Er jeg i ferd med å bli psykisk syk?

Har i snart et helt år nå vært veldig tyngt deprimert og langt nede.
Kan ikke skrive om årsaken offentlig, eller fortelle noe om hvorfor til andre enn psykologen min og fastlegen jeg går til innimellom, men jeg kan si såpass som at det snart har vart i et år, og at det nok er en veldig naturlig ting å bli deprimert av, men kanskje ikke så alvorlig opphengt som jeg er nå…

Jeg har alltid slitt med døgnrytme, og motivasjon i livet, men føler at etter at jeg fikk en deprisjon etter noe som “skjedde” for snart et år siden så har mye blitt mye verre.
Har grått mye i det siste, har tenkt veldig mange negative og stygge tanker, paranoiaen har steget. Tenker veldig mye ille om veldig mange og mye. Tenker tanker som at de vennene jeg har, bare henger med meg, snakker med meg også videre for å ikke få dårlig samvittighet vist det skulle skje noe. En ting er sikkert, “skjer” det noe så er det kun min egen feil og ingen andres.

Har vært noen ganger at jeg har følt jeg ikke har blitt tatt seriøst verken ansikt til ansikt eller foreksempel over facebook eller bloggen når jeg har fortalt om mine vansker, og det kan nok være fordi jeg egentlig er veldig useriøs og tuller om veldig mye, mye som ikke andre tuller med, tabu-ting for å si det sånn. Så i tillegg til at jeg føler at jeg har fått enda vanskeligere med å henge med venner uten å tenke at de bare er der for å ikke få dårligsammvittighet selv også videre, så føler jeg også et problem med å bli tatt så seriøst som jeg skulle ønske jeg kunne bli tatt, i denne perioden, egoistisk, ja jeg vet….

Kan fortsatt ikke fortelle hva det som plager meg mest er, er flere forskjellige ting, men en ting som skjedde i sommer kan jeg fortelle smått om. Jeg lager som sagt egne filmer med venner og bekjente på fritiden, i sommerferien i fjor, for snart et år siden spurte jeg en mann i 55-årene om han ville bli med i en av filmene jeg laget da, og jeg visste fra alt der og da at han er Oppdals mest forhatte og mest omstidte person med tanke på svært dårlige rykter som har med pedofili, smågutter og diversje drapsforsøk på mindre årige jenter å gjøre….

Vedkommende som jeg spurte, ble veldig glad for å bli spurt og ble selvfølgelig med helt til flere og flere av de som var med i filmene mine sluttet og sa jeg måtte slette alle scenene de har vært med å spilt i tidligere og sånn på youtube. Så etter at denne mannen ble med så ble jeg nødt til å slette svært mange youtube-klipp som jeg har brukt lang tid å legge ut også videre, noe som gjorde at jeg til slutt slettet bare alt som var på youtube, fordi jeg orket ikke alle beskjedene fra stadig flere og flere som skulle ha klippene jeg har fått lov om å legge ut før, at de nå skulle slettes fra offentligheten. Noe jeg har stor forståelses for, så etter det har jeg fått en del tanker generelt kan en si om at det er ikke noe vits å gjøre ditt og datt fordi det vil sikkert komme vekk eller noe sånt likevel. I tillegg var det noe vondt å ha på samvittigheten at spessielt flere mindreårige som var med å spilte i filmene mine ble ertet på skolen fordi de hadde medvirket i samme film som denne vistnok pedofile 55åringen, hater at folk blir mobbet og ertet, spessielt vist det er min skyld, noe som var og kanskje enda er tilfelle…

Er enda en ting som sagt som gjør at jeg har vært og fremdeles er veldig langt nede, og det er noe som er enda vanskligere for meg nå, det eksemplet jeg skrev om i sted tenker jeg nesten ikke på i hele tatt lenger, men jeg kan si så mye og så lite som at jeg er veldig forelsket i en veldig god venn av meg som ikke er forelsket tilbake, og dette er noe jeg føler er i ferd med å ta livet av meg, blant annet fordi jeg i tillegg har utrolig vond samvittighet for den det gjelder for enkelte idiotiske og dumme episoder jeg har stelt i stand, av sjalusi og nesten et slags hat jeg har fått i løpet av høsten…

Spiser mindre, sover mindre, fraværet på jobben har vokst og jeg generelt har blitt en mye mer misslykket og større taper det siste året. Hvordan skal dette ende…

7 kommentarer
    1. uff.. det er slisomt å være deprimert hele tiden.. 🙁 usikker på h va jeg skal kommentere,men føler med deg.. kanskje du er beg å bli psykisk syk.. men eg vet at dem med AS har på en måte større anlegg for å få det? skal ikke si at det kommer lysere tider,for hater når folk sier det til meg også.. men prøv å hold ut.. kanskje de filmene hjelper litt på.. kanskje ny medisinering?hvem vet.. bare du vet hva du føler og ikke føler.. klem^^

    2. Off, dette hørtes ikke bra ut. Jeg har hatt helt like deppe perioder som du prater om nå, de varte i 2 år for meg. Jeg spiste nesten ingenting, var mye borte fra skolen og gråt hele tiden. Dette skyltes fordi jeg var veldig forelska i en gutt som ikke likte meg tilbake. I snart 4 år har jeg likt denne gutten nå og det 3 året ble jeg sammen med han.
      Men ta det med ro, du kommer deg ut av dette. Om du kanskje trenger noen å snakke med eller noe så kan du prate med meg. Men det er bare om du trenger noen å snakke med 🙂

    3. Veit åssen du har det. Men prøv å hold deg på jobben. Det er veldig viktig! For å rette på ting må du begynne å rette på de små tingene og de tingene som er viktig, så tar du større ting etter hvert. Om du lar alt falle, da faller det også. Ikke bare litt mer alt. Veit det ikke er enkelt, men prøv å tenk positivt på de tingene som er positivt. En gang i uka burde du gjøre en ting som får deg i godt humør. F.eks. dra på kino, shoppe, spise ute eller andre sosiale ting.
      Husk også at det du har gjort har du gjort. Ingen veit tilbake, da er det heller ikke noe vits å tenke på det.
      Et annet råd jeg har til deg, gjør noe som får deg på andre tanker, ikke gjør noe som du veit at du blir deprimert av.
      Jeg tenkte å skrive et innlegg om min depresjon og åssen jeg kommer i bedre humør og sånn. Så sjekk innom bloggen min du^^,

    4. Off.. Kjenner dessverre den følelsen så alt for godt. Håper du klarer å komme over det. Det er i motbakke, det går oppover 🙂 jeg tar deg nå ihvertfall seriøst 🙂

    5. kjenner meg igjen …forferdelige vonde greier det der.. men som nevnt ovenfor her…prøv å omgi deg med positive ting som gjør deg glad…vet at alt blir et tilltak når man går rundt å har det sånn…men prøv så godt du kan…det er godt nok det 🙂 prøv å ikke klandre deg selv for ting nå da..huff…vi mennesker er så flinke til å klandre oss selv …men det er virkelig ikke no å bruke tid og energi på!! vi vet det så godt!! men likevell fortsetter man..å det kan man bli ganske tussete av 🙁
      Kjærlighetssorg er ordentlig vondt 🙁 kjennes ut som at man blir rivd istykker innenfra og ut…:-( å jeg tar deg også seriøst…virkelig! syns det er en veldig bra blogg! å syns at det du skriver om er modig gjort av deg! stå på! 🙂
      Håper du føler deg bedre snart! masse god bedring og lykke til fra meg!
      trøsteklemmer fra Synnøve 🙂

    6. Det du trenger er å komme i skikkelig rytme. Har ikke lest alt i bloggen din, kom over den nå. Men du..
      Begynn og tren, legg deg tidlig, ikke mye festing, kom deg på jobb hver dag. og en ting SLUTT OG SNAKK OM PROBLEMER. det kan hjelpe..
      Søvn er noe av det viktigste. Legg deg 11 hver kveld, eller 10 😉 du tåler så ekstremt mye mer. Jeg ble deprimert, vet du hvorfor? Fordi jeg mangla søvn. Og jeg hadde bært sammen med en psykopat da.. Men med en gang jeg fikk tilbake søvn rytme. da gikk live bedre og bedre:D

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg