Vi – jeg, meg og de andre

Ganske lenge siden jeg skrev og delte noveller, eller andre fiktive skriverier med dere nå. 😶 Hatt lyst til skrive noe lenge, men har stadig ikke fått den berømte fingeren ut.. på noen år.

Men her har dere omsider min første novelle på syv og førti evigheter. «Vi – jeg, meg og de andre» er barnets navn, og jeg har ikke så fryktelig lyst til å gå inn på hvor jeg vil med den, da det fort ville ført til at historien.. “døde”.


«VI – jeg, meg og de andre»

Bildet er “tatt” fra pixabay.com

Jeg husker ikke hvordan det skjedde. Eller når det skjedde. Men det må ha skjedd en gang. For jeg husker at jeg var blant de levende. En gang i tiden. Jeg skulle likt å si at jeg lever på minnene, men det ville vært en løgn. For jeg har vært død ganske så lenge nå. 

Sovnet jeg stille inn i min sofa? Jeg husker ikke. Kan det være at jeg ligger begravd i flere deler av landet? Jeg vet ikke. Sørger familien over meg. Trolig, men igjen.. Jeg vet ikke.

Forgjeves har jeg forsøkt å finne navnet mitt i dødsannonser og blant gravsteiner rundt om i det ganske land. Forgjeves har jeg forsøkt å ta kontakt med de som en gang sto meg nær i håp om å få et svar på de alt for mange spørsmål jeg stadig går og haler rundt på. Det er ikke det at de ikke har svart meg. Eller jo, det er jo det. Men hvordan besvarer man spørsmål man aldri har mottatt?

Det kan være jeg aldri får svaret på når B. Tubenes Jr. gikk bort. Det er til å bli sprø av, men i det minste har jeg sluttet å gå på veggen. Og sakte, men sikkert har jeg blitt flinkere til å akseptere situasjonen. Tiden legger ikke alle sår. Tidvis sår den bare mer tvil. Men i lyset av det lille jeg vet, i dag.. så ser jeg ikke like mørkt på det som da jeg akkurat hadde stupt inn i mørket.

Akkurat nå sitter jeg på en benk. Alene. Tre meter til høyre sitter et par. Jens og Jenny. For et år siden var de det søteste paret i hele nabolaget. De holdt hender. Kysset. Klemte. De sang sammen.. spilte spill sammen.. men i dag sitter de bare på den samme, stadig mer nedslitte benken. Og for meg virker det som de ikke kunne sittet lengre vekk fra hverandre. Han glaner litt til høyre, mens hun.. jeg vet ikke. Det virker ikke som hun egentlig sitter der i hele tatt.

De har sittet der en tre kvarters tid. Alt jeg har hørt dem si er “her?”. Ja, det var forresten henne, før hun fem lange sekunder senere fikk til svar: “mm”.

Tre meter foran meg sitter en gammel mann. Helt alene. På alle tenkelige vis. Og det er ikke meningen å virke innbilsk, men hadde det ikke vært for at jeg vet bedre skulle jeg tro at han fulgte etter meg. Hvor enn jeg måtte bevege meg er også han. Alltid noen meter foran meg, vel og merke. Sånn sett skulle man tro det var jeg som var stalkeren her. Men jeg håper og tror at det ikke er tilfelle. For hvorfor skulle det det?

Jeg burde vel sette pris på friheten ved å.. “leve” sånn.. noen ganger gjør jeg jo det. Men sånn som nå føles det bare veldig meningsløst.

Nei.. på tide å vandre hjem igjen. Hvor enn “hjem” er. Og se det. I det jeg reiser meg for å fare videre så gjør gamle Are Vidd Knutsen det samme. Nok en gang er det som vi følger hverandre hjem til vårt. Med noen få meters avstand. Det er som han vet at jeg er der. Samtidig som han umulig kan vite noe som helst.

For jeg mener – hvorfor skulle han det?

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Lyden av en motorsagmassakre!

Kultfilmen «The Texas Chain Saw Massacre» fra 1974 er og blir en av mine ABSOLUTTE favoritter all time! 💛 Og lenge var dette en film som KRF elsket å trekke frem i den en gang så opphetede debatten om videovold! Mange ønsket å totalforby den til tross for at de ikke en gang hadde sett den selv. Er ofte sånn for enkelte – at det holder med det de har hørt fra “venner” og “venners” “venner”.. Og mange som var så heldige at de så filmen den gang da skulle så gå i årevis og huske den som langt mer grufull enn den faktisk er. Kall det gjerne “the Texas chain-effekten”.

Få filmer har hatt like mange myter ved seg som den originale Motorsagmassakeren, som den kalles blant nordmenn. Ikke “bare” var den langt voldeligere i folks “hukommelse” enn den strengt talt var/er – den hadde også lenge rykte på seg for å være en “sann historie”.

Sannheten er dog at den er løst inspirert av historien til seriemorderen Ed Gein. Men der hvor fiktive Leatherface hadde med seg en hel familie på “moroa”, opererte Gein mutters alene (pun intended). Og Gein var heller ikke en like ivrig forbruker av motorsag. I følge Wikipedia skal Ed faktisk aldri ha brukt motorsag i hele tatt.

Enkelte likheter mellom fiksjon og virkelighet finnes riktignok. Men de aller fleste likhetstrekkene ligger helst i… hjemmeinteriøret. ☠️ Og “fashion”.

Og apropos ting å piffe opp hus og hjem med! Jeg bestilte meg nylig soundtracket til den ganske så omstridte kultperlen da jeg fant ut at noen endelig hadde fått fingeren ut – og musikken med den!

Vinyl, cd eller kassett? 🤔 Hadde jeg vært aldri så økosmart hadde jeg forholdt meg til et format, i første omgang. Meeeeen jeg endte med å bestille en av hver. Ikke noe poeng i å stanse kontoslakteriet når det først ruller og går.

KASSETT-utgaven:

CD-utgaven:

VINYL-utgaven:

Velkomstkomiteen som sitter klar i det man bretter opp coveret.
… i den ene lommen følger det med et lite blad som tilbyr en rekke flotte og ikke minst HISTORISKE bilder – deriblant dette rumpebildet som senere skulle føre til at Tobe Hooper ble hooket som regissør på Steven Spielbergs “Poltergeist” som kom ut i 1982.

Side A
Side B

Både kassetten, cden og vinylen har sine sjarmerende sider! Men skal jeg peke ut EN favoritt så blir det nok vinylen. Den ser helt klart lekrest ut. Og uten å ha telt over så tror jeg det er enda flere bilder i bladet som følger med den, enn det som er å finne i cd-heftet. (er man interessert i mest mulig bilder er kassetten helt klart den store lille taperen på alle tenkelige måter.)

Men med det sagt er det nok cden som vil bli mest spilt!

Status er fortsatt at jeg har TO kassett-spillere – hvor ingen av de spiller som de skal (den ene spiller treeeeeeigt og den andre spiller smurf). Og jeg eier per nå null vinyl-spillere. Aldri hatt noe vinyl-spiller i hele mitt omsuste liv. Men hele 20 plater – det har jeg da!

Så.. jeg bør få tak i en spiller også, sånn ikke alt for langt uti fremtiden. Når er og forblir usikkert, men jeg tror jeg skal garantere såpass at jeg ikke blir å skaffe meg en som er i stand til å snu skivene for meg, da jeg ser for meg at det er en ekstra kostnad som ikke er verdt penga for min del. Så igjen: det er nok cden som skal få kjørt seg mest av disse tre.

Kom forresten til å tenke på nå at mens jeg har soundtracket på både kassett, cd og vinyl, så har jeg “kun” to utgaver av filmen. En utgave på VHS og en på blu ray.

Ikke bli alt sjokkert hvis det blir å endre seg.

Og apropos flere versjoner. I tillegg til den vinyl-utgaven jeg har kjøpt så er eksisterer det også et litt mørkere alternativ, om ikke den lyserøde blodsprut-versjonen skulle fengsle øynene dine.

Stay goregeous! 😁

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Reparere og repetere! Reparere og repetere!! Reparere og repetere!!!

Nei, jeg kjenner deg ikke.
Du tror du kjenner meg.
Jeg tror du tar feil.

Jeg har tatt feil før.
Tenkt ett og noe jeg ikke bør.

Har du noe å si?
Så si det da!
Jaaa?..

Se det, “ingenting” som vanlig.
Jeg går så rolig vekk.
Tenker du syns jeg var frekk.

I sakte film råtner alt bare bort.
Så mye vi heller burde gjort.

Gnister, relasjoner, frustrasjoner.
Alt forsvinner i tidens hull.
Ikke rart du er full.

I morgen blir i dag så lik.
REPARERE OG REPETERE!!!!
Er i ferd med å krepere.

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Kristin Bortolotti: Innen rekkevidde

Bokanmeldelse!

Jordkloden, vårt hjem, vårt eneste hjem! 🤎 er en gedigen og samtidig knøttliten plattform stappfull med kaos.

En del av kaoset kan jeg sette pris på og lett erkjenne at jeg liker nokså godt. Jeg lar meg unektelig lett underholde og DISTRAHERE av fenomenet jeg har valgt å kalle fjaos (fjas + kaos), som jeg inhalerer via f.eks Se & Rør, “reality”-tv og diverse usosiale medier.

Og så har vi den andre varianten. Den mye mer seriøse og tyngre utgaven. Den som omhandler krig. Flyktningkrise. Klimakrise. Hungersnød. Også videre. Ting jeg som oftest forsøker å lese og tenke minst mulig på for at psyken ikke skal råtne helt vekk som en tann som har fått ligge akkurat litt for lenge i et glass med cola.

Da jeg først leste at Kristin Bortolotti jobbet med en bok som omhandler FNs 17 bærekraftsmål var jeg rask med å tenke at jeg kom til å sitte igjen noe nedstemt etter at jeg en eller annen dag har fått lest den.

Jeg er på ingen måte fremmed for å bevege meg i mørke og makabre “terreng” når det kommer til hvilke interesser jeg har valgt å dyrke og omgi meg med. Men enten vi snakker filmer jeg liker, spill jeg spiller, bøker jeg leser, eller TING jeg har rundt om i leiligheten (fikk nylig høre av en 9 år gammel jente som var med sin mor på besøk at jeg bor i et “creepy museum”).. så er det stort sett av en såpass surrealistisk natur at jeg ikke “tar skade” av det.

Men det faktum at havene koker, dyrearter dør ut, og at mange stadig lever i redsel, fattigdom og under dyp, dyp urettferdighet er harde realiteter som er ubehagelige å ta inn over seg. 💔 Det er noe med det. Virkeligheten slår ALLTID fiksjonen, spesielt når det kommer til det som vil frarøve deg nattesøvnen.

Med det sagt!: Da jeg omsider hadde satt meg ned og lest «Innen rekkevidde», som er det Bortolottis siste (men forhåpentligvis ikke siste!) bok heter, så ble jeg ikke etterlatt med tristesse og motløshet.

For selv om boken dykker ned i de mest alvorlige og høyst reelle utfordringene verden har å stri med på en usminket, direkte og ærlig måte så er det hele gjort med stor sjarm! 😊

Jeg vet ikke alt for mye om hva forfatteren måtte tenke om hvor vidt verden kommer til å gå til helvete eller ikke om så eller så lenge, men i og med at hun har laget denne boken er det grunn til å tenke at hun ikke har gitt opp håpet. Og det er også følelsen jeg får av å lese diktene hun har skrevet. Jeg kjenner på en godt begrunnet bekymring, men jeg føler også på en rekke glimt av optimisme.

Vær eneste av FNs 17 bærekraftmål er blitt gitt sin egen side med et lite dikt og nydelige illustrasjonstegninger! Både diktene og tegningene kommer fra Kristin selv, og «Innen rekkevidde» er hennes tredje bok. Jeg var veldig begeistret for de to første bøkene hennes («Den magiske pappesken» og «Gutten i tempelet»), og det er en glede å kunne si at magien på ingen måte har forlatt fingertuppene hennes “siden sist”.

«Innen rekkevidde» er en bok som passer vel så godt for de voksne, som for de små. Den blir aldri for dyster til at barna ikke burde kunne lese den, og den er på ingen måte for “barnslig” til at, la oss si.. en singel og barnløs 34-åring kan sette seg ned, og lese den mutters alene.

Men er du utstyrt med et eller flere barn innen nærmeste radius kan jeg trygt anbefale en leseøkt eller fem i fellesskap. For til tross for at dette på ingen måte er en tykk bok, så er det mye på de få sidene som kan være både sunt og fint å snakke om i fellesskap med familiens yngste utskudd. Og jeg tenker at i likhet med «Pappesken» og «Tempelet» så er også «Innen rekkevidde» en skatt som lett tåler å bli åpnet flere ganger!

Og hvem vet. Kanskje oppdager du noe i Kristins eventyrlige tegninger som du ikke så første gang. Flere av tegningene er nokså rett frem, men det er også detaljer her og der man ikke nødvendigvis fanger opp og tolker med en gang.

Jeg gir «Innen rekkevidde» 7 av 10 stjerner! ⭐️

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

En video jeg ANGRER på?

15 ÅR MED FULLSTENDIGKAOS(.NO)!!

Jeg hadde absolutt ikke trodd da jeg satt på gutterommet en kald januardag i 2010 og tastet ned mine aller første ord i det aller første innlegget, at jeg fortsatt skulle holde koken inn i 2025.

Høydepunktene og lavpunktene har kommet og gått! Mange har uttrykket sin begeistring for det jeg har tatt for meg i de offentlige rom, mens andre har mildt sagt ikke vært noe fan. 💀

Dette eventyret har gitt meg en rekke venner og interessante bekjentskap! 🥰 Men det har også blitt noen fiender og dødstrusler på veien. For det er ikke til å stikke under sliten laptop at bloggen til tider har vært ganske kontroversiell. Faktisk så kontroversiell at blogg.no på et tidspunkt tok grep og stengte ned bloggen! 😱😱 Men etter noen mails hit og dit fikk jeg den tilbake mot at jeg slettet et viss innlegget som fikk det til å koke over for de o vannhellige bloggudene.

Det er altså på ingen måte en selvfølge at nettopp du sitter.. står.. eller ligger og leser dette innlegget! For det har vært mye motstand fra flere kanter rundt om i verden. Men både jeg og bloggen har overlevd!! – og DET fortjener vitterlig en markering!

Jeg lot meg nylig intervjue av selveste LilliMango om alt mulig hun som fan og sekretær (og venn) har brent inne med, og lurt på mens kaoset har rullet og gått. Og det er ikke bare hun som har brent inne.. 😅 intervjuet er nemlig blitt “krydret” med en liten.. og ikke fult så hemmelig ingrediens.. nemlig CHILI!!

Og det kan være seg at det ligger flere overraskelser strødd i omløp i løpet av den lille halvtimen jubileumssnutten rekker og varer!

Har DU drømt om en «FULLSTENDIG KAOSTHE MOVIE»?
Vel.. her er den!! 😃

TAKK til deg som på et eller flere tidspunkt har tittet innom og kommentert, heiet, kjeftet, hikstet, ledd, grått, eller hva enn sjelen din har funnet mest naturlig opp gjennom.

Det har vært veldig jævlig mye rart. Og det rareste av alt.. jeg tror faktisk at jeg liker deg.

Please STAY!!!!!! 🖤
(..så kanskje vi klarer 15 til?)

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Kjempene faller! – det heter ikke tilfeldigheter

DAVID LYNCH
INGVAR AMBJØRNSEN
OZZY

Tre giganter innenfor sine felt. Tre legender som alle har “forlatt oss” i 2025.

Og jeg klarer ikke slutte å tenke på hvor merkelig det er at de skulle dø på akkurat det tidspunktet de har gjort.

🖤 David Lynch 🖤
David Lynch-historien min har jeg gitt dere før, men til de av dere som har glemt det, eller ikke lest det så skal jeg nå komme med en kjapp gjenfortelling.

Første nyttårsdag startet jeg med pai og kaffe til frokost. Dette var noe jeg har lekt med tanken på ganske lenge, men som stadig ble utsatt.. frem til 1. januar 2025. Inspirasjonen kom av at spesialagent Dale Cooper i «Twin Peaks», David Lynchs virkelig store gjennombrudd blant, elsket denne kombinasjonen.

