i går kveld var jeg våken hele natten, og i natt var jeg våken hele natta… tredje eller fjerde natta på rad at jegnå er oppe om natta, helt alene med mine alt for vonde og vanskelige tanker etter at jeg fikk vite at flere av mine mest elskverdige vener flytter fra bygda i sommer, og selvfølgelig ikke til samme sted hell….
hadde aldri trodd jeg skulle gråte på en stund, men jeg har faen meg grått og grått i flere netter på rad nå, og begynner å bli noe sliten, sover som regel 3-4 timer på lyse dagen de siste dagene og det er det… slutte å spise har jeg nesten gjort også… og jobben jeg et parr dager frahver på… hvor i helvete skal dette ende…
Sikkert mange som tenker og tror at jeg er et følsesløst og kaldt menneske, som driter i andre og alt som er…… Til dere kan jeg si at dere har tatt helt feil av meg, jeg har også følser, dessverre føler jeg selv at jeg har for mye følser og sorg i meg for tiden, har grått mer det siste året enn jeg har orket å huske.
Er så lei meg og deprimert nå at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Tre av mine absolutt nærmeste og beste venner kommer til å flytte dette året. Til hver sitt sted, og jeg vet at mann har msn og skype og alt det der, men det blir aldri det samme som den tiden vi møttes hver dag her i Oppdal, fant på ting sammen, trøstet og klemte hverandre, gikk turer sammen også videre… Eneste jeg vil nå er å bare få lov til å dø. I fjor måtte jeg takle to sterke forelskelser som ikke var gjensidig og nå får jeg stadig vite om flere og flere som flytter, og flere av de flytter fra Oppdal for godt…
Har nesten ingen å dele tid sammen med fra før her i bygda, og jeg innser nå at min største frykt om å bli alene i bygda snart blir realitet.. Hadde folk bare flyttet samme sted så skulle jeg gjerne også flyttet. Er jeg heldig så dør jeg av en eller annen hjertefeil eller noe i løpet av nærmeste dagene, så slipper dere å lese denne dumme bloggen min mer å…
… med å ha noe som helst med andre medmennesker å gjøre… I hvertfall for ei stund. Enten blir jeg ulykkelig forelsket i noen som ikke er forelsket i meg, eller så blir jeg venner med noen som enten ikke er den de egentlig er, eller så finner jeg ut at noen med eller uten vilje snakker nedsettende bak min rygg, noe som fort utvikler seg til falske rykter i dette rasshøl-stedet som kalles Oppdal. Eller så tar mann selvmord, har opplevd å miste noen fordi han valgte å skyte seg selv å…
Er så lei av å bli såret og skuffet nå at jeg gidder faen meg ikke mer, og for dere som tror at jeg ser på meg selv som noe bedre eller tryggere enn andre folk; niks, er det et menneske jeg virkelig forakter og hater så er det meg selv…
Yes I am smiling, but inside im dieing… Eller som Queen sang; I dont wanna die, sometimes I whis I never was born at all!
