Komplett Wunder-Chaos

Det hender en gang i blant, ikke så ofte som før, men der og da forekommer det likevel at jeg er innom tanken på å starte en ny blogg. Som regel er ikke tanken at jeg skal lage en ny blogg som skal erstatte denne her, men mer en blogg jeg kan ha ved siden av. Men, jo. Det har skjedd at jeg har vurdert å finne en fullstendig erstatter for denne bloggen også.

Jeg har blant annet tenkt på å opprette en blogg som jeg bruker utelukkende for å klemme ut de aller mest negative tankene og følelsene jeg kan ha fra tid til annen. En egen deppe-blogg, eller emo-blogg om du vil. Men jeg har også vært inne på tanken om å opprette en egen blogg som er laget for tull og tøys only, altså en såkalt revolver-fri sone.

Men så kommer jeg inn i meg selv igjen, og tenker følgende.. Hva var nå tittelen på den bloggen du fortsatt skriver og skranter på en dag i dag? Skal jeg virkelig være utro mot et av mine kjæreste mesterverk nå etter alle disse årene?.. Såå, etter et par runder til i retning både opp, ned, litt på skrått og til høyre så ender jeg likevel alltid opp med å la bloggen leve, og de såkalte xtra-bloggene har fortsatt ikke fått livets utløsning.

Og helt greit.. Jeg ser et par fordeler særlig ved at den mer depressive utgaven av meg skulle fått egen blogg. For det er vel ikke til å stikke under en eikenøtt at jeg nok har skremt bort en del folk som opprinnelig kom innom for litt mer useriøse innlegg ved å klemme til et og annet rett-fra-kjelleren-innlegg i ny og ne-he-he-he.. Men enn så lenge så kommer jeg til å fortsette å helle litt salt og pepper i den ellers så søte tekoppen jeg har av en blogg. Sånn en gang i blant.

Jeg har lenge vært veldig klar over at denne bloggen lider av diverse personlighetsforstyrrelser, men for å være helt ærlig – Det gjør jeg også!! Og det er vel også en av hovedårsakene til at jeg personlig liker bloggen min såpass godt selv. Når scroller seg gjennom den er det aldri helt godt å se hva men ender opp med å finne. Og for å være helt ærlig nok en gang – jeg liker det sånn. Det å ta turen innom denne bloggen er litt som å stikke hånda ned i buksa på en vilt fremmed person en sen natt på byen. Man vet aldri hva gjemmer seg der nede. And I freakin like it.

Slik jeg ser det er det bare en av flere måter jeg har klart å holde denne bloggen såpass unik på. Og det er mer eller mindre sånn jeg alltid har vært, og nok alltid kommer til å være. Jeg er og blir Kaptein Von Kaos den ustabilt stabile. Sånn, da hadde jeg plutselig ikke stort mer igjen å si for denne gang. Så blir det spennende å se hva som renner ut av rumpehullet mitt neste gang. Kanskje et nytt shopping-innlegg, kanskje et nytt dikt, kanskje et utrolig suicidalt deppeinnlegg, kanskje et litt mer seriøst innlegg hvor jeg skriver hva jeg mener og tenker om et eller annet random tema, eller kanskje til og med et nytt nakenbilde… Hm, det hadde forresten vært på tide nå.. Hm-hm-hmm.

Uansett. Jeg tror dagens budskap er følgende: Blir du lett sjøsyk? Hopp i havet!

Hvilke type innlegg foretrekker du å se når du tar turen innom?
Hva er ditt desidert beste/ verste minne fra nettopp denne bloggen?

Stay goregeous!

2 kommentarer
    1. Det her er den eneste bloggen jeg følger fast.
      Personlig syns jeg at du har få deppeinnlegg xD For min del kan du gjerne poste depressive poster så ofte det faller deg inn (eller lag videoblogg).
      Jeg kommer i hovedsak inn på denne bloggen for å lese om deg, livet ditt og høre om diverse meninger du har.
      Jeg har en tendens til å la meg interessere av særegne enkeltpersoner. Jeg er interessert i Marilyn Manson, Andy Warhol, Kurt Cobain, Harley Quinn etc etc, og du har på en måte også blitt en enkeltperson jeg er interessert i XD Det høres sikkert litt rart ut for deg. Du var den første til å lære meg hva asperger var også. Så spesifikt poster om asperger vil jeg synes er meget interessant.
      I tillegg syns jeg shopping-innleggene dine, med bilde av gjenstandene, faller i god smak. Men jeg liker jo alt du skriver omtrent xD for eksempel kunne det vært interessant å se en video eller innlegg etter du har vært på matbutikken. Hvis du kan dele det såklart.

    2. C Noir: Godt å høre. Og det syns jeg heldigvis selv også for tiden. Og det har mye med å gjøre at jeg prøver å skrive en blogg som jeg selv kunne tenkt meg å lese. Og jeg skal være, som jeg nesten alltid er, helt ærlig igjen nå.. Noen ganger hender det at jeg liker, kanskje litt for godt, å fråtse meg i selvmedlidenhet. Men, ironisk nok er jeg ikke så veldig glad i å fråtse meg i andres selvmedlidenhet. Så.. Derfor prøver jeg, stort sett, så godt jeg kan å heller produsere en blogg jeg ville likt å besøke, fremfor å lage en blogg jeg liker å.. Lage. Selvfølgelig er det veldig viktig å gjøre det siste der også, men akkurat når det kommer til depping, så prøver jeg altså å unngå det best mulig. Dessuten finnes det mer enn nok negativitet andre steder nå. Man trenger ikke scrolle seg alt for langt ned i diverse kommentarfelt nesten hvor som helst andre steder på nettet f.eks før man “støter borti” noen sure oppstøt.. Og der igjen kommer vi tilbake til at jeg i tillegg til at jeg STORT sett prøver å unngå for mye negativitet en dag i dag, også prøver å skape mest mulig av det jeg finner.. Litt mer originalt. Og negativitet, depresjon og sånt… Ikke særlig originalt.

      Men når alt det er sagt så tror jeg likevel at jeg fortsatt er ganske flink til å skrive “jeg mener”-innlegg fremdeles. Selv om jeg også en gang i blant kommer med et og annet som i ganske stor grad er fiksjon. Selv om jeg også liker å gjøre meningene mine klare og tydelige, så liker jeg også veldig godt å skape ting. Fantasere, drømme meg bort. Og en gang i blant, invitere dere som gidder å besøke bloggen med i mine drømmer og fantasier.

      Når det gjelder de personene du nevner så finner jeg det ikke egentlig spesielt rart at du finner disse personene interessant. For de fire første du nevner kan jeg godt nikke til. Og den femte personen, altså meg, kan jeg definitivt nikke til. Nå skal det sies at jeg kanskje liker Harley Quinn hakket bedre enn jeg liker meg selv, til tider. Men interessant, det kan jeg definitivt være. Jeg mener, jeg har jo kjent meg selv i 25 år nå. Og jeg har fortsatt ikke helt klart å bli 100% klok på meg selv. Og jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg nesten syns det er litt synd om det ikke skulle blitt skrevet en bok om meg en gang, for det tror jeg er en bok som kunne solgt godt. Ihvertfall om bare det rette mennesket hadde skrevet den, vel og merke. I det minste så fortjener jeg en byste et eller annet sted etter at jeg er blitt “borte” en dag.

      Angående shopping-innlegg så var det noe jeg gjorde relativt ofte her inne før. Men nå har det blitt mer en sjeldnere sak, mye fordi jeg heller prioritere å legge ut bilder av ting jeg har kjøpt på Snapchat og/ eller Instagram i stede.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg