fullstendigkaos – Poltergeist II - The Other Side (1986)

Hvilken skrekkfilm-fanatiker har vel ikke sett og hørt om Poltergeist-trilogien?
I Poltergeist II er de fra den andre siden igjen ute etter den lille jenta Carol Ann. Siden forrige film har den idylliske familien flyttet inn til Carol Anne sin bestemor. Carol Anne er sterkt knyttet til sin bestemor (spilt av Geraldine Fitzgerald), og under en samtale finner de ut at de har noen helt spessielle evner felles. Som også Carol Anne sin mor har. De har alle evnen til å se inn i fremtiden.

En sen natt går snille, søte og uskyldige Carole Anne bort til sin hvilende bestemor, og kysser henne god natt. Da hun går på rommet sitt ringer leketelefonen hennes, og det er bestemoren på den andre enden. Carole Anne ønsker bestemoren god natt og legger seg for å sove. Da Carole Anne og broren Robbie (spilt av Oliver Robins) står opp neste morgen finner de foreldrene holde rundt hverandre, mens moren gråter og må fortelle barna at bestemoren dessverre har gått bort i løpet av natta.

Carole Anne tar dette veldig rolig, og sier at det går bra.
Hittil kan dette virke som en veldig trist film, og Poltergeist-filmene er på flere måter nesten mer triste enn skumle, da musikken i filmen er veldig emosjonell og følelsesrørende. Men den kan også virke noe nifs, og den har sine nifse sider.

Da predikanten Henry Kane (spilt av Julian Beck(døde året før filmen hadde premiere)) dukker opp blir lille Carole skremt fra første sekund. Det viser seg tidlig at Henry Kane ikke er en snill gammel mann som liker å snakke med folk, slik han gir inntrykk for. Sannheten er at han forakter familiens kjærlighet til hverandre, og akter å gjøre det han kan for å skremme, og splitte idyllen.
Samtidlig som familien stifter ufrivillig bekjentskap til Henry Kane, blir de også kjent med den langt mer hyggelige og snillere indianeren Taylor (spilt av Will Sampson(som døde året ETTER filmen hadde premiere..)). Taylor er en riktignok en snodig mann, og det er lov å være skeptisk til han også, men det viser seg at han slettes ikke er noe ond, han vil heller hjelpe, og det får han heldigvis lov og godkjennelse til.

Filmen blir på enkelte scener noe skremmende for de minste, men for de mer voksne så er kan det ikke falle meg at denne filmen er veldig skummel. Effektene i filmen er noe oldschool, men samtidlig underholdende. Spessielt en viss tannregulering-scene, er faktisk noe unik, selv om den ble laget på midten av 80-tallet.

Til tross for at filmen spiller på mange foreldres frykt om å miste noen av barna, så er dette likevel en snill film, sammenlignet med mange andre. Uten å røpe for mye, går det langt bedre med Carole Anne-karakteren enn det dessverre til slutt gjorde med skuespilleren Heather O`Rourke som døde som 12-åring etter at Poltergeist III ble ferdig. (Skal se film 3 i løpet av kvelden, så dere får vite mer om den da).

Alt i alt er Poltergeist II en grøsser for familien. Kanskje ikke for de absolutt minste, men jeg tror at de fleste over 11 år og oppover skal klare å se denne filmen, så lenge de har noen voksne i nærheten i alle fall.

Jeg klarer ikke helt å legge fra meg det faktumet at lille Heather O`Rourke i virkeligheten forlot verden i 1988 som 13-åring, noe jeg klarte å få med meg på en nettside nå nettopp, og jeg kan vel si at jeg med akkurat det oppe i hodet gruer meg litt til å se den siste filmen med henne nå som jeg vet akkurat dette.

Men ja, nå er det fortsatt Poltergeist II jeg skal anmelde…
Musikken er emosjonell, vakker og veldig nydelig. Skuespillerne leverer, og det eneste som egentlig slår litt nedover er at enkelte av effektene blir for overdrevne, det blir rett og slett litt for mye av det gode når det kommer til enkelte av spessial-effektene på slutten.

Terning skal rulles på slutten.

Terningkast