God bedring og okey organisering?

Jeg har nylig organisert litt i hjemmet, men først! 🤓kjør helseoppdatering!:

Har ikke såå mye å legge til utover at jeg har vært hos legen siden det forrige innlegget ble sprøytet ut. Der satt jeg i typ 50 minutter. Og jeg skravlet og skravlet! For det meste om sosialangsten, og de plagsomme tankene om at jeg har begynt å bry meg “litt” for meget om hva folk måtte si og mene om meg. 🤡 I tillegg til.. all uroen jeg har kjent på etter fuckings Amy. Og sist, men ikke minst: Et vennskap som har ligget under de mørkegråe støvskyene i ganske lang tid nå.

Fortsatt sliter jeg med svimmelhet, diverse plagsomme grubletanker, og alt det andre jeg har skrevet om før. Men som jeg skrev sist: Det er noe bedre nå enn det var for noen måneder tilbake.

Ja, som skrevet så brukte jeg mesteparten av timen på å skravle om disse tingene. Men det var en “sak” til som ble lagt på bordet i det timen begynte å nærme seg slutten. Terapeuten min! Eller skal vi si.. eks-terapeuten! For jeg pleide å gå til ei månedlig frem til verken jeg eller hun (terapeuten) ikke så det helt store poenget i det lengre for fire, snart fem år siden. Men nå er spørsmålet om jeg rett og slett burde ta det opp igjen. 😁 I alle fall for en kortere periode.

Per nå har jeg ikke bestemt meg. Men jeg lener mest mot at det vil være lurt å gi det et forsøk, igjen: i hvert fall for en liten stund. Noen endelig beslutning har jeg uansett ikke vært nødt til å ta enda fordi helligdager og ferier er visst enda en ting!

Men mest sannsynlig tar hun (terapeuten!) kontakt med meg på nyåret og sjekker “ståa”. Og tja.. jeg lander nok på å gi det et forsøk!

Musikk på boks!

Men dere.. nå er jeg L.E.I av å skrive og snakke om svimerier og andre helseplagerier! Jeg vil gjerne skifte spor. Så da passer det helt ypperlig å fortelle at jeg har forsøkt å gjøre cd-samlingen litt mindre nevrotisk.

Rett før jul svingte jeg innom Europris og kjøpte tre fancye oppbevaringsbokser, hvor to av de er lilla og den siste grønn. Da jeg kom hjem igjen og begynte å legge cder i de innså jeg at jeg godt kunne kjøpt sånn.. 7-8 til. Men! LITT bedre har det jo blitt.

Fortsatt har jeg et lite fjell oppe på det gamle sorte skrivebordet til farfar, men det har minket. Og heldigvis er ikke disse boksene særlig dyre, så jeg skal lett stikke innom Europrisen og kjøpe flere.. neste år! 😝

Eller hvem vet? Kanskje all mauren i rumpa fikser det “for meg” allerede.. litt før. 😊 Bedringer har det uansett blitt. Og selv om man gjerne skulle hatt alt på plass med en gang.. så er det viktigste stadig at det er blitt bedre!

Og det gjelder i og for seg med alt i dette livet.

Stay goregeous! 😈

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Det ELGAMLE refreng!

Det elgamle refreng (er uten rytme)!..
Okey, rett på sak – den siste uka har vært S-L-I-T-S-O-M!! 💀

Ja, vi kan godt si at de siste dagene har, ihvertfall tidvis, vært et mareritt. Som er en ironi i seg selv iom at jeg knapt har sovet siden onsdag!

Det vil si, natt til i dag har jeg sovet noe. Ikke så mye som jeg burde. Og kvaliteten på søvnen er heller ikke like god som den burde vært. Men jeg har fått sovet. Litt.

Men natt til torsdag, fredag og lørdag derimot… 🙄 kanskje maks halvannen time? Jeg vet ikke. Det kan være litt mer. Det kan være litt mindre. Det jeg vet sikkert er at jeg helt klart ikke har vært i nærheten av det jeg burde! Og angsten, svimmelheten og grublingen har kommet og gått i tide og UTIDE.

Om jeg har vært hjemme eller ute, eller om jeg har stått, sittet eller ligget har ikke hatt noe betydning. Det har kommet og gått som “det” vil uansett.

Dejajajajajajajajavu!..
Og det er ikke SÅ lenge siden jeg blogget om følelser jeg helst skulle vært foruten. Det positive er at jeg siden “den gangen” har jeg hatt dager, ja UKER til og med, som har vært hakket bedre enn de ukene jeg var gjennom før jeg skrev og postet det innlegget.

Hvis vi ser vekk i fra den aller siste uken så har den siste måneden stort sett vært god. Eller skal vi si – grei.

Dessverre er det (stadig) slik at de dagene som gjerne blir mest utfordrende er de som kommer før en avtale. Vanligvis har jeg ikke noe avtalt med noen. Og da går det også som regel fint. Skulle ønske det var slik at jeg bare kan sende folk en melding, og spørre om hen vil treffes samme dag. Men de aller fleste har et liv med planer. Et liv hvor ting må planlegges i alle fall noen dager i forkant.

Det at noe som er avtalt dager, uker eller MÅNEDER i forkant er noe jeg sliter med å IKKE overtenke for mye frem til det er unnagjort, er noe som har vært med meg nesten hele livet. Og utfordringer med å holde på døgnrytmen like så.

Jeg leste nylig at folk på spekteret har ekstra utfordringer med søvn. Mulig jeg har lest dette tidligere for noen år tilbake, men det er ihvertfall ikke noe jeg har tenkt på på lenge. Med aspergers selv kjenner jeg også til flere med samme diagnose. Og flere av disse har slitt med søvn-problemer i lang, lang tid. Men igjen – jeg kjenner også til folk som ikke er diagnostisert med autisme (eller ad(h)d, for den saks skyld), og som også strever med de samme tingene. Og det er sikkert derfor jeg ikke har tenkt såå mye på at søvnvanskene mine nok kommer med asperger-diagnosen.

Ingen lege uten “ild”?..
Det er som dere skjønner stadig mye som både er sikkert og litt usikkert. Men hvis jeg nå skal legge til to ting til som derimot ER sikkert, ja så må det være at:

  1. .. jeg IKKE har vært flink til å gå ofte nok til legen siste årene.
  2. .. jeg i går sendte en melding til Oppdal legesenter via helsenorge.no. Beskrev kort både den sosiale angsten og den generelle angsten, samt litt om utfordringene jeg har hatt alt for ofte siste tiden angående søvn. 

Med andre ord får jeg forhåpentligvis en time til fastlegen om ikke så lenge. 😊😅 Trodde på et tidspunkt at jeg hadde ordnet en time for en måneds tid siden da jeg natt til 3. november ringte 116 117 (legevakta) fordi jeg hadde vært våken i så mange timer, og staaadig ikke fått sove, og på et tidspunkt hadde veldig nerver og noia. Samme dag ventet jeg så på en telefon, sms eller mail fra legekontoret i Oppdal. Men det skjedde aldri noe mer etter den ene telefonen den ene natten.

Det som mest sannsynlig ble “greia” var at jeg misforsto noe. Ikke så rart med tanke på hvor sliten og generelt ute av meg jeg var. Husker godt at jeg ringte og hadde en samtale med en hyggelig og tålmodig kvinne. Men helt konkret hva som ble sagt.. utover at jeg skulle prøve å få i meg noe mat og sånt no.. ja, det er “rart med det” hvordan hjernen svikter når man ikke har sovet på så og så lenge.. 😜

I går er i går, i morgen i morgen.. i dag.
I dag tenker jeg at det som mest sannsynlig ble sagt var at jeg skulle kontakte legesenteret når de hadde åpnet på dagtid igjen – ikke at hun i telefonen skulle ordne så legesenteret skulle kontakte meg. Men, men. Det var den gang da. Nå skal jeg la fortid være fortid, og heller fokusere på hva som gjelder HER og nå.

Forhåpentligvis får jeg booket en time om ikke veldig mange dager. Og hvis det er en ting til som er sikkert så er det at jeg aldri gir meg. Jeg har vært gjennom verre perioder før, og også denne gangen så skal jeg klare å karre meg opp på “hesten” igjen! Bare vent og se!

Stay goregeous! 💜

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Heim′att tel jul!

