Vi er alle blomster

Vi mennesker er som en blomst. Veldig forskjellige, selv om vi mange kan ligne på hverandre er vi alle helt unike.

Noen blir oppdaget, plukket opp, elsket og tatt godt vare på.
Noen har vokst opp uten så mange andre og kan være ok med det. Andre blir bare en del av en større flokk på en eng, et jorde, eller kanskje til og med oppe i høyden på et tak.

Til tross alle forskjellene har vi alle en ting til felles.
Hvis vi ikke får nok vann, lys og næring… Ja, da visner vi.
Eller hvis vi brekker så kan det hende at vi overlever, men uten at vi helt blir den samme igjen.

Ja, det var fredagens metaforer som kommer fra en autist, dobbelt ironisk da ironi heller ikke er min sterkeste side. Men, ja… Vi er alle noen jævla blomster…

6 kommentarer
    1. Ah, et kjennetegn ved romantikken var at man så på mennesket som en blomst. At veien til lykke var å leve i tråd med sin natur og som en del av verden rundt.
      Et poetisk bilde. Dog er verden mer preget av kaos enn harmoni, dessverre.

    2. Må nok si meg uenig der. Alle trenger tak over hodet og et sted å kalle hjem. Det er mulig at man liker å flytte på taket, men alle trenger et sted å trekke seg tilbake til og sove hver eneste dag, særlig i vårt kalde land.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg