SCENEKUNSTENS BRENNBARHET

Sceneskrekk, scenesex, scenevett, teaterscene, scenediett, sceneklovn, favorittscene!
Nå har jeg nettopp presentert dere for dette innlegget, dette skal handle om favorittscener, ikke dine, men mine!

Film har jeg en del av, har også sett noen tv-serier. Og nå skal jeg skrive litt om noen scener jeg husker godt fra diversje ting jeg har sett, som har gjort inntrykk.

“Pompel og Pilt” – Fru Gorgons dyrebare esker

(bilde tatt fra: rushprint.no)

Av min genereasjon er det enkelte som ikke en gang vet hva “Pompel og Pilt” er for noe. Pompel og Pilt var en barnetv som ble vist på Nrk1 i 1968. Og når Pompel og Pilt gikk på norske skjermer sto valget mellom å se på det, eller ikke noe. Dette var fordi det var tv-monopol i Norge på den tiden, noe som betyr at Norge kun fikk lov til å ha en tv-kanal, og det var Nrk1. Eller Nrk som det het da.

Pompel og Pilt er to reperatører som veldig gjerne ønsker å vise hva de duger til i løpet av 5 12-minutter episoder i sorthvitt. I samme serie møter vi også Gorgon vaktmester, Gorgon Vaktmesterassistent, baby-Gorgon og fru Gorgon, i tillegg til en dott som spiser nøkler, i tillegg til noen andre snåle typer.
Så Pompel og Pilt senest i går, og husker spessielt godt scenen med fru Gorgon som dikterer Pompel og Pilt frem og tilbake mens de skal sette på plass noen esker for henne. I flere minutter går de samme ordene fra henne igjen og igjen, og det er tydelig at hun går på repeat. “Der ja, nei ikke der. Der ja. Å mine esker, mine dyrebare esker. Er de ikke skjønne” der er stort sett den samme replikken som går både på speed og repeat uten pause i noe som føles ut som fem lange minutter. For meg er det nærmeste jeg har kommet til å blitt forsvarsløst torturert i min egen stue, men koselig er det.

“Saw IV” – Hårfellen

(bilde tatt fra: mylot.com)

Vi skal rask forflytte oss de de mer voskne sadistenes verden. Nemlig Saw, nærmere bestemt Saw IV. Hvis noen har lest mitt innlegg om min mystiske hårfobi så er det vel ikke noen stor overaskelse at denne scenen ble litt utfordrende for meg.

Jeg er en stor Saw-fan, har alle sju filmene, og har aldri reagert på noen av scenene, kost meg med alle, UTENOM en scene. En kvinne sitter fastlenket og det som er i en slags stol. En slags politimann som er hovedpersonen i denne filmens handling (utenom Jigsaw), finner henne og forsøker å redde henne. Håret hennes sitter fast i en tannhjul-maskin som sakte og smerte fult drar håret hennes bakover. Politimannen leter som en gal etter en saks eller noe å klippe håret hennes med, samtidlig som han får flere påminnelser fra avdøde Jigsaw om at han sløser bort tiden og ikke bør bruke den på å redde henne. Det går så langt i scenen at håret blir dratt av maskinen såpass at det spruter blod om man ser litt inn under huden på henne, for å si det sånn. Etter at han likevel klarer å redde henne til slutten viser hun sin takknemlighet ved å prøve å stikke han ned med en kniv, i angst for at han skal avsløre bakgrunnen hennes forså å bure henne inne senere. Han vinner kampen og hun dør… Takknemlighet er livets lønn.

“Star Wars – Revenge of the jedi” – Maskene faller

(bilde tatt fra: picgifs.com)

Noe annet som har klistret seg fast i hukomelsen er en av de siste Star Wars-scenene fra de originale filmene fra 70 og 80 tallet. Luke Skywalker har nettopp vunnet kampen mot den pur onde keiseren Palpatine, med litt assistanse fra sin onde far Darth Wader. Luke har også før det igjen nesten drept Wader i en lyssabel-duell, og Darth Wader (tidligere Anakin Skywalker) ligger for døden.

The empires har nettopp tapt kampen mot opprørerne, og ved god hjelp av noen teddybjørner har de gode seiret over de onde. Det er noen triste minutter som ligger forran oss når den onde, forhatte Darth Wader ligger nærmest i fanget på sin gode sønn Luke. Darth Wader som egentlig ikke har rett til å be noen om noe lenger, spørr om et siste ønske før han sovner inn, han ber om at Luke skal ta av han den berømte masken, slik at han for en gangs skyld kan få sett sønnen sin med sine egne øyne, og ikke bare via den noe spessielle og berømte masken.
Luke vil ikke det, siden det i hvertfall vil drepe faren, men faren vet at han skal dø likevel nå, så Luke oppfyller farens siste ønske. Og det var med et lite sjokk jeg så den scenen første gang. Når Darth Wader får av seg masken ser han slettes ikke så slem ut, ser mer ut som en gammel, likblek fyr med noen arr og merker her og der. Litt som en større, eldre emoversion av Marilyn Manson!

“Kaptein Sabeltann – Skatten i Kjuttaviga” – Kapteinen mister parykken

(bilde tatt fra: monaelisabeth.blogg.no)

Det var tydelig at Terje Formoe hadde humor på det å være gammel og miste håret tidlig på 90tallet/slutten på 80-tallet. Som veldig mange andre barn på den tiden, var også jeg en stor Kaptein Sabeltann-fanatiker. Nesten hele døgnet var jeg en av Kaptein Sabeltanns fremtidlige sjørøvere oppe i hodet mitt. Og en dag skulle drømmen bli sann, vel det har ikke skjedd enda. Intet skip har lagt seil i Oppdal, og jeg er ikke plukket opp av kongen på havet enda! Hvorfor tror dere jeg blogger egentlig?

Vel, jeg skal nå nevne en av avsluttningscenene i den absolutt første forrestillingen. Kaptein Sabeltann og den Røde Ruben sloss en kamp på liv å død med hver sine våpen, begge rivalene har sine medhjelpere. Mens Kaptein Sabeltann har sine tilbakestående sjørøvervenner, har Røde Ruben ei som heter Bassa og som er tante til alle i verden, og lille naive Sunniva som er en tenåringsjente i småpike-klær. De gode vinner selvsagt her også, når tante Basse klarer å feie av han parykken, avsløres det at også gamle Kaptein Sabeltann bruker parykk. Og hårtapet distraherer Sabeltann så mye at han taper hele kampen og blir tvunget til å gjøre et suicidalt plask fra Rubens planke, det er nemlig “haier” i havet.

Rambo IV – Landsbymassakeren

(bilde tatt fra: screenjunkies.com)

Til sist vil jeg nevne en veldig brutal og hard sekvens fra den fjerde Rambo-filmen med Sylvester Stallone fra 2008.
Denne filmen ble laget cirka 20 år etter den forrige filmen, og skaperne har bestemt seg for å skru volden og antall dødsfall mange hakk opp.

Det er en veldig tidlig scene i denne 18-årsgrense filmen jeg har tenkt å plukke fatt i. Plukkefnatt, hattifnatt! Haha!
Vel, anyway. Det er en scene veldig tidlig hvor vi ser en landsby med fattige folk, unge og gamle i begge kjønn. Her og der er det kommet noen snille, kristne mennesker som er der for å hjelpe landsbyen med medisner og andre legehjelp-assistanser. Det som i noen fredlige minutter er en koselig scene hvor barn og voksne lever i harmoni med hverandre utvikler seg brått til å bli et helvete. Plutselig går det av noen eksplosjoner, og noen slemme militæraktige menn som ser ut til å være fra Korean eller noe begynner å drepe og torturere. I denne sekvensen ser vi barn UNDER 10 år bli kastet inn i brennende hus, blir lagt i bakken, og holdt fast mens de får trykket gevær gjennom livet. Barn, kvinner og menn løper for livet mens de blir skutt som fluer, og faller i døden. Det er en grotesk massaker scene som ikke skåner noen. De få overlevende blir fanget og gislet, hvor kvinnene blir tvunget til å opptre med sexuell stripping, samtidlig som mennene buer de ut og kaster ting på dem…

Heldigvis er det en fattig trøst ved å se denne scenen i senere tid når man har sett hele filmen, og det er at man vet at Rambo i Sylvester Stallones skikkelse finner ut dette, og etter litt betenkningstid bestemmer seg for å gjøre noe med situasajonen. Han går amok sammen med noen rebrelske pirater som er på hans side, forså å drepe alle de slemme japseaktige-militærfolka. Og trust me; The devil burns in hell!

Fant tilfeldigvis den provoserende, massakerscenen på youtube, fra Rambo Iv. Sees på eget ansvar:

Nå vil jeg høre litt om forskjellige scener innen film og tv som dere husker fra godt og vondt. Enten det er fra barnefilmer eller voksenfilmer, det er det samme! 🙂 Og det trenger ikke være noe grotesk heller, bare noen scener dere husker enten det er på godt eller vondt! 🙂

Kom forresten på en musikkvideo med scener som også har gjort inntrykk. Sikkert tiende gang jeg poster denne musikkvideoen på bloggen min nå, men:

Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no

2 kommentarer

    1. Husker jeg så litt på Pernille og MR.nelson, helt herlig barnetv.
      Bernt og erling
      Sesam stasjon.
      Mr.hicup.
      Tapper den pysete hunden , ååh mange mange herlige gamle barnetv’r som jeg savner så kjempe mye, barnetv nå til dags er ikke no spesielt å skryte av. Åhuff som jeg savner det gamle !..

    2. Vicci ~Tøffa: Sesam Stasjon var faktisk min store favoritt som barn 🙂 Så hver eneste episode, og kunne ikke gå glipp av en episode. Mr Hikkup også 🙂
      Pernille og Her Nelson har jeg ikke sett enda.

      Koselig å høre fra deg Vicci, stor klem fra meg:)

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg