De psykiske vampyrer
Tenk deg hvis du kunne leve et komplett lykkelig liv.
Et liv uten en eneste gnist av smerte og elendighet.
Et 100% rent liv vil aldri finne sted, noen gang.
Men det finnes en formel for alt, også for lykke.
For å oppnå noe må man ofre noe.
I en kald kynisk verden nytter det ikke med snillisme,
naivitet, godhet og tilgivelse.
Man må kunne dumpe noen på veien.
Man må ofte handle noe egoistisk.
Ikke bestandig ta hensyn til de rundt.
Man må også tenke på seg selv.
Noen hoder må rulle på veien.
Det handler ikke om å dra andre ned.
Men å holde seg selv oppe.
Finne de få som virkelig gir deg noe.
De veldig få fuglene som synger renest.
La så de andre fly av sted,
De trenger du ikke.
Fall heller ikke fullstendig for din kalde hånd.
Det handler om å variere mellom varmt og kaldt.
Ikke la den ene bekke over for den andre.
Det gjelder begge veier.
For å kunne ende opp som jernkjempen
kan man ikke velge mellom is og flammer.
For å lage et sverd av stål trengs det begge deler.
Slik er livet.
Det handler om erfaringer.
Det handler om handlinger.
Det handler om en livsviktig steinhånd,
men også en ustrakt hånd,
selvfølgelig for de få som fortjener den.
Strekker du armen ut til de psykiske vampyrer,
ja, så fortjener du armen din kappet av.
Da fortjener du din energi utsugd.
Og din sjel fortapt for all tid.
