«Hadde bare alle vært som deg så hadde verden vært et mye bedre sted å leve i!»
De aller fleste vil nok være enig i at det finnes alt for mange idioter rundt om. Mennesker som ikke er som oss selv, og som har en nokså annen måte å se verden på.
I boken «Omgitt av idioter» blir man presentert for en teori om at menneskeheten kan deles opp i fire farger. Rød, gul, grønn og blå. Det vanligste er å være en kombinasjon av to farger. Men det finnes også de mer komplekse som er tre, mens ingen kan i følge forfatteren være en kombinasjon av hele fargepaletten.
Røde mennesker er de som oftest høres best. De er absolutt ikke redd for å si hva de mener, og det plager dem ikke at folk mister nattesøvnen av feedbacken de har gitt. De er veldig konkurransedrevet, kjeder seg fort av rutiner og mangel på utfordringer, og blir ofte ansett av andre farger (særlig grønne) som fiendtlige, og vel bråe/harde. Og pass for guds skyld på – for det er som oftest de røde som er “omgitt av idioter”.
Gule mennesker er også en utfordring å ikke legge merke til. Men i motsetning til de røde er gule mye mer drevet av GOD stemning. Gule mennesker ser heller glasset som halvfullt enn halvtomt. De er verdensmestre i å overtale folk med på sine stort sett ganske så ambisiøse påfunn. Skravla går som regel i et kjør, og kjenner du en person med veldig mange venner på i sosiale media (eller livet generelt) så er denne personen mest sannsynlig, ja nettopp – en ekte guling.
Grønne mennesker er de verden har booket mest plass til, men som ironisk nok ikke tar så mye plass. Ting var utvilsomt bedre før, forandringer er stort sett bare stress. Noe av det beste man kan gjøre i livet er.. å gjøre ingenting. I motsetning til røde og gule så holder de grønne ting mer for seg selv. De observerer mer enn de snakker. De er som oftest veldig gode lyttere, og har en tendens til å si litt for ofte ja i frykt for å risikere dårlig stemning ved å heller si det som det er. Grønne mennesker står ganske enkelt for trygghet og stabilitet.
Blåe mennesker er excel-arkets beste venn – de analytiske. Jobber du f.eks som bilforhandler trenger du neppe si noe om den bilen den blå kunden har bestemt seg på forhånd at h*n vil ha. Simpelthen fordi vedkommende har gjort en så dyp forhåndssjekk at h*n allerede vet alt – og mer til – som er verdt å vite. I likhet med de grønne så gjør de blå som oftest ikke så mye ut av seg, og særlig røde og gule mennesker vil finne de blå i overkant treig og kjedelig.
Det denne boken ganske enkelt går ut på er å gi en bedre forståelse for hvordan de forskjellige individene rundt oss – enten det er i hjemmet, på arbeid, eller helt andre steder – fungerer, og ikke fungerer. Hva som motiverer, stresser og uroer, gleder og provoserer den enkelte av oss.
På forhånd var jeg litt spent på hvor mye jeg ville forstå. Ville jeg støte på mange tunge fremmedord som måtte googles? Nei!! – heldigvis ikke. 😊
Forfatter Thomas Erikson har gjort et kjempejobb med å dumme de fleste eksemplene sine ned slik at de aller fleste ikke vil ha en nevneverdig stor utfordring med å henge med. Måten han forteller ting på er til tider like morsom som den er lærerik. Er du derimot rød kan det tenkes at du hadde foretrukket om boken var noe kortere da den til tider har en evne til å repetere seg selv.
Personlig syns jeg tykkelsen på boken er helt passe, men må innrømme at jeg flere ganger tok meg selv i å tenke at «dette her og det som står der har jeg jo allerede funnet ut av selv». Og det vil nok de fleste tenke flere steder også. Likevel er jeg glad for at jeg har fullført lesingen, og jeg kommer helt sikkert til å bla opp igjen enkelte kapitler/ sider i fremtiden når visse utfordringer med visse mennesker måtte poppe opp.
Hvilken farge er jeg?
Det skal godt gjøres å lese gjennom alle de 298 sidene boken har å tilby uten å ofre en tanke på hvem av dine nærmeste som er innenfor de forskjellige kategoriene.
Selv mener jeg at jeg er en blanding av mest gul og grønn, og litt blå. Stemmer dette så forklarer det absolutt hvorfor de blå og de rød er de jeg som regel har en tendens til å unngå hvis jeg kan. Særlig de som er veldig rød går jeg ikke så godt overens med over lengre tid.
Alt i alt er «Omgitt av idioter» en bok jeg vil anbefale de aller fleste. Den vil utvilsomt gi mange en aha-opplevelse og en god latter. Spesielt som lærer eller sjef et sted vil jeg anbefale å lese denne boken. Den gir en god forklaring på hvorfor det er så viktig å behandle forskjellige folk på forskjellig vis, og den gir en meget god pekepinn på hvordan man kan unngå de aller verste misforståelsene/katastrofene.
Og sist, men ikke minst så tegner den flere gode bilder på hvorfor ikke alle heller burde være som deg eller meg. 😅
Jeg gir «Omgitt av idioter» 8 av 10 stjerner!
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tja…man man kan jo legge mennesker i ulike båser, men jeg fant ut at hvert menneske er unikt. Man kan jo være rødt, men kan ha litt av de andre fargene.
Fint at du fant et lesestoff som du trenger. Tittelen for meg til å tenke at den som skrev boken tenker alle er idioter unntatt forfatteren:)
Absolutt! Og det tar denne boken opp også. En vanlig kombinasjon hvis du er rød er rødt og gult sammen feks. Selv er forfatteren både rød, gul og blå – ikke noe grønt.
Historien bak navnet på boken kommer fra da forfatteren som også jobber som rådgiver blant annet snakket med en veldig rød sjef et sted som hadde lite positivt å si om sine ansatte. Denne røde sjefen hadde delt opp de ansatte i tre avdelinger, etter hvor oppegående han mente de var. Selv den mest oppegående og effektive gruppen mente han var noen tomskaller han hadde lite til overs for, mens den siste gruppen var så håpløs i følge han selv at han ikke kunne skjønne hvordan de kom seg opp om morgenen en gang.
Da forfatteren så spurte hvem som hadde ansatt alle disse menneskene som denne røde sjefen tydelig mente var idioter ble forfatteren/rådgiveren av boken kastet ut og skjelt ut.
Og det er altså denne hendelsen som har inspirert til tittelen.
Forfatteren selv har et nokså varmt og forståelsesfullt syn på andre mennesker i forhold, så jeg opplever på ingen måte at det du har antatt her stemmer.
Men jeg forstår tanken. Tenkte litt det samme selv før jeg leste den selv 😅
Denne så jeg i bokhandleren i .. fjor sommer? Og tenkte faktisk på å kjøpe den selv. Jeg gjorde det ikke, men nå kan det tenkes at jeg gjør det. Lurer også litt på hvilken farge jeg selv er. Føler jeg kan være litt av alle, egentlig, avhengig av humør. Hmm.
Gjør gjerne det! 😊 men vil gjerne minne om at du også nok vil tenke «jaja, men det har jeg jo funnet ut av selv for flere år siden» – ved siden av en og annen mulig aha-opplevelse 😄
Veldig artig bok, har lest den, jeg fant ut at jeg var mest gul, men mye grønn også.
Ja, jeg syns den hadde mye for seg! ^^ Og det er vanskelig å ikke trekke litt på smilebåndet her og der da man jo tenker på folk man kjenner, men også kan le litt av seg selv på enkelte sider.
Gul ja, da skal vi ikke se bort ifra at du er en personlighet jeg hadde kommet godt overens med. Gule folk er mine favoritter har jeg vel funnet greit ut med årene! 😀