Sjelden at jeg leser nettaviser eller nyheter generelt, og enda sjeldnere blogger jeg i ettertid om ting jeg leser.
I går døde 58 år gamle Tony Nicklinson med ordene “Farvel verden, tiden er inne”.
Ikke før i dag hadde jeg hørt om fyren. Men saken jeg nettopp leste i vg-nett satte meg i tillegg på noen tanker som ikke har med aktiv dødshjelp å gjøre i den forstand, skal komme tilbake til poenget litt lengre ned.
Nicklinson har i lengre tid kjempet en kamp om å få aktiv dødshjelp.
“Jeg er trist over at retten ønsker å fordømme meg til et liv med økende uverdighet og lidelse”, har han sagt til BBC News.
Han har drevet en aktiv kampanje for å få sitt ønske om å dø i oppfyllelse, og har over 50 000 følgere på Twitter-profilen.
Tony var lam og kunne kun kommunisere med andre via øyelokkene.
For en ukes tid siden sa retten nei til å gi han det han ønsket, noe som resulterte i at han bestemte seg for å sulte seg.
Nå har han endelig fått fred, og er et mye bedre sted enn vår ondskapsfulle og smertefulle verden.
Aktiv dødshjelp er at man får hjelp av leger til å dø av foreksempel en enkel sprøyte, og passiv dødshjelp som er det eneste form for “henrettelser” vi har i Norge er at legen kan ta vekk maskiner som holder pasienter i livet.
Så kommer jeg til poenget.
Se litt skrått på det, hvor ironisk er det ikke at en del menneskeskjebner som på død og liv vil dø, og som faktisk veldig forståelig ønsker det, ikke får det. Mens derimot i en del steder så kan en pur jævlig drittsekk som fortjener å råtne langsomt være så heldig å i verste fall bli henrettet veldig fort og attpåtil smertefritt!
Jeg synes det er slike saker som virkelig inspirerer, og som setter en viss irritasjon i meg i kok. Jeg er for aktiv dødshjelp for de som absolutt ønsker det. Men da skal det virkelig være ille, og nei da holder det ikke “bare” at kona har gått fra noen og at man har mistet jobben og gått konkurs og har kjærlighetssorg og depresjon og sånn. Man skal virkelig være syk og hjelpesløs, og i Tony er virkelig et av de få eksemplene som jeg faktisk syntes skulle fått den aktive dødshjelpen. For dette er en man som virkelig har lidd og fått det mye bedre om han raskere fikk det han ba om.
Hvorfor skal gode mennesker som har det veldig jævlig være tvunget til å leve og få det verre og verre ettersom tiden går fordi det ikke finnes noe annen hjelp eller kur mot smerten, mens onde, onde mennesker får unnslippe smerte ved en sjapp henrettelse?
Til slutt vil jeg sitere Hotel Cæsar-dronningen Astrid Anker-Hansen: Et hvert menneske må få bestemme over sitt eget liv!
Vi reblogges!
Vel, vet mange hater meg for meningene mine, men jeg er også mot aktiv dødshjelp.
Hvorfor finner du her: http://replica91.blogg.no/1320094182_aktiv_ddshjelp_for_el.html
Jeg synes ikke det kan være noen som bestemmer om hvem som “får lov til” å dø, og hvem som ikke får det.
Må få tilføye at jeg skjønner godt tankegangen til de som er for også.. Men det er bare ikke meg og være for noe sånt.
Også er jeg imot henrettelser såklart!
Den frie verden vi lever i er ikke så fri….Vi bestemmer ikke over vårt eget liv!! Som du selv nevnte her,JA til aktiv dødshjelp hvis det er virkelig ille 🙂
Heh, jeg husker faktisk at vi har snakket sammen såvidt på nettby en gang i tiden! Kjente deg igjen ut fra bilder, men trodde helt til nå at du var en annen person – så via et søk fant jeg ut at jammen var du han jeg erindret at jeg hadde sett tidligere på nettet 🙂 Artig.
Uansett, uavhengig av dét – jeg ville bare si, etter å ha lest innleggene dine der du beskriver hverdagen og livet ditt, hvordan du misliker tilværelsen og hvordan du egentlig ville hatt det, men ikke har det: dersom du har behov for å snakke med noen, enten sporadisk eller jevnlig, så hører jeg gjerne på deg. Er en jente like gammel som deg, og har ifølge visse fagfolk også AS, dog det som kjent utarter seg forskjellig mellom kjønn samt selvfølgelig de vanlige individuelle forskjeller. Jeg har gjennomgått mange år i samme spor som du beskriver at du fortsatt er i, og ble egentlig bare “reddet” ut av det ved tilfeldigheter. På mange måter har jeg rett og slett bare ‘trent meg opp’ til å bli mer normal enn jeg var før jeg brøt ut av mønsteret. Det sitter selvsagt noe igjen, jeg er jo på sett og vis programmert slik, men jeg har det i hvert fall mye bedre nå enn før. Du virker så snill, god og forståelsesfull, at jeg virkelig ønsker du skal få oppfylt dine ønsker i livet, det fortjener du. Som sagt, vil du snakke, bare si det, så finner vi en kanal!
mvh “meg” :))
Meg: Heihei du mystiske spøkelse fra fortiden min som jeg ikke vet hvem er!
Skal absolutt ikke nekte for at du vekket en viss nysjerrighet i meg nå.
Jeg har noen meninger om hvem som kan sitte bak denne meldingen, altså hvem DU er, for det er noen fra Nettby-livet mitt som jeg ikke har hatt kontakt med på ulovlig lang stund.
Kan du tenke deg å sende meg en melding et sted? Har du foreksempel blogg, så kanskje du kan legge meg til som venn og sende meg privat melding. Eller nesten mye bedre; Legg meg til på facebook? 🙂 Aylar Von Kuklinski finner du meg som!
Har du verken facebook eller blogg-profil, gi meg et nytt tegn som en kommentar et sted på bloggen!
Det var ikke så lett å kontakte deg på FB – du har ingen “message”-knapp tilgjengelig 🙂 Vil du ordne på det, så kan jeg nå deg der? Har nok ingen blogg, dessverre.
Meg: Får du ikke sendt venneforespørsel heller? 🙁
Jeg er helt for aktiv dødshjelp, så lenge vedkommede som ønsker det kommer med det ønsket på et stadie i livet han el hun anses som frisk. Psykisk altså. Jeg synes man selv skal få velge dette, det er ikke drap eller andres avgjørelse selv om noen gjør det for deg. Hvis de vil avslutte alt og unngå et langt og kanskje uverdig liv, så må de da få lov til det. At vi friske, oppegående mennesker skal nekte de det er ikke rettferdig det heller. Hadde jeg blitt helt grønnsak etter f.eks en bilulykke, så ville jeg at mine nærmeste heller avsluttet det hele. Hvorfor ligge i 20 år på sykehus eller hjem og bare eksistere? Hva slags “liv” er det? Hvem vil unne sine nærmeste all den påkjenningen og den økonomiske belastningen? Jeg har sagt det til familien flere ganger at skulle det gå så ille så skal de ikke gjøre alt i sin makt for å holde meg i live. Kan de dra ut ledningen, så gjør det.
Og henrettelser er jeg fullstendig imot, for det er alt for enkelt. Jeg synes de heller kan sitte inne i fengslene og råtne bort livet sitt istedet for å bare dø og være ferdig med det. Å sitte innesperret dag etter dag etter dag hele tiden og vite at man aldri skal noe sted er jo verre enn å bare lukke øynene og slippe alt sammen. Slippe hatet fra samfunnet, evt fra innsatte (spørs hva man har gjort), slippe å vite at man aldri blir fri igjen, slippe alt ansvar, rett og slett.
Joda, jeg kan sende deg en forespørsel 🙂 Tenkte bare at du sikkert får flere slike daglig, så da ville det bli vanskelig for deg å finne ut hvem jeg er av dem, når jeg ikke kontaktet deg på forhånd. Men jeg sender deg en, og så får du en PM så fort jeg har deg i listen?