Jeg hadde vel hatt dette i tankene noen år før jeg omsider gjorde handlinger av det. Og med det i mente ble det ekstra underlig at gode, gamle Lynch skulle dø bare to uker senere, torsdag 16. januar.

🖤 Ingvar Ambjørnsen 🖤
Så har vi Ingvar Ambjørnsen. En av norges desidert mest anerkjente forfattere. Og med GOD grunn! Mest kjent for «Pelle og Proffen»-bøkene, samt «Elling»-serien.

Jeg har i årevis vurdert å vise brodern «Døden på Oslo S». Filmen. Men i og med at dette ikke er en type film han har for vane å oppsøke selv så har også det lenge bare blitt med tanken. Frem til relativt nylig.

Så jeg ser omsider «Døden på Oslo S» med min bror. Og kort tid etter er Ambjørnsen “borte”. Jeg tror nok en gang at vi bare snakker få uker. Maks.

🖤 Ozzy 🖤
Og sist, men ikke minst. Ozzy.

Ut på ettermiddagen tirsdag 22. juli får jeg det for meg at jeg skal bestille noen LP-plater hos Platekompaniet. Jeg starter med å legge South Park-albumet «Mr Hankey′s Christmas Classics» i handlekurven, før jeg så ser at Ozzys debutalbum (som soloartist) «Blizzard of Ozz» ligger under den samme kampanjen som South Park-albumet jeg just hadde “handlevognet”.

Jeg har ikke «Blizzard of Ozz» på LP så jeg legger plata i samme digitale kurv – og bestiller!

Drøye to senere kommer knyttneven. Ozzy har gått bort denne morgenen.

Det heter ikke tilfeldigheter!
På en måte er det ikke noe overraskelse at noen av disse tre fantastiske individene har forlatt oss. Alle hadde til felles å være i ganske dårlig form på slutten. Men likevel så har jeg lenge tenkt på særlig Ozzy som udødelig!

Så når de omsider ikke er blant oss lengre, og dødsbudskapet attpåtil kommer såpass tett opp til disse tre “”””””tilfeldighetene”””””” jeg nå har skrevet ned..

Nei, jeg har skrevet det flere ganger før, og dere kan bite dere i gamprævva på at jeg garra kommer til å skrive det igjen. Tilfeldigheter finnes ikke! Og verden er et meget underlig sted å leve og dø på.

Og apropos å dø.. nå håper jeg Grim Reaper er ferdig for i år med å forsyne seg så grådig av de virkelig store, fine, snille skapningene vi har i blant oss. På overtid at hen biter i det sure eplet og spiser opp den råtne appelsinen som så lenge har ligget ved siden nå.

Stay goregeous! 😈

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Bollem*s!

Gi denne mannen en pokal (av is)!

Her er det altså sekstini tusen varmegrader og likevel har undertegnede strevet og slitt for å få ut en ny video til det norske folk, 💜 og alle andre som av en eller annen grunn måtte ende opp med å se den.

Ideen til det nye mesterverket har ligget på ideblokka lenge. Men av diverse årsaker og grunner har HAN aldri tatt skrittet fra ide til klimaks – før nå!

Stay goregeous! 😈

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

“Hvem er Aylar Kuklinski?”

Selvinnsikten anser jeg som nokså on spot!

Jeg tror jeg er passe rimelig klar over mine fleste sjarmerende, samt mindre flatterende sider. Og jeg anser oversikten over hva jeg har sagt og bedrevet på det gigasvære nettet som relativt.. oversiktlig. 🤓

Enn så lenge mener jeg at jeg er en bedre kilde på meg selv og mitt liv enn hva kunstig intelligens er. Jeg kunne selvfølgelig latt denne påstanden stå umotsnakket, men i og med at jeg ikke har så mye annet å ta for meg så har jeg just “intervjuet” ChatGPT om meg selv..

For hva er min største SKANDALE gjennom alle tider?
Hva syns dere som følger med egentlig om meg?
Har jeg fremdeles igjen noen fobier?

Dette og diverse andre spørsmål fikk jeg sånn passe greit besvart da jeg på mandag tok en liten prat med KIens o store orakel! 🤖

Stay goregeous! 👑

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Potteladdens sot- og tidsfordriv!

«Fyre med ved! Fyre med ved!»

Nja, tja.. jeg har stadig i en mer og mer fjern fortid statuert en rekke eksempler på at jeg har vært flinkere til å fyre opp en og annen fyr (og kvinne), enn jeg har vært til å få fyr i peisen. 🔥 Det å “gløde opp” folk utenfor hjemmet har i mye større grad vært en prioritert – og tidvis et og annet uhell – enn å skape noe særlig varme innen hjemmets fire vegger.

Den siste vinteren må ha vært rekord hva gjelder hvor lite vedovnen har blitt benyttet! Jeg frykter at den kommende vinteren vil kompensere for årsaken til det, men enn så lenge er det sommer.. juli måned, og JULEN føles fremdeles noen askepotter unna.

Noe annet jeg føler på avstanden til nå er slaget 14. 🙃 Jeg har igjen hatt noen døgn hvor jeg har sovet på dagtid og vært oppe om natten. Men i dag har jeg en grunn til å ikke legge meg til det samme tidspunktet jeg ellers har pleid siste uken. Så nå gjelder det å få tiden til å gå.. og gå. Og som en konsekvens av dette fant jeg det for goth å vaske litt sot fra peisens egne “se ilden lyse”-vindu. Så det har jeg bedrevet og fått unna i en fei nå.

Her er et par førfotos:

Og her.. et par etterfotos!:

Da vet dere det!
Bruk informasjonen til hva dere vil. Jeg tenner ingen ild om dere lar den gå opp i røyk. 👻

Det er fortsatt noen timer igjen til EVENTET i ettermiddag. Og til de av dere som måtte være mer interessert i å vite hva dette eventet er kontra å lese om at jeg har vasket peisruta.. det er ikke siiiiiikkert jeg har lyst til å fortelle hva det er. Men når jeg kjenner etter så har jeg ikke så sterk motvilje heller.

Community Day. Pokémon Go.
Sånn! Nå kan dere sove goth når enn på døgnet dere måtte gå og legge dere. Eller sover dere i andre positurer? 🤨 Det hadde i grunn vært det mest interessante som kom ut av dette innlegget om noen av dere gjorde det, og var akkurat rause nok til å dele denne informasjonen med stort og smått i kommentarfeltet.

Og dere.. Er det ikke gøy hvordan enkelte tilfeldigheter bare blusser opp? For SE hva jeg så gjennom ene vinduet ved trappen da jeg var på vei ned mot badet for å vaske hendene etter sotrens.

Et lite rart dyr som jeg håper aldri blir fanget i noens ball.

Jeg håper dette lille rare dyret har et fint og godt liv, og er i stand til å fly fortere enn tiden gjør for undertegnede i skrivende morgenstund.

NÅ skal jeg ut og handle litt. Handlet litt i går kveld. Men må nesten en liten tur innom “butikken” nå også for å få voksenbrus i hus.  DET får man jo tross alt ikke kjøpt etter et viss klokkeutslett per nå, som er en av flere grunner til at jeg av og til vurderer å stifte mitt eget lille Satanistparti. 😈

Stay looney-tuned!

.. and stay goregeous! 🖤

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Metallskiltsmisse? Å nei du!

Jeg har noen stubber i ansiktet jeg burde ha hugget ned, og en dusj hadde heller ikke vært helt på tryne. Likevel får det bare vente, for akkurat her og akkurat nå sitter jeg i den lille røde og blogger igjen. 😎 Prioriteringsevnene er nok en gang åpen for kritikk. What else is new?

Ikke så mye. Men jeg var og hentet ei pakke fra blandadrops.no i formiddag, med litt diverse godsaker for både gane, leppe, nese og syn. De har til stadighet en del kule metallbokser blant annet som jeg liker ganske så godt. Og ja.. litt godterier og andre “morosaker”.

Ta foreksempel en titt på dette nyyyyydelige kaffeskiltet!!:

Altså.. 🤎 Dette appellerer BÅDE til kaffeelskeren i meg, min sorte humor (som er MYE mørkere enn kaffen jeg inhalerer, det må jeg bare si – jeg er og blir en fløtepus), SAMT den delen av meg som digger-digger-digger vintage! 🤓 Ja.. så er fortsatt ikke pene damer til å forakte det heller.

Og mens jeg er så godt i gang med å skrable om metallskilt og digge damer, så ble ikke dette kaffeskiltet det eneste jeg skulle legge i den digitale handlekurven. Fristelsen skulle nemlig vise seg å bli akkurat stor nok da jeg begynte å snuse på DETTE ølskiltet!:

Det var en tid hvor sort og rødt var to farger jeg var helt obsessed med! Og nærmest de eneste fargene jeg ville gå med. Og det er ikke til å komme utenom at det helt klart er noe Bondsk over dette skiltet. Jeg mistenker dog at ølen man ser verken er spesielt godt ristet eller rørt, men det er en helt annen sak. 🤪

Er dere forresten klare til å titte på en helt annen “sak?” For det er ikke bare metallskilt jeg har shoppet. Jeg har også unnet meg denne LEKRE metallboksen!:

Er først for fire år siden at jeg fikk tilgang på min aller første oppvaskmaskin. Den er ikke i min til odel og eie, men den er en del av leiligheten jeg til stadighet leier og leier. Så sånn sett så er den jo “min”, og.. okei – VIDERE!! 😅

Til nå har jeg bare latt (oppvask)tablettene være i den litt kjedelige pappesken de kommer med i. Og det er tydeligvis ikke sååå “viktig” at de har en egen metallboks å ligge i fremover siden den “uansett” ble “gjemt vekk” under kjøkkenbenken så fort jeg hadde knipset meg frem til disse tre bildene jeg nå bare kan anta at dere har sett. Men nå kommer i hvertfall de sekundene det tar å plukke den opp, for så å sette den tilbake igjen etter at jeg har tatt ut en tablett, til å bli pittelitt vakrere. 😊 Igjen – rent estetisk.

“Å ja, så fort du har tatt noen skrytebilder av meg, skal du bare stenge meg inne blant alt dette rotet?! Den er grei…”

På tide å legge metallen på hylla for en veldig kort periode i det vi lener oss over til noe som ikke er like hardt, men som for så vidt rocker ganske greit. I hvertfall frem til tannlegekontoret.

Som nevnt har Blanda Drops også litt å tilby for leppe, gane og nese. Og siden jeg OGSÅ har handlet litt i “leppe, gane og nese”-avdelingen, kan vi like gjerne titte litt på hva jeg har kjøpt på den kanten også.

Og det jeg har kjøpt er disse kaffedropsene!:

.. en porsjon Crazy Dips!:

.. og til sist; disse seks leppeomadene!:

Og her må jeg si jeg er veldig spent på særlig den nest nederste leppeomaden som heter “Raisinets”. Jeg er en sucker for rosiner og… to sekunder. I have to test!! 😁

Greit.. da har jeg prøvd.. Jeg er umiddelbart ikke veldig begeistret. 😏 Det kan godt være leppeomadene gjør en god jobb i å holde leppene fuktige over tid. Men denne “Raisinets”-varianten som jeg just smurte på minner først og fremst om litt gammel, ekkel sjokolade som har ligget i en skål litt for lenge hos en og annen besteforelder. Sånn sett litt nostalgisk på sitt vis, men.. hmm, nei.. 🤣 Tiden vil vel vise hvorvidt den klarer å vokse på meg eller ikke.

Litt kjip avslutning på dette ellers så vidunderlige innlegget, men sånn får det nesten bare bli?

Eller ikke! Jeg har ikke noe mer nytt fra Blanda Drops å vise frem nå. Men jeg tenker – er det noe dere aldri kan bli lei av å se så er det fotografier av det som iallefall er MIN favorittblogger gjennom alle tider. Ja, jeg snakker selvfølgelig om meg selv, igjen. 😃

Skal ikke se bort ifra at det kommer enda et innlegg med metallskilt og bokser om ikke så gruelig lenge. Shopoholikisme lever og leverer i beste-verste evne, og i natt la jeg inn en “liten” bestilling hos metallskilt.no som jeg regner med jeg har mottatt til uken.

Legger ikke igjen noe lovnad om at jeg kommer til å blogge den pakka også, men skal heller ikke sverge at jeg IKKE kommer til å gjøre det.

Stay goregeous! 😈

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski