Så ble det visst til at jeg satt meg ned for å skrive et innlegg nå i kveld likevel. Jeg har en stund vurdert det, men liksom ikke helt visst hva jeg skal skrive, ta bilde av eller eventuelt filme. Og det vet jeg vel ikke helt enda heller, men likevel sitter jeg her nå og skriver. Kanskje vil dette innlegget til syvende og sist ende opp med å bli like tomt og meningsløst som det jeg kinda føler livet er nettopp akkurat nå. Eller kanskje vil jeg helt plutselig komme på en tanke eller to som vil snu om på det hele, og som gjør at både dette innlegget og dette livet omsider begynner å føles ut som et gledelig og spennende eventyr igjen.
Men akkurat nå går det mest på tomgang kjenner jeg. Men hva vet jeg? For selv om dette innlegget ikke har noe særlig betydning for meg akkurat nå i denne skrivende stund, så KAN det jo tenkes at det finnes noen andre der ute som klarer å finne en slags mening med det når det på et eller annet tidspunkt blir lest? Ikke vet jeg, og ikke er det så farlig heller. Vel, nå har jeg i det minste fått gitt et livstegn fra meg igjen så da antar jeg at jeg kan ta og sette i gang med noe annet jeg har utsatt en liten stund nå.. Hva var nå det igjen.. Å ja, “frokost”..
Stay goregeous!
Gulebøy gir alltid mening 😉
Elevele: Gulebøy ja, liker ordet!! xD Ganske enkelt, og bittelitt genialt.
Veldig genialt 😛 Den er jo gul, og den er jo bøyd 😛
Elevele: Og her sitter jeg mutters alene og forsøker for harde livet å ikke komme opp med noen politisk ukorrekte morsomheter om asiater akkurat nå.. xD
Og det går greit??