Jula nærmer seg igjen – for enkelte av dere!

For noen ser den alt ut til å ha vart i flere måneder allerede (som i butikkene f.eks). Og for noen skal det helst ikke være jul, i hele tatt.

Jeg er kinda fremdeles blant de sistnevnte. I den forstand at jeg feirer ikke jul. Jeg vil helst ikke bli sagt, eller skrevet, “god jul” til.. eller “god advent” for den saks skyld. Og jeg tar helst ikke i mot julekort.. eller andre ting fra andre individer (unntatt meg selv 💜) knyttet til jul/ advent.

Men det mange gjerne kaller for JULEKULER, ja det har jeg riktignok brukt “noen” kronasjer på også i år. Og de skal nok henges opp på det rosa plastikktreet mitt, en eller annen tilfeldig måned i 2026. Dog ikke nå i desember. For da får enkelte så raskt for seg at jeg har begynt å mykne opp for julehilsner, julegaver, kort.. og søte Satan vet hva!!

Og det er jeg ikke interessert i.
Med mindre. Det kommer fra min favorittperson og besteste bestevenn. Meg selv.

Jeg vil leve mitt liv mest mulig på mine premisser. Og når “alle andre” er opptatt av hvor “fint” og “flott” og “fantastisk” noe her, ja så føler jeg stadig et behov for å helst være og gjøre noe helt annet. For sånn er jeg da.

MEN!.. – jeg har som nevnt kjøpt meg noen kuler igjen. Og nok en gang er det HEIM Bryggen som står bak de meget kule kulene! 😄

Heim pleier å komme med noen gøyale nyheter vært år. Og denne gangen sto blant annet selvfeste Olaf, Gjertrud og Benny fra «The Julekalender» på nyhetslista! Så de “måtte” (men ikke MÅTTE!) jeg bare bestille asap!

I tillegg slang jeg på en bestilling på en og Asbjørn Brekke- og Lilli Bendriss-kule – som jeg tror ble lansert i fjor og forfjor.

Ikke bare har Heim laget noen ganske stilige trekuler. ESKENE de kommer med i er også små kunstverk i seg selv.

Liker spesielt godt «The Julekalender»-eskene som inneholder hvert sitt sitat fra den spesifikke karakterer esken “huser”.

På Olafs eske står det: “Næi, de va no som svarte!”. På Gjertruds eske står det: “Æ ønske mæ en sånn foodprocessor”. Og på Bennys: “Nissene!! Nissene!!”.

Jeg hadde nok valgt et annet sitat på den siste esken selv, men jeg kan selvfølgelig leve med realitetene.

Er det forresten noen som kan se eller eventuelt orker å tenke seg til hvilke assosiasjoner min bror fikk i høst da jeg linket han disse kulene? Det var særlig Benny og Gjertrud helt spesifikt som fikk han til å tenke på.. noe veldig spesifikt.

Og de assosiasjonene får han visst fremdeles. Høyst forståelig.

Når det kommer til denne Lilli Bendriss-kula tenker jeg litt så som så.. Hvor mye ligner det egentlig på Lilli B? Klærne og håret er det jeg kjenner henne igjen på. Men når det kommer til ansiktet så er jeg litt mer sånn.. “ser dette egeeeeentlig ut som Lilli B?”.

Med det sagt: jeg syns kula er kul likevel. Og ja. Det har dessverre drysset av litt maling fra “frontpartiet”. Men det kan jeg også vel leve med.

Og til 24 og sist: Asbjørn Brekke!

Denne kulen troooor jeg ble en nyhet i fjor. Men hvis man ville ha den da så måtte den vinnes gjennom en konkurranse. En konkurranse jeg ikke deltok i, og derfor åpenbart heller ikke vant. Så sånn sett er jeg glad for at den ikke lengre er.. premie-eksklusiv dette året. 😊

Til tross for noen småkritiske synspunkter – til syvende og sist er jeg rimelig fornøyd med produktene fra Heim! (hashtag IKKE sponset!).

De har mye morsomt og ikke minst kreativt for seg. Og det er dessuten en av de mindre butikkene i Norge som jeg mener fortjener den oppmerksomheten og rosen de kan få, så de i verste fall ikke forsvinner som så alt for mange andre mindre bedrifter har gjort gjennom tidene. 🖤

Befinner du deg i Bergen vil jeg varmt anbefale å stikke innom deres fysiske butikk i Bergen sentrum. Eventuelt gjør som jeg har gjort to-tre år på rad: bestill rett hjem gjennom nettbutikken!

Og er ikke “jul”etrekuler helt din greie så har de mye annet gøyalt og fargerikt også. Postkort. Klær. Bestikk. Putetrekk.
Ja, kort fortalt: mye fint, og ikke minst originalt, til heimen.

Stay goregeous! 🤩

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Gjett KI-bildene!

Uten søvn og hvile duger vertskapet ikke?
Tirsdag ettermiddag fikk jeg besøk av min noe eksentriske lillesøster, Sigrid.

Det er ikke så alt for ofte at vi møtes da hun blant annet jobber en del på Kiwien i bygda. Ja.. og så har jeg som kjent en døgnrytme som ikke alltid matcher når “folk flest” er oppe og “på”.. 😌

Planen var opprinnelig at hun skulle stikke innom kl. 13. denne dagen. Men etter at jeg hadde slitt BIG TIME med å sove noe som helst denne natten fordi jeg stadig hadde ligget lys våken og tenkt på hvor mye klokka var blitt og at “NÅ MÅ JEG SNART KLARE Å SLÅ AV DET JÆVLA HODET!”..

.. ja, så ble jo klokka både 2, 4 og etter hvert også 9 uten at jeg hadde fått sovet det spøtt! 😱 Jeg trodde jeg skulle være trygg denne natten da jeg tross alt hadde stått opp 06.00 dagen før – og også gjort det dagene før det igjen. Men da det virkelig gjaldt.. ja så skulle hodet så til de grader fucke det til for meg. Igjen!

Denne morgenen var jeg derfor veldig i tvil hva slags tekstmelding jeg skulle sende henne. Skulle jeg foreslå at vi kunne prøve å møtes i 18-tiden, i stede for klokken 13? Jeg MÅTTE jo greie å falle til ro, og i alle fall ha sovet LITT innen det?? 🤔 Eller skulle jeg stå i den opprinnelige avtalen, og bare håpe at søvnmangelen ikke ville trigge et eller annet anfall? Eventuelt.. skulle jeg be om å flytte besøket til en helt annen dag?

Etter litt frem og tilbake endte jeg med å foreslå 17-tiden samme dag. Noe hun gikk med på! 😊 Jeg hadde omsider klart å sove pittelitt da formiddagen kom. Men da besøket nærmet seg kjente jeg at formen virkelig var uggen. Jeg var sliten, sulten, og jeg følte på en stadig økt frykt for å få et angstanfall.

Heldigvis gikk det fint! Jeg sa rett ut hvordan formen var da hun kom opp trappen. Jeg fikk spist litt middag. Og etter en stund gikk noia-følelsene gradvis over. Og jeg klarte faktisk å fungere sånn noen lunde i de totale fire timene hun endte med å være her.

Kunstig (u)intelligens?
Og i løpet av disse 4 timene filmet vi en aldri så liten video sammen!
Det er mer enn 8 år siden vi filmet en video sammen sist, om vi ikke teller med en 4 år gammel vlog hvor man kan skimte nærværet hennes litt nå og da.

I videoen vi filmet på tirsdag viste jeg henne 5 KI-bilder som jeg hadde fått mobil-appen Photoleap til å lage, basert på noen forholdsvis “enkle” setninger jeg hadde gitt den. Så gjenstår det og se.. Klarte Sigrid å gjette HVA jeg har skrevet da hun fikk se disse veldig varierte bildene?? 🤣

Alt i alt en video jeg er ganske fornøyd med. Særlig når det kommer til egen prestasjon. Man kan merke at jeg ikke er helt i mitt S. Men med tanke på hvor skjør formen føltes kort tid i forkant, ja så syns jeg at jeg har grunn til å være fornøyd og ikke minst LETTET over at det ikke gikk verre.

Men er det noe jeg vil gjøre annerledes til neste gang vi eventuelt lager en oppfølger – så må det være å bruke en annen app som lager bedre bilder, så jeg ikke er nødt til å komme med så mange hint, som Photoleap enten “ignorer”, eller “misforstår” fullstendig!.. for som nevnt i videoen over – skal man først lage KI-bilder så er ikke Photoleap anno 2025 det beste alternativet. 💩

Hvor mange av KI-bildene i videoen over fikk DU rett på? 😅
Sliter du med å sovne inn natta/ dagen før en avtale? 👻

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Heller snødd inne enn helt nedsnødd!

For tre-fire dager siden gjorde vinteren sitt store comeback i Oppdal!
Og som den er ønsket!! 💙

Ikke det at jeg er lei høst. Høsten er min favorittsesong, men det er likefult noe i meg nå som syns det er ganske så kos med snø, snø og atter snøøøøø igjen. For i det jeg sitter og skriver nå så er det ordentlig vinter utenfor, og ikke bare sånne ekle, gråbrune slushdammer her og der. Niks, – EKTE VINTER!!

Etter å ha gått og følt mye på nedstemthet, angst, sinne, frustrasjon, kvalme, svimmelhet og noia noia i flere uker nå, så er det som om ting stadig faller mer og mer på plass.

Dette skyldes ikke “bare” at det er snø ute! Men det er definitivt et lyspunkt blant flere – «Winter Wonderland» er ikke et begrep som er blitt til helt uten grunn.

Skrev et innlegg om plagene mine for noen dager siden. Nevnte da at jeg har tatt noen grep. Uten å gå så veldig inn på hva.

Føler fortsatt ikke behov for å dele alt jeg har gjort siste dagene, men én ting jeg vil nevne nå er at jeg har gjort noen nokså liberale forandringer i matveien.

Jeg er blitt flinkere til å spise oftere. I tillegg har jeg kjøpt inn en del varer jeg så og si aldri har handlet før.

Fikk nesten sjokk her en natt da jeg tittet på noen digitale kvitteringer og skjønte hvor jævlig mye penger jeg har sløst på Tine God Morgen-yoghurt i.. søte Satan vet hvor mange år!!

Det er jo så mye bedre med Tine Naturell – med bær, mandler, honning osv. som jeg har blandet oppi selv.

Jeg har blitt fortalt, og jeg har hørt LENGE at det beste er å “lage” mest mulig selv. “Problemet” er bare at når noen sier at jeg burde gjøre ditt eller gjøre datt så får jeg ofte mye mindre lyst til å gjøre nettopp de tingene, kontra hva jeg måtte hatt lyst til FØR noen sa noe. Så i disse tilfellene har jeg jattet mest med. Og så har det stort sett blitt med det.

Mange der ute som burde passe sine egne saker litt bedre, fremfor å skulle blande seg så fælt inn i hva andre gjør. Og joda, absolutt! – jeg har vært sånn selv. Men etter at jeg tok opp igjen og leste den sataniske bibelen i forfjor prøver jeg å være flinkere til å passe min egen business. Være egen herre over eget (under)liv, osv.

For det er pokker så sikkert. Livet er kort. Jeg har bare dette ENE livet. Og det må jeg bli enda litt flinkere til å prioritere smart – både på den ene og den veldig andre måten.

Stay goregeous! 😈

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

De blue ulvene – med venner! (NFK patch 8!)

Åtte potte – JEG IKKE RØMME!?
For just slapp jeg om flere norske filmklassikere å bare drømme!! 💜

Eller enklere fortalt: filmene fra Norske Filmklassikeres batch/ pulje åtte er endelig ferdigproduserte! Folkefinansieringen gikk sin gang i sommer (juni?), og nå har filmene funnet frem i folks post, kasser og hjem. I tillegg til Platekompaniets egne fysiske butikk i Oslo, OG nettbutikk!

4 filmer gikk jeg for i runde syv.
6 filmer skulle jeg ende opp med i runde åtte! 😄

6 av totalt.. 12.. eller 13 filmer? Hmm, ikke sånn kjempeviktig.

Noen filmer har det blitt. og filmene jeg har funnet det for goth å kjøpe/ støtte denne gangen eeeer.. DISSE SEXKS!:

Pappcover på.
Uten pappcover.

Og DENNE GANGEN ligger statistikken på nøyaktig 50%, hva gjelder filmer jeg alt har sett fra tidligere av – “Hodet over vannet”, “De blå ulvene” og “Olsenbanden – siste stikk”.

Av de tre jeg per nå IKKE har sett (“Douglas”, “Hard asfalt” og “Showbiz – eller hvordan bli kjendis på en-to-tre!”) er jeg ca. like spent på alle sammen, av veldig forskjellige årsaker.

EN ting som hjernen min dog er litt ekstra “påhektet” her og nå er det faktum at “Douglas” er en seriøs film. Med 18 årsgrense! Det er ikke såååå mange norske filmer som har så høy aldersgrense. Jeg kan i farten bare komme på Wam og Vennerøds “Hotel St. Pauli” (1988), Pål Sletaunes “Naboer” (2005), Patrik Syversens “Rovdyr” (2008), Reiner Kiils “Hora” (2009), og sist, men ikke minst Thomas Ro… næh forresten.. den telles vi ikke med, eller? 🤔

Jeg besitter ikke fryktelig mye kunnskap om “Douglas” i skrivende stund. Alt jeg vet at den var ansett ganske kontroversiell da den kom ut. Og at den har behold 18 årsgrensen en dag i dag, mange tiår etterpå. OG!!! MARVE FLEKSNES (aka. Rolv Wesenlund) spiller hovedrollen!

Sååeh, hmm.. ja. Er det rart jeg “måtte” ha den med da pulje ni først hadde satt avgang?

Har DU sett noen av disse 6 filmene? 😎

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagramfullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Livet(s) “boks”! – akkurat her.. og nå.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, enda. Jeg vet bare, enn så lenge, at jeg har lyst til å skrive. Noe.

De siste ukene skulle jeg gjerne vært foruten. På sett og vis. Psyken og humøret har vært ganske ute og kjøre. Det har aldri vært dager hvor det har vært helt jævlig hele tiden. Det har kommet og gått litt. Men det har alltids vært noe hver dag – i større eller mindre skala.

Ting som vanligvis ikke har vært noe utfordring, i hvertfall ikke på flere år, har “plutselig” blusset opp igjen. Det har kostet meg mer å gå ut i butikken. Spesielt på de tidene det er litt ekstra folksomt. Mer folk = mer stress. Mer uro og forstyrrelse i kropp og sjel.

Det har lenge gått helt fint. Men denne sisten uken er det liksom som at “alt” skal koste meg litt mer enn det ellers har gjort på en stund.

Jo flere folk som er ute og handler samtidig som meg selv, jo mer distrahert blir jeg fra å huske hva jeg faktisk er der for i utgangspunktet! Dette igjen kan fort føre til at jeg surrer mer frem og tilbake mellom de forskjellige hyllene enn “normalt”. Så, jaa.. særlig nå kan vi trygt si at dette er noe jeg unngår best mulig.

Og det å i hele tatt gå utendørs har vært en litt større “deal” for meg siste uken.. enn det ellers har vært siste året.

Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn igjen. Men jeg vet at jeg er konfliktsky. Jeg er redd for reaksjonene til folk som måtte se meg og gå bort til meg, hvis jeg skulle si at jeg helst har lyst til å gå rundt alene akkurat nå. Jeg vil ikke at noen skal føle seg “fryst ut” pga meg. Men samtidig innser jeg at jeg må tørre å stå mer i hva jeg selv føler på. Akkurat her og nå.

Jeg er redd for å bli misforstått. At det i verste fall skal skade forholdet jeg har til de forskjellige individene som måtte “poppe opp” der og da. Og dette igjen antar jeg bare er med å øke stressproduksjonen i meg. Jeg er redd for at folk ikke skal forstå.. eller akseptere.. og i større grad få det til å handle “om seg og sitt”.

Og bare så det er sagt! Jeg VET at det er viktig å omgås andre mennesker! Det har jeg ingen som helst intuisjon om å slutte med! For det farligste er å være for mye alene med seg selv og sitt. Det vet jeg veldig godt fra tidligere erfaringer.

Men akkurat her og nå har jeg behov for å gjøre litt flere ting i mindre mengder enn jeg har gjort på en stund. Ta litt mindre skritt om gangen, også videre.

Og det er ikke sånn at jeg ikke snakker med noen. Men jeg er litt ekstra selektiv nå på hvem jeg velger å prate med, og si forskjellige ting til!

For forskjellige folk har forskjellige effekter og måter å påvirke forskjellige folk på. Også videre. UTEN at det betyr at de jeg ikke velger å si de eller de tingene til akkurat nå er noen dårligere mennesker, eller venner for den saks skyld.. på noen som helst måte. For det er i hvert fall ikke slik jeg mener det, eller tenker.

Og til de av dere som måtte bli litt bekymret for det ene eller det andre nå så vil jeg betrygge med at jeg føler at ting allerede er på vei til å snu til det mer positive igjen. Sakte, men sikkert.

Jeg har allerede tatt flere grep som jeg velger å ikke skrive om her. I hvert fall inntil videre. Kanskje jeg kommer med en oppdatering igjen senere. Kanskje ikke. Akkurat her og nå hadde jeg bare behov for å skrive det jeg nå har skrevet ned.

En ting til er ihvertfall helt sikkert. Ingen ting varer evig. Denne drittperioden som jeg har vært gjennom både fysisk og særlig mentalt skal ikke få vare evig. Men jeg kommer nok til å vandre i hvertfall et par-tre dager til på “bedringens vei”. På det aller mest optimistiske.

Hmm, ja. Jeg tror det får holde for denne gangen.

Jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake om ikke alt for kjempelenge. Det vil ta den tiden det tar. Men jeg skal klare det. Jeg har klart det før, så det finnes ingen som helst grunn i hele verden for at det ikke skal funke etter hvert denne gangen også.

Og til de av dere som måtte se meg ute de nærmeste dagene: Det er bare å si hei, eller å vinke, smile eller nikke. Men! .. særlig hvis du ser at jeg går med hodetelefoner, så vil jeg mest sannsynlig, der og da, IKKE smal-talke(!), eller prate noe særlig i hele tatt. Men heller.. strekke litt på beina.. trekke frisk luft. Og være alene.

Stay goregeous! 😎

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Sluk meg rå, før som best etterpå.

Tenk hvis denne teksten ga mening.
Hvis disse ord var mer enn bokstaver på skjerm.

Da ville du forstått hva jeg følte på nå.

Og du sitter der og lurer.
Hva ligger mellom linjene?

For det må jo være noe, må det ikke?

Jeg lurer på om jeg burde fortsette.
Og teksten fortsetter.

Men så kommer julen.

Høst, vinter, vår, vinter, sommer, vinter.
Det er noe feil som ikke gir mening.

Skitt happens! – tom for ble

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Wam og Vennerød på vinyl!

En gang glad i skattejakt, ALLTID glad i skattejakt! 💀

Og jeg har funnet MYE opp gjennom! Et og annet i fysiske butikker, men særlig på det gigasvære internettet. Ikke så ofte jeg leter etter noe andre steder lengre, som f.eks i naturen. Det var en tid jeg samlet på steiner, men den tid er forbi, og vel så det. 🙃 .. og så var jeg i en veldig kort periode en plagsom skittkid som drev og ropte “KAN JEG FÅ RUSSEKORT?!”. I dag spør jeg absolutt INGEN om jeg bare kan FÅ noe som helst lengre, og takk faen for det. (jeg innså forresten just nå at «NAF» nesten er faen baklengs. Tenk litt på det. Eller ikke. Ditt valg. Fult og helt. Ikke stykkevis og delt. Okei.. kult.. videre!)

Men det hender stadig støtt at jeg spør fremmede om jeg kan få KJØPE noe! Og det etter at jeg har funnet en annonse de selv har lagt ut. Jeg vet om de som tar kontakt med kjære og randoms, og spør om å få kjøpe ting de ikke har lagt ut for salg noe sted. For noen år siden fikk jeg en forespørsel på Facebook fra en som var keen på å kjøpe en bok han hadde sett på en av Youtube-videoene mine. Jeg svarte kort og greit at den er ikke til salg, og at den neppe vil bli det i noe særlig nær fremtid. Vet ikke helt hva jeg syns om slike forespørsler. Jeg tenker ikke nødvendigvis det er frekt. Man vet jo aldri, plutselig har man flaks og greier, men.. 😅 ja, nå har jeg for så vidt sporet av greit lenge. Igjen. Bloggen burde i grunn bare hete digresjonskaos(.blogg).no.

Det jeg OPPRINNELIG ville med dette innlegget var egentlig “bare” å vise dere ei vinyl-skive som poppet opp i Finn-feeden min for noen dager siden. Tror det er ca. et år siden jeg ble kjent med at soundtracket til de aller tidligste Wam og Vennerød-filmene fikk sin egen utgivelse en gang for kjempelenge siden. Siden da har jeg HÅPET at plata skal dukke opp et eller annet sted, men i og med at jeg har antatt at den er såpass sjelden og ettertraktet så har jeg vært forsiktig med å ønske meg den “for mye”.

Men plutselig bare lå den og teaset meg på Finn – som en viss “anarkist”-blogger fra Trøndelag som er alt for “glad i” å legge ut bilder av seg selv hvor han sitter og skrever som den “skamløse” blogg-tøsa han er. 😎 Og jeg vet ikke hvor mange som måtte tro meg, eller bry seg.. men de siste tilfellene hvor jeg har knipset bilder som det rett over så har jeg ikke tenkt noe særlig over positur og “intimitet” før etterpå. Og så bryr jeg meg akkurat ikke nok til å gidde å ta noe nytt. Men skrive om skrevet – DET skal jeg!

Ehm, men hvor var jeg? Jo! Jeg har omsider sikret meg et eksemplar av Svein Gundersens «My Romance» på vinyl!

Veldig fornøyd!! Coveret er i veldig respektabel stand. Og det samme ser også ut å gjelde skiva.. plata. Hva enn du måtte foretrekke å kalle det. Har enda ikke noen spiller, men jeg tenker at platespillere er heldigvis ikke så vanskelig å finne noe steds, sånn i motsetning til denne plata, som jeg btw knapt betalte 100 kroner for. 130 kroner tror jeg det var helt presis, pluss frakt og emballasje. NOK en Finn-handel hvor jeg kinda sitter igjen med følelsen av å ha ranet selger.

Men når folk lar seg rane frivillig.. ja, så gidder jeg ikke gå rundt å føle noe samvittighet verken god eller fæl. Okei – NOK RÆL!

Har du funnet/ kjøpt / fått noe kult i det siste? 😁

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski

Marerittdøgnet i Oppdal! (uværet AMY)

4. oktober 2025 kommer til å stå som et døgn i historien oppdalinger vil huske i lang, LANG tid!

Orkanen AMY skulle forårsake SVÆRE ødeleggelser som vil ta måneder å rydde opp i! Dagen etter at uværet endelig hadde lagt seg var det simpelthen umulig å ikke legge merke til alle de fatale skadene som orkanen hadde etterlatt seg – OVER ALT! Tusenvis av trær har knekt som fyrstikker. Flere hadde måtte evakuere fra sine hjem etter å fått tak og vegger blåst tvert av. I hele tatt – Oppdal er ikke til å kjenne igjen!

Nærmest hele bygda ble også strømløse i svært mange timer. Og for enkelte skulle det ta flere døgn før strømmen var tilbake.

Jeg er blant de mer heldige i bygda. Jo flere timer som gikk, jo mer fikk jeg utfordret psyken, humøret og tålmodigheten. Men til tross for at det stadig ble mørkere og mørkere på et tidspunkt, både i hjem og sinn, kunne ting definitivt utspilt seg SÅ mye verre.

Absolutt ikke et døgn jeg ønsker å oppleve igjen. Men med det sagt; – da dagen nærmet seg slutten, og jeg omsider våget meg en tur ut ble det så alt for tydelig at det er mange andre enn meg som har måtte lide så mye hardere under Amys vrede..

Har dessverre ikke knipset så mange bilder av ødeleggelsene som dere kan se i dette innlegget. Men i videoen under har jeg filmet en del som.. ikke akkurat er noe hyggelig syn, for å si det forsiktig.

Hvordan hadde du det under Amy? 💜

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski