Katastrofe på perrongen

I det sekundet vi endelig har vunnet den meget intense, for ikke å snakke om EKSTREME svømme-konkurransen inni mor blir det omsider tatt en rekke avgjørelser om hva slags premier vi skal få med oss videre, men OGSÅ hva slags utfordringer vi skal få ruge på etter fødsel. Og selvfølgelig, noen utfordringer vil livet komme til å gi oss mer sånn etterhvert også, men allerede FØR vi blir født får vi altså utgitt en slags “startpakke” som inneholder både gaver, men også en rekke utfordringer.

I den siste tiden er det særlig EN av de utfordringene jeg mistenker jeg har arvet fra mine foreldre som har fått blomstret mer, og mer opp igjen. For stort sett har jeg de siste par årene vært veldig flink til å kaste meg uti noe, hvis jeg har følt at det har vært noe jeg burde ha kastet meg i. Men nå er det særlig en ting jeg har utsatt og utsatt i nesten en hel måned, ene og alene fordi hodet mitt nærmest har bestemt seg på forhånd hva som vil skje, hvordan ting vil komme til å gå, også videre.

Og dette plager meg fordi jo mer jeg venter, desto mer øker sannsynligheten for at jeg nå mister en ganske så stor og flott mulighet, som jeg ikke har noen garanti at jeg får igjen. Ihvertfall ikke med det første. Og selvfølgelig, om jeg skulle la dette toget passere vil det alltid komme et annet. Men muligheten for at det vil være like bra som det som fremdeles står her nå, anser jeg ikke som så veldig stor. Men likevel sitter jeg fremdeles helt rolig på perrongen, eller.. “Rolig” og “rolig”.. *kremt*

Nei, fysisk så har det ikke vært så mange bevegelser nå. Men i hodet mitt lever det altså en ikke helt uvesentlig frykt. En frykt for at toget skal spore helt av, krasje inn i fjellveggen, at det skal ta fyr, og at jeg skal dø sakte av røykforgiftning.. Så jeg kan alltids gå hjem igjen. Men saken er også en gang sånn; jeg trives ikke så alt for godt her hjemme lengre.. Så hva pokker skal jeg gjøre?? Skal jeg gå på det store, fine toget som står her nå, eller skal jeg bare bli sittende og se det kjøre videre?

Flere som ser på Paradise Hotel atm?

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg