Nå skal jeg fortelle dere om noe jeg i går tenkte at jeg ikke skulle gidde å bry dere med, men som jeg nå altså har skiftet litt mening rundt. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg i går tenkte at dette ikke var noe å blogge om, kanskje det skyldes at jeg syns det er litt flaut, at det jeg nå skal til å fortelle dere får meg til å føle meg pitte litt dum.. Jeg vet ikke. Uansett, etter litt om og men har jeg nå bestemt meg. Jeg SKAL gi dere hele historien, uten filter, uten sensur. Vel, ikke at det er så mye å filtrere ut, men.. Okei, nå kan ting bare gå en vei.. Jeg burde ha lært for lenge siden at man skal være forsiktig med å skyte folks forventninger for mye opp i luften sånn, men.. Okei, NÅ begynner jeg. Helt seriøst.
I går bestemte jeg meg for å handle litt på Rema. MEN da jeg hadde kommet inn oppdaget jeg at det ikke var noen flere handlekurver igjen, så jeg gikk ut igjen.. Og det er vel nå jeg bør skyte inn at jeg har aspergers, sånn for de av dere som ikke vet det fra før av. Så når det dukker opp enkelte forandringer, ting som bryter litt med hvordan jeg er vandt med fra før av.. Ja, så KAN ting fort låse seg for meg, og jeg kan bli stående et sted, eller sittende, eller liggende, og ikke helt vite hva jeg skal gjøre. Dette er ikke noe som skjer så veldig ofte lengre, sammenlignet med f,eks 5 år tilbake, men det kan fortsatt forekomme, og i går, på Rema 1000, ja så gjorde det altså det.
Og nå som jeg sitter og skriver dette innlegget tar jeg meg selv for ente gang i å tenke “hvorfor kunne jeg ikke bare tatt en av de handlevognene, slik som alle andre som gikk inn der og da?”. Og vel.. I bunn og grunn kan vi vel koke det hele ned til et ord: Aspergeren. Jeg visste innerst inne nesten med en gang at dette ikke egentlig trenger å være noen big deal at all, men likevel lot jeg det få bli det. Så.. Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg gå til Coop i stede? Vel.. Isåfall “måtte” jeg gå hjem igjen først, tenkte jeg, for å hente Coop-bærenettene da jeg helst ikke vil kjøpe flere enn hva jeg allerede har. Og plastpose?.. Nei. Så.. Etter at det hadde gått enda noen minutter bestemte jeg meg for å gå rett til Bunnpris, ene og alene fordi at fra den butikken hadde jeg ingen bærenett, enda.
Sååååå, hva skjer så? Jo, jeg går til Bunnpris, som har plenty av handlekurver tilgjengelig, jeg fyller opp handlekurven, og går så til kassa for å betale. Gjett hva jeg så finner ut der? Jo, de har gått tom for bærenett.. Så jeg ender opp med å for første gang på flere måneder kjøpe meg plastpose igjen.. Jeg KUNNE sikkert bare brukt de Rema 1000-bærenettene som jeg allerede hadde tatt med, men nei. Det hadde hjernen min også bestemt seg for er feil.. Så siden jeg ikke vil være uhøflig mot Bunnpris ved å putte varene mine i Rema 1000-bærenett, og siden jeg absolutt ikke ønsker å bære på alt sammen i armene mine (noe som virkelig ikke hadde funket at all), ja så ender jeg til slutt opp med å igjen si ja til en fuckings plastpose..
Gjenkjennelses-faktor enyone? xD
Det må jo bare være jævelig slitsomt når det låser seg sånn, da!?.. -Og du er sikkert klar over at løsningene er rett der, bare at du har ‘parkert’ og ikke klarer å se de!..
Det er jo iallefall bra hyppigheten har blitt betydelig redusert, for dette er neppe noe en har tid- eller er i humør til hver dag, for å si det sånn..(?) ,
Må smile litt her jeg sitter, takk for at du deler og gir oss et innblikk i din verden. Er autismepappa til en 7åring og er veldig nysgjerrig på hva som foregår enkelte ganger
Gry Henriksen: Noen ganger er jeg usikker, og da kan det fort ende med at jeg ikke gjør noe som helst fordi jeg er redd for å gjøre feil. Men i denne situasjonen var jeg jo som nevnt i dette innlegget veldig bevisst sånn egentlig så og si med en gang på at jeg KUNNE jo bare tatt en av de mindre handlevognene, at det ikke egentlig trenger å være noen big deal at kurvene ikke lå der, der og da. Men likevel så klarte jeg ikke å gjøre det der og da. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger setter hodet mitt opp en del veldig unødvendig hindre for meg selv. Hindre som bare er der i mitt eget hode, hindre jeg godt bare kan kjøre gjennom, fordi jeg jo vet at de egentlig “ikke finnes”, men likevel er det veldig lettere sagt/ skrevet enn gjort noen ganger.
Børge K Josefsen “autismepappa: Bare hyggelig 🙂
Ikke akkurat i de tvangstankene (må det vel være) og -handlingene dine der, men jeg har andre. Det er svært lenge siden jeg har gått i noen butikk nå, men jeg har endel særheter i så måte, som helst ikke bør fravikes. Her i huset skal det aldri kjøpes inn margarin, her går det i bremykt og/eller ekte meierismør, mat skal helst lages fra bunnen av, med unntak av tomatsuppe og meksikansk grytebasis, pluss noen andre få unntak også. Fra den gangen jeg faktisk gikk i butikk selv, da, så var jeg ofte som spyttet ut av den reklamen for Fjordland (han typen som står i butikken og ikke vet hva han skal velge iblant alle Fjordland-produktene…. Andre særheter ved meg? Ja, det finnes endel. Går det noe galt med noen tekniske duppeditter er det krise for meg, såpass mye krise at det frarøver meg nattesøvn fram til det blir fikset, med andre ord så bør det helst ikke gå i stykker noe som helst i løpet av ei helg. Dette er det vel ikke bare aspergere som kan reagere negativt i forhold til, det at ting går i stykker på en søndag, så her er Øystein Sunde med en sang om akkurat det om tingenes iboende faenskap…… https://www.youtube.com/watch?v=pLucIJFFPfY
Jeg tror mange har det bærenett problemet, med eller uten Aspergers. Men utrolig takknemmelig for at du deler av dine historier. Det gir meg som mor en større forståelse for at ting ikke altid er så lett😉 og selv små ting kan bli en enorm utfordring når man har Aspergers.
Tusen takk
Hanne: Det blir nok absolutt ikke helt feil å kalle dette for tvangstanker, nei, da det er vel først og fremst det det nettopp er også..
Når det kommer til smørr/ margarin hos meg så går det nå først og fremst i den Hjertego-varianten, som så blir stående ganske lenge da jeg så og si kun bruker smør når jeg skal lage meg omelett, noe jeg ikke akkurat gjør hver eneste uke.
Skjønner deg godt når det kommer til det tekniske. Et av mine verste mareritt er at både baskemaskina og kjøkkenovnen skal streike så og si samtidig.. Heldigvis begynner jeg å få en ganske grei slump med penger på diverse sparekontoer jeg har, men sånt er jo ikke nevneverdig gøy likevel, stort sett.
Emmeli: Ja, det er fullt mulig.
Og bare hyggelig 🙂
Vet aspergers er utfordrende. Men hva om du hadde trosset tankene dine og bare tvinget deg selv til å ta den lille kurven. Har du prøvd noen gang å gjøre i mot dine egne tanker? Bare for å teste? Hadde jo vært kult å prøvd da?? Hehe
Anita: Jepp, det er ikke så lett bestandig (med eller uten). Og ja, ganske ofte egentlig. For stort sett så føler jeg ihvertfall selv at jeg er såpass flink til å utfordre meg selv når det kommer til å bryte med komfortsona, diverse vaner også videre, at jeg rett og slett tar meg selv i å lure på om jeg egentlig har aspergers likevel. Men så skjer det en sjeldnere gang slike ting som dette, og da innser jeg at.. Jo, jeg har visst litt igjen fremdeles! xD