Heeeyaaaa.
Mitt navn er Aylar Von Kuklinski, jeg er 20 år, jomfru, alltid vært singel, og nei, dette er ingen kontaktannonse.
Sitter og hører på “11 år uten kvinnfolk” med Vazelina, og da fikk jeg ideen om å skrive dette her.
Flott sang forresten…
Men seriøst, hvorfor er så mange så deprimert fordi man ikke har en samboer, livspartner, kjæreste, elsker eller lignende? Jeg har vært forelsket veldig mange ganger, og dessverre bare i flotte mennesker som aldri har hatt samme følsene tilbake, det stinker…
Spessielt sliter jeg med sjalusi, tanken på at den jeg forelsker meg i skal bli sammen med noen andre, ja, for det er det som er sjalusi. I fjor var jeg veldig forelsket i en venninne av meg (som jeg ikke har noe særlig kontakt med lenger), og jeg plagdes veldig mye med mareritter om at hun elsket med 2-3-4-5 menn samtidlig eller med noen venninner, kort sagt, hadde en del veldig syke drømmer, som ødela mye av dagene etterpå…
Jeg sltier veldig med sjalusi, og blir dessverre veldig lett forelsket og glad i noen, når jeg først blir det.
Men ok, damdamdamdidomdomdidumdadøm!
Da har jeg fått sagt det, jeg sliter med sjalusi som fort fører til depresjon og slik, og nå har jeg en plan om å fortsette videre på dette fantastiske innlegget.
Når det er sagt, så savner jeg ikke å ha en kjæreste, hvordan kan jeg savne noe jeg ikke har hatt?
Ok, men seriøst, jeg bryr meg ikke så veldig mye om å ha en kjæreste eller noe sånt, jeg har noen veldig gode venner jeg, som jeg IKKE VIL MISTE.
Er nok kanskje en av grunnene til at jeg fortsatt alltid har vært singel, og aldri kysset, hatt sex eller noe slik.
For hver gang jeg liker et menneske veldig godt, så ender det heller med at jeg blir god venn med vedkommende, og i frykt for å miste hun/han så gjør jeg alt for å holde best mulig på vennskapet, og er da livredd for å miste den personen jeg har blitt utrolig glad i med foreksempel et forhold, eller noe sexuelt.
Et vennlig kyss på kinnet, eller på munn gjør ikke noe, så lenge det ikke er for langt. Syns faktisk at venner uansett kjønn kan kysse hverandre på munn jeg uansett følser. Men man skal ikke knulle vennene sine, synes jeg.
Venner står foralltid (så lenge de ikke har falsk-syndromet som viser seg etterhvert), mens kjærester kommer…. Og går! (haha, ikke tenk så grisete)
Jeg har aldri vært sammen med noen, men jeg har veldig flotte, ikke-sexuelle vennskap med gode venner av begge kjønn. Så lenge jeg får holde de kjempegode vennene mine (som er flest jenter faktisk :p) så er ikke jeg interessert i noen kjærester, et ligg, klining eller noe.
Hadde vært fint å opplevd et flott og langvarig forhold en gang, det sier jeg ikke nei til. Men, likevel så syns jeg ekte vennskap er best! 🙂 <3
God søndagettermiddag alle sammen.
VI BLOGGES!
god søndagsettermiddag til deg også 🙂 Det å ha gode venner er MYE viktigere enn en kjæreste! 🙂
Ekte venner vil alltid være der, uansett hva som skjer.. Dessverre gjelder ikke det alltid hvis en forhold går i oppløsning… Det er trist egentlig, for hvis man har delt livet, bodd sammen, ledd sammen, gråte sammen, hatt sex sammen, ja, alt det der- hvorfor skal det være så vanskelig å beholde vennskapet etter et brudd. Noe må det jo likevel finnes etter et brudd, man har jo blitt venner på veien??
Skal si meg enig i at det kan være dumt å hoppe til sengs, eller ta seg en tur på kjøkkenbordet, sammen med en god venn, det kan brått utvikle seg til noe dumt, men på den andre siden så kan det også være en grei ting 😉
Så lenge begge er inneforstått med at det kun handler om sex, og at ingen har følelser for hverandre, så er det som regel ikke et problem 😉 Venner stiller opp for hverandre uansett, og er man kåt, ja, da er man kåt 😉 Etter min mening er det da bedre å hoppe i sengs med en kompis, enn å dra på byen for å finne seg et onenightstand 😛
Elin Slåen: Helt enig med alt du skrever (SKRIVERRRRR, hehe).
Som du sier, er man kåt som er man kåt, og enig med deg at det er bedre å ha sex med en venn fremfor en fremmed på byen.
Synd ikke alle har samme tankeganger som deg der, egentlig. Mye fred på jord kunne vært berget lettere da! 🙂
Gode venner vil alltid være der : )
Enig at det er en fordel av å være singel! 🙂 men liker ikke ensomheten, nå er jeg lykkelig forlovet og kunne ikke ha hatt det bedre 🙂 men syntes at singellivet var utrolig også forsåvidt 🙂
Du er modig, som skriver så ærlig^^ Det er jo faktisk noe å være stolt over og! Alt for mange gutter ligger med hvem som helst, og misster jomfrudommen sin med jenter de ikke burde ha gjort det med fordi de var desperate.
Og ikke for å høres klisje ut men : Den som venter, venter ikke forjeves. Du finner deg ei jente som liker deg tilbake^^
Singellivet er utrolig chill og uansett!
Og det med sjalusi : nøkkelen ligger i å innse hvor kul du er som person og at du ikke skal føle at den du liker/er kjæreste med skal velge noen andre over deg.
Jeg tror det har mye med selvtillit å gjøre
Sjalusi er noe dritt! Blir fort sjalu selv, å det kan ødelegge masse.. :/
Enig med mye av det du skriver. For å være ærlig har jeg faktisk gjort det med to av vennene mine. Han ene er jeg ikke venn med lenger. For jeg var egentlig ute etter et forhold med han enn vennskap. Og når vi hadde hatt sex, så fortalte han meg at han likte meg. Og vi forsatte, men etter hvert fant jeg ut at han hadde brukt meg. For plutselig sa han at vi ikke kunne bli sammen, for det kunne ødelegge forholdet. Men det hadde allerede blitt ødelagt.
Har gjort det med en annen venn også, men nå er det egentlig bare et pinlig vennskap vi har.
Eksen min og jeg er forsatt venner vi. Vi var sammen i nesten 3 år, bodde så og si sammen. Vi er forsatt gode venner. Er kanskje fordi jeg og han hadde et forhold som vi fortalte det meste til hverandre. Et slags kjæreste-vennskaps forhold. Vi er forsatt like glade i hverandre også. Uansett vi kan faktisk krangle en del. Hehe
Å sjalusi greiene kommer du sikkert til å overvinne en dag. Jeg blir forsatt noen ganger sjalu, men holder det tilbake så mye jeg kan =)
Ha en fin uke^^