Hvil i fred kjære barbermaskin

Sånn ca. 2-3 ganger i måneden pleier jeg å gå over hodet med en barbermaskin som er laget for å ta nettopp håret på hodet (altså ikke beregnet på selve ansiktet). Siden jeg har de fobiene jeg har tilknyttet frisørbesøk så har jeg de siste årene gjort jobben selv. Og det har vanligvis gått ganske rabarbra.

Og nå passer det godt at jeg skriver som Torbjørn Egner en gang skrev: – Syns du denne visa kanskje er litt trist så kan du trøste deg med det at det går bra til sist.

– SPOILER-ALERT!!!! –

I dag syntes jeg det var på tide å gi hodet en liten omgang igjen så jeg gikk inn på badet, tok av meg klærne og lot det stå til. I løpet av de første minuttene var det lite som hintet til at noe skulle gå galt. Ok, maskina er ikke akkurat ny og den har blitt mer og mer avhengig av å være tilkoblet en strømledning den siste tiden, men utover det hadde jeg ikke helt sett for meg at det skulle gå som det gikk i dag.

For når jeg nesten var ferdig så skjedde det. Barbermaskinen døde. Okey. ja. Jeg skal innrømme at jeg ble litt stresset. For der og da var det mest logiske jeg kom på å gå opp til Expert eller Elkjøp forså å kjøpe en ny. Men samtidig hadde jeg ikke så lyst til å gå ut når jeg var sånn NESTEN FERDIGKLIPT. Altså, siden det bare var snakk om et lite område på bakhodet kunne jeg sikkert bare dekket det til med ei hette. Men likevel…

Sååå begynte jeg å tenke på at jeg har jo et lite utvalgt med sakser liggende. Så jeg prøvde blant annet den saksen som fulgte med maskinen, men ehm. Det var ikke så enkelt. Så prøvde jeg meg med neglesaksen, ehm, nei, det var også noe jeg ga opp ganske fort.

Til slutt endte jeg opp med å dra frem barbermaskinen som er beregnet på ansiktet. Og for å si det sånn, det funket. Det var bare en “bakdel” med det hele, og det var at når jeg først begynte med det måtte jeg gå over hele hodet på nytt siden den maskinen barberer enda litt tettere enn den som var beregnet på selve hodet. Og jeg vil jo ha det jevnt liksom. Så.. Nå er jeg med andre ord enda mer skalla enn noen sinne.

Jaja, når det er sagt syns jeg absolutt ikke det har noe å si. Jeg elsker å beføle meg selv der oppe nå, det er så utrolig glatt og i det hele tatt. Det er nesten som å berøre ei litt hard damerumpe 😀

Så. Til tross for at det lille dødsfallet i heimen i dag har gitt meg bittelitt motgang når jeg skulle fullføre den siste delen av jobben, så gikk det altså godt til slutt. Nå skal jeg bare vente på at jeg får penger igjen, også klikker jeg meg inn på en eller annen fancy nettside og bestiller en ny maskin som er beregnet på selve hodet.

Og snipp, snapp, snute så var dette blogginnlegget i rute.

Vi reblogges!

2 kommentarer
    1. Stine: Hehe, takk for det. Akkurat det rabarbra-utrykket har faktisk joinet hverdag-språket mitt det siste året, så det er noe jeg pleier å si støtt. Det vil si.. De få gangene jeg faktisk er i nærheten av noen face2face som ikke er så lett å støte 😛 (støtt-støte).

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg