på motellet blir svært kortvarig. I en klassisk dusj-scene blir hun veldig tidlig i filmen knivstukket, av Bates mor.
Da Bates selv finner Marion blir han noe fra seg, da det kan tenkes at han ble litt fasinert av den flotte kvinnen. Han bestemmer seg for å skjule morens drap på Marion, han dumper liket i gjørme, og sørger for å vaske badet rent for blod.

Som vanlig når folk blir drept, er det gjerne noen som savner dem og blir bekymret etter en stund. Og denne filmen har ikke noe unntak.
En detektiv ved navn Milton Arbogest (spilt av Martin Balsam) blir sendt av Marions søster Lila (spilt av Vera Miles) for å etterforske dette.

© Bildet tatt fra movieplayer.it

© Bildet tatt fra tumblr.com

Psycho er utvilsomt blitt en klassiker, i skrivende stund er filmen 52 år gammel! Og det er ikke uten grunn at den fortsatt er en skrekkfilm som snakkes om i sosiale sammenhenger. Bakgrunnsmusikken har flere amatører på youtube brukt i unevnelige mange selvlagde videoer i ettertid, og det er lite sannsynlig at mange ikke har hørt musikken til denne filmen i en eller annen sammenheng. Et mer kjent skrekkfilm-soundtrack enn hva man hører i Psycho måtte i såfall være kjenningslåten til Halloween-serien!

Nok om soundtracket!
For mange unge i dag kan Psycho virke kjedelig, gammel og grå. Grå er den også da den kun er filmet i sort-hvitt!
Men for meg som kanskje er litt kjedelig og gammel så fant jeg denne filmen ganske så underholdende, og verdifull.
Ok, drapsekvensene i denne filmen er kanskje de minst overbevisende jeg har sett. Men ser man bort i fra voldscenene så er filmen utenom ganske så lovende.

Det er ikke til å glemme at Antony Perkins som spilte Bates, også har fått egen stjerne på Hollywood Walk Of Fame! Mer konkret to stjerner.

Terningkast

Vi reblogges!

Stephen King er en mann som sent vil bli glemt den dagen han en gang forlater denne verden.
Utvilsomt mange gode skrekkfortellinger har han i sine bøker skapt, og Carrie er så absolutt intet unntak.

Carrie (spilt av Sissy Spacek) er ei jente som har vokst opp hele sitt unge liv med en psykologisk forvirret og dypt, dypt religiøs mor.
På skolen har hun så og si èn eneste venn, og det er gymlærerinnen hennes. Når Carrie for første gang får menstrasjon og oppdager blod fra underlivet freaker hun helt ut, løper ut fra dusjen og trygler de andre jentene om hjelp. Hun blir ledd av, og plaget til det verre.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

Jentene blir heldigvis straffet da dette blir oppdaget av gymlærer Miss Collins (spilt av Betty Buckley), og til tross for at det er deres egen feil at de må gjennsitte på skolen, så er det Carrie de bestemmer seg for å straffe for straffen. Spessielt den blonde, selvopptatte hurpa Chris (spilt av Nancy Allen) bestemmer seg for å legge Carrie for hat, selv om hun har seg selv for å takke.

© Bildet tatt fra anoiteamericana.wordpress.com

Hun overtaler kjæresten Billy (spilt av John Travolta) til å være med på en grise farm, for å slakte en hel gris. Hun har planer om å lokke uskyldige, beskjedne og sårbare Carrie ned til skoleballet, forså å nedlate henne forran hele skolen i det en stor bøtte med griseblod faller over henne.

Når Carrie blir invitert av kjekke Tommy Ross (spilt av William Katt) er hun først utrolig skeptisk, han har jo tross alt kjæreste fra før. Likevel, hun blir overtalt, og bestemmer seg for å trosse den tungt religiøse morens bønn om å la være.

© Bildet tatt fra moviemonkeyshoot.net

Skoleballet blir den flotteste kvelden i Carries liv. Hun får sin første dans, sitt første kyss, og hun og Tommy blir utkåret til årets par. Lite vet noen av de at den fisefine, snurtne og pripne Chris ligger under scenen, klar til å trekke i tauet. Chris sin barnslige, og langt over streken av en “spøk” lykkes, dessverre.
Carries vakre kjole og utseende fylles med griseblod, og den unge, beskjedne jentas raseri er ikke til å ta feil av. Det ingen kunne regne med på forhånd er Carries heksekunster som lager et helvetes spetakel. Carrie klarer ikke lenger skille mellom godt og ondt, og på kort tid masakrerer hun hele skolen, også hennes snille gymlærer Miss Collins blir dessverre et av ofrene som må bøte med livet under marerittet!

Kort fortalt har Carries tillitt til andre rundt seg forfalt helt og totalt. Mot slutten viser hun et nådeløst raseri, som ingen får unnslippe. Selv ikke de uskyldige!

© Bildet tatt fra dbcovers.com

© Bildet tatt fra greatamericanzombie.blogspot.com

Dette er en film som har satt spor i mitt liv. Jeg er glad for at jeg tok meg tid til å se denne klassiske horroren i kveld. For de som enten leser denne anmeldelsen eller bak coveret på filmen, så får man på forhånd vite mye av handlingen og hva som skjer på slutten av ballet. Likevel klarer filmen å få deg til å tenke: “Nei, ikke gjør det. Ikke gå dit, det er en bøtte der”, også videre.

Filmens musikk er som skapt for bildene. Rollene i denne filmen lever helt til siste slutt, og i motsetning til en del andre King-filmer føles denne noe kort. Jeg har sett mange horrorfilmer oppover årene, og denne her skiller seg sterkt ut. Jeg spurte meg selv et spørsmål alerede i første scene; hvor blir det av slike filmer i dag?
For ja, alerede i første scene merket jeg at dette var en film som skulle gjøre meg betatt. Og jeg skulle ikke ta feil!

Rett og slett! Har du sans for gode horrorstoryes? Se Carrie!

Terningkast

Vi reblogges!

Enten vi liker det eller ikke, det er bare å innrømme; vi alle har noe vi er redd for!
Child`s Play-suksessen fra 1988 foreksempel er filmen for de som virkelig frykter og hater dukker..

Child`s Play fra 1988 er den første filmen i serien om seriemorder-dukken Chucky.
Filmen starter med den aller siste natten til seriemorderen Charles Lee Ray (spilt av Brad Dourif) som menneske.
Charles har politmannen Mike Norris (spilt av Chris Sarandon) i hælene, og som sagt blir dette den siste kvelden til Charles som et levende, “vanlig” menneske.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

Like før Charles bekker helt over klarer han med sort magi å overføre sjelen sin til en av Good Guy-dukkene på lageret han ligger i.
På kort tid er Charles Lee Ray herved født på ny, i en dukkes kropp.

© Bildet tatt fra dvdactive.com

Andy Barclay (spilt av Alex Vincent) er en seks år ung, snill, god og hjertevarm guttunge som i starten av filmen har bursdag. God som han er står han opp før moren Karen (spilt av Catherine Hicks) og sørger for å gi henne det beste brettet med middag på sengen. Til tross for et noe sølende brett, og noen svidde smørbrød blir det glatt ignorert av moren som tross alt synes det er veldig hyggelig at godgutten hennes prøver sitt beste. Andy er spent på gavene og får øyeblikkelig lov til å åpne sine presanger. Noe skuffet blir han da han ikke finner en Good Guy-dukke i noen av presangene.

Moren har dessverre ikke råd til en slik dukke for denne måneden. Eller?
Ved et tilfelle møter hun en uteligger like utenfor jobben som selger en slik dukke. Hun velger å ukritisk kjøpe den, uten å spørre om det er tyvegods.
Andy blir selvfølgelig overlykkelig når han åpner denne gaven. Men lykken skal snart fordufte når Andys tante blir slått i pannen med en hammer, forså å falle ut av vinduet mens hun er barnevakt. Andy blir den politiet misstenker, til tross for sin alt for unge alder.

© Bildet tatt fra movietank.blog.hu

© Bildet tatt fra listal.com

Andy er en stund den eneste som vet at Chucky-dukken er mer enn bare en Good Guy-dukke. Men er det håp for at i alle fall moren og kanskje politimannen som “drepte” Charles kan bli noe mer overbevist i løpet av filmen?

Child`s Play er utvilsomt en unik skrekkfilm klassiker, som ingen horrorfanatikere bør unngå å eie! Den er sadistisk tilfredstilllende, og i motsetning til de fleste drapsfilmer i senere tid så har denne en god historie. Og ja, man skal kanskje ikke forhærliggjøre kriminelle, men det er utvilsomt noe utrolig kult med denne seriemorder-dukken til tross for at han er også noe frustrerende til tider.

Min dom er klar!

Terningkast

Vi reblogges!

Daglig har unge mennesker kontakt med noen over nettet som ikke er den han eller hun gir seg ut for å være.
Årlig blir unge sjeler et offer for overgrep, etter å ha gått i den onde internett-fellen.

Verden er ikke helt ukjent sted for pedofile.
Den er heller ikke helt ukjent sted for hevngjerrige tenåringer.

© Bilde tatt fra filmweb.no

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

Hayley Stark (spilt av Ellen Page, bildet ovenfor) er ingen gjennomsnittlig vanlig 14 år ung jente.
Det er bare 32 år gamle Jeff Kohiver (spilt av Patrik Wilson, bildet under) som er bland de mer vanlige pedofile.
I åpningscenen har de enda ikke møttes, de sitter på hvert sitt rom i verden og chatter.
De har hatt kontakt i 3 ukers tid, og skal nå møtes.

© Bilde tatt fra mediafire4u.com

Hayley gjør inntrykk på Jeff positivt fra første stund. Hun er mer moden for alderen, og de får en veldig god kjemi.
Hun får overtalt seg til å bli med han hjem, noe han går med på, og de ser ut til å ha det hyggelig en god stund.
Saken er bare at Hayley aldri har vært en jente som har tatt noen sjanser. Hun er en nerd på lesing, og hun kan utvilsomt mer om Jeff før de møtes enn hva han hadde trodd hun skulle vite om han.

I det han tilbyr henne et glass med noe drikke, sier hun at hun er lært til å aldri drikke noe som hun ikke har blandet seg. Forøvrig et veldig, veldig godt poeng, som en del sjeler i verden burde lære av viss dere hadde hatt vett til det.

Den leksjonen gjelder ikke bare unge jenter, den gjelder også eldre menn.
Jeff feiler og våkner opp etter en stund, fastbundet.

© Bilde tatt fra popcultureguy-don.blogspot.com

Hayley avslører at hun har rappet noe fra sin far, men at hun ikke har gått så veldig inn i riktig dosering, og beklager for at han ble borte noen minutter for lenge. Det er da spørsmålet kommer: Hvilken syk tenåringsspøk er dette?

Svaret fra Hayley låter som følger (oversetter til norsk).
Tenåring?….. Ja!
Spøk?……. Nei!

Det tar ikke lange stunden før filmen går enda et nivå lengre inn i Hayleys plan for menneskehetens beste.
Hun har bestemt seg for å sterilisere mannen. Fastbundet til et bord blir han liggende mens en stor ispose ligger over “leketøyet” hans for å bedøve han best mulig når hun skal gjøre sine små kutt. Operasjonen går lekende lett, og før han vet ordet av det har hun fått både venste og høyre ball avskåret.

Filmen har en skjebnesvangert avslutning, og Hayley fremstår som en helt for menneskeheten, noe hun også er i mine øyne, synd dette bare er en film. Til tross for voldsomme handlinger i handlingen, så er filmen utrolig sensurert. Man ser så og si ikke en dråpe blod i filmen, nesten. Under steriliseringen holder vi alltid fokus andre steder. Filmen er laget slik at den kan sees av så og si alle.

Selv om filmen i seg selv er en mørk og seriøs ting, så er den laget så skånsomt og sensurert at den nesten blir litt kjedelig for meg som hadde forventet noe annet.
Man møter kun fire personer i denne filmen, i tillegg til to-tre statister i første scene. Det er stort sett Hayley og Jeff hele veien, deres vei mot “kanten av stupet” for en av de, metaforisk og bokstavelig talt.
Man kan etter å sett denne filmen stille seg hvor moralsk riktig denne filmen er? Saken er nemlig at jeg ikke tror et eneste friskt menneske ville kaldt den unge jentas handlinger som umenneskelige, eller overdrevne.

© Bilde tatt fra moviepastry.wordpress.com

Hun har lært seg selv å gjøre noen veldig lure ting som er smart å vite, som foreksempel hvordan man tar hånd om en pedofil uten å bli straffet for det, selv om det hun gjør er offisielt sett lovbrudd.

Jeg skal ikke avsløre stort mer nå. Annet enn at denne filmen er spessiell, og verdt en titt.

Terningkast

Vi reblogges!