I kveld skal jeg gjøre det motsatte av hva jeg innimellom pleier å gjøre når jeg føler meg som jeg gjør her og nå. Jeg føler meg slapp, umotivert, litt lei meg og noe deprimert.
Akkurat i dette innlegget skal dere faktisk få slippe å lese noe om mitt eget liv. For det jeg har tenkt å gjøre nå er å lage en liste over ting man kan gjøre og ting man bør unngå å gjøre når man føler seg veldig down, altså i stede for at jeg selv leser lister som andre har skrevet om tips til hva man kan gjøre.
Unngå å klistre deg fast til det vonde
Det er fort gjort å gjøre seg selv til en slave av sin egen sorg når den først dukker opp. Alt for mange av oss gjør oss selv avhengig av andre mennesker, enten fysisk eller psykisk. Nå tenker jeg spesielt på ting som å skrive den ene facebook-statusen etter den andre og slike ting.
Det hjelper å få ting ut. Men alt til en viss grad. Man skal virkelig passe seg for å gi sorgen for mye oppmerksomhet, for det er sånn at den fort kan trives litt for godt og dermed bli ekstra vond å kaste.
Så for all del, få ting ut. Men ikke la deg bli for avhengig.
Få det ut
Selv om det altså er viktig å ikke gi dine deprimerte tanker og følelser for mye oppmerksomhet betyr det ikke at du ikke skal få det ut. Det er viktig å lette på trykket. Har du ingen du stoler nok på så se til å få det skrevet ned et sted. Ikke nødvendigvis på blogg, Twitter eller facebook, men på et papirstykke eller en dagbok du har oppbevart på et sikkert sted, hvis du ikke vil noen skal lese det.
Aktivitet
Det er forskjell på folk. For noen hjelper det å bare ta det helt rolig og gjøre minst mulig. Det kommer selvfølgelig an på hva man plages av, og i hvilken mengde.
Likevel, personlig vil jeg anbefale å gjøre det motsatte. Nemlig; gjør noe!
Gjør noe som gjør deg glad. Er du ikke sikker på hva du vil, så sats på å vær spontan. Spill et spill, gå deg en tur, ta deg en løpetur, legg et puslespill, ta oppvaska, lag en snø/jord/grus-mann.. Ja, dere har forstått meg.
Dersom det som plager deg er noe du kan gjøre noe med er det beste selvsagt å nettopp konfrontere det som plager deg. Dersom det er noe du ikke får gjort noe med, så må du heller finne på noe annet, som f. eks noe av det jeg nevnte over.
Aksepter ditt eget tempo
Det er ingen som kan kreve at man kan være like kvikk, glad, oppegående og fokusert hele tiden. Så i tillegg til at jeg personlig anbefaler å gjøre mest mulig når man er nede, så anbefaler jeg samtidig å gjøre det i det tempoet man klarer å henge seg på. Stress er ikke sunt og er SOM OFTEST mer en belastning en av-belastning. Så gjør gjerne så mye som mulig, men i riktig tempo.
Med mindre det er snakk om jobb for noen, så kan INGEN kreve at du skal skynde deg eller være mer blid og positiv enn du selv føler for.
Unngå for mye usunnheter
Igjen må jeg understreke at jeg nå skriver utifra mine egne erfaringer. Jeg blir ekstra overfølsom av foreksempel for mye sukker eller koffein. Trøstespis gjerne, men hver veldig forsiktig med hva du har i deg. Er du et klokt og mer fornuftig menneske som vil deg selv det beste er mitt råd å unngå mest mulig alkohol, sukker og koffein. Igjen må jeg påpeke at dette er skrevet ut i fra MINE personlige erfaringer!
Frukt og grønt gir i hvert fall meg mer enn en pose med snop, en flaske brus, alkohol eller andre usunnheter som verden egentlig burde vært foruten. Dessuten gir som oftest de sunnere alternativene også et hakk mer stabilitet, noe som heller ikke er noe minus.
Tenk på tre + tre positive ting
Like før du legger deg om kvelden så tving deg selv til å finne tre positive ting med dagen som har vært, og tre positive ting med dagen som kommer.
Det trenger ikke være de helt store tingene. Det er utrolig hvor mye de helt småe tingene i livet kan gjøre. Det kan være alt fra hva du har hatt på brødskiva, eller hva du skal ha på brødskiva til hva som har gått eller skal gå på tv neste dag. Eller at noen har sendt deg et smil eller noe.
Kort fortalt: Hva som helst så lenge det er noe du personlig finner som positivt!
Ikke lat som
Helt til slutt kommer jeg til noe av det som jeg finner mest frustrerende når andre gjør. Det er etter min mening alt for mange som gjemmer seg bak falske følelser og ansiktsuttrykk. Jeg har aldri forstått vitsen med å si at man har det bra dersom man ikke har det så bra. Igjen skal man være forsiktig med å gi depresjonen for mye oppmerksomhet, samtidig skal man heller ikke unngå å konfrontere den og bare late som om den ikke eksisterer.
Hver ærlig, ikke vær falsk. Å lyve er å være falsk! Å si at det går greit eller at du har det ok, når du innerst vet at det ikke stemmer eller er usikker på om det stemmer, er å være falsk! Falskhet er noe av det VERSTE jeg vet av, og det hjelper heller ikke. Skulle du være uenig og mene det motsatte blir du ikke trodd av meg, det kan jeg si for sikkert.
Sånn, da har jeg i stede for å lese hva som funker for andre opprettet en egen, personlig liste som jeg håper flere får nytte av enn at det bare er terapi for meg å ha skrevet den.
Ønsker alle en god påske videre!
Vi reblogges!
Er i utgangspunktet skeptisk til slike lister da de ofte er basert på pseudovitenskapelig møl og generaliseringer, men dette her var en av de bedre.
Spinderella: Flott at du foretrekker denne fremfor en del andre lister! 🙂
wow, dette var utrolig bra! Jeg har gått på depresjonsmestringskurs tidligere (har vært deprimert siden jeg var 5 år) og der lærte vi mye av dette du skriver her.
MEN jeg vil si at jeg reagerer på det nederste punktet ditt, “å være falsk”. Jeg er en av dem som smiler når jeg er deprimert hele tiden, og som ser ut som jeg har det toppers. Jeg erogså en av dem som prøver alt jeg kan å ikke gjøre dette. Det er ikke med vilje, men det er en forsvarsmekanisme mange har, et slags instinkt. Jg kjenenr flere deprimerte som gjør akkurat det samme, og som vil kvitte seg med det, men som sliter med det. Det samme gjelder meg i situasjoner der man snakkr om noe alvorlig om meg selv, så begynner jeg ofte å smile . Ikke fordi jeg vil – langt derifra – men fordi jeg er så redd for å bli avvist eller noe sånt underbevisst tenekr jeg. Men dette er ikke bevisst, og det er noe som gjør meg gal. Det er ikke fordi jeg er falsk. Det er fordi det er denne forsvarsmekanismen hodet mitt har valgt, som jeg ikke kan velge, og jeg har jobbet over ett år for å bli kvitt den. Tror jeg totalt har klart 5-6 ganger å ikke ta den i bruk på det året, og det er gaske bra, synes nå jeg.
I tillegg vil jeg tilføre en ting som har funket helt sinnsykt (!!) på meg. Det er noe mer omfattende, men det ha hatt virkning på meg som har hatt depresjon så mange år, og virkningen kom kjapt. I tre mnd skal man daglig skrive inn en NAT. (negativ automatisk tanke), Dette kan feks være hvis man vasker opp, og så mister man et fat på gulvet. Så tenkter man feks “jeg klarer aldri noenting” eller” jeg er mislykket i alt i livet mitt”. Dette er lyntanker, og tar tid å trene opp å legge merke til dem. Man har alltid slike når man er deprimerte, men i forskjellige setninger man sier til seg selv. Deretter analyserer man setningen. Først skriver man handlingen (vasket opp, mistet tallerken på gulvet), deretter tanker (jeg klarer aldri noenting, jeg er mislykket i alt i livet mitt), følelserkroppslige reaksjoner i situasjonen når man mistet tallerkenen (tristhet,smerter i magenhodet, slapphet, osv osv), og til slutt en alternativ tolkning. Feks : Jeg mistet en tallerken i gulvet, men jeg klarte tross alt å vaske opp gangen før uten å miste en tallereken. eller: jeg mistet en tallerken i gulvet, men jeg hadde jo vasket opp tre stk før uten å miste en, så kanskje jeg ikke er så mislykket likevel..
Jeg ser nå at dette kanskje ikke var det beste eksempelet å komme med, men man kan bruke samme teknikk hvis man møter noen man kjenner, sier hei og personen ikke sier hei. (feks alternativ tolkning istedenfor å tenke at personen liker meg ikke osv som man gjerne tenker når man er deprimert, kan man tenke at kanskje personen ikke så meg, kanskje personen hadde en dårlig dag, kanskje personen ikke orket snakke med noen osv)
minnenesomvarer: Kan skjønne at du reagerte på det, men om det bare er at du smiler mer enn du tenker at du “burde” så er ikke jeg så sikker på at jeg vil kalle det falskt. For hvis du er ærlig ellers om hvordan du har det utenom selve ansikitstrykket så vil jeg ikke kalle det falskt. Poenget mitt er: Hvis du er helt ærlig på hvordan du har det muntlig, så mener jeg det ikke er like farlig om kroppspråket ikke helt “matcher” det du snakker om. Skjønner?
Altså, kroppen er jo ganske rar sånn sett. Det er mange som foreksempel har fått latterkrampe i en veldig trist begravelse også. Kroppen generellt utsetter oss for så mange ufrivilligheter under enkelte situasjoner.
De jeg sikter til i dette innlegget er heller de som prøver med vilje å smile og fake hvordan de har det samtidig som de også sier at de har det fantastisk. Skjønner? 🙂
Ja, nå forstod jeg hva du mente 